Jan Erik Bergfjords science fiction-roman Cinnabar One har nettopp utkommet. Handlingen spenner over et tidsrom på knapt 725000 år. Den utspiller seg dels på planeten Aldanrey i Barnards Star-systemet nesten 6 lysår fra vår sol, dels forskjellige steder på jorden og på Mars i fortid og nær fremtid. Boken er oppsiktsvekkende spennende, og fortjener en stor leserkrets.
Militsen hadde sikret romskipet, og ingen ville senere tro dem når de fortalte om det. Professor Fiona Conway hadde sikret seg det største møterommet ved høyskolen, og gitt skolepolitiet ordre om å forhindre at noen nærmet seg før hun låste døra. Så begynte hun å intervjue romvesenene.
Surklut og Iianea så forvirret på hverandre. Dette var langt bortenfor situasjonene beskrevet i håndboka, og Surklut var inderlig glad for at Iianeas høyere rang innebar at det var den som tok beslutningene.
Jan Erik Bergfjord (f. 1970) fra Øygarden utenfor Bergen har nylig utgitt sin første science fiction-roman «Cinnabar One». Nye NOVA bringer her de første kapitlene. Romanen er utgitt både som e-bok og på papir, og kan bestilles fra enhver bokhandler.
Borgermester Bradley var ikke i godt humør. Her gjorde han alt i sin makt for å bringe velgerne inn i det 21. århundre. Og hva fikk han tilbake? At de lokale småkjeltringene prøvde å sette opp et bordell under Regnbuefestivalen. Hans regnbuefestival! Et bordell til eller fra gjorde egentlig ikke himla mye forskjell.
«I rommet hadde ikke Orlow hatt noen følelse av å falle, men idet han som en rakett stupte ned i Uranus’ atmosfære ble han tatt av en plutselig følelse av svimmelhet. «Nå er jeg ferdig,» tenkte han. Sekundene som fulgte, hvor romdrakten hurtig ble varmet opp av friksjonen mot atmosfæren, opplevde Orlow subjektivt som et langt minutt hvor han tenkte på det han hadde fått gjort i livet…» En gnistrende rom-fortelling av Ingar Knudtsen jr.
Etter å ha surklet mot lysshowet en stund, kom Surklut til seg selv igjen.
Vi befinner oss i en tenkt fremtid (eller flere tenkte fremtider) der romfart er vanlig, og menneskene har kolonisert deler av solsystemet og de nærmeste stjernene. Man har for lengst støtt på og til en viss grad lært å omgås utenomjordiske livsformer, og samspillet mellom vidt forskjellige vesener er et sentralt motiv.
Det stred mot alle Tommys instinkter å la lillesøster styre showet. Oppsiden var at Dennis neppe kom til å vri om nakken på ham så lenge hun svinset rundt.
Surkluts leir ville nok strøket til speidereksamen, men det var det beste den kunne få til. Særlig siden batteriene på overlevelsesdrakten hadde gått tomme. Surklut lurte litt på hvorfor kapteinen i det hele tatt hadde lastet så mye ubrukelig skrot inn i skipet. Defekt utstyr var verre enn mangel på utstyr, men det var det fryktelig lite å gjøre med akkurat nå.
