
Novellen ble første gang trykket i Science Fiction Magasinet nr. 3-4 1972, da med pseudonymet Jonas Waal oppgitt som forfatter. Illustrert av forfatteren, ingen ringere enn norsk fabelprosas grand old man Thore Hansen.
«Hvis alle som bebor Universet skulle ta trøbbelet med å prøve å lære språket på denne lille kloden, så lurer jeg på hvilket språk du tenker på? Hvilket språk kunne de kommunisere med dere alle på? Denne lille planeten har vel tusener av språk og ingen av dem kan forstås av de logiske hjernene i Verdensrommet.» Lær om The Language of Space.
Tvers over dalen, fra fjell til fjell, hadde menneskene strukket et kolossalt nett av fyrverkeri. Tre kilometer langt og fem bredt. Fra knutene i nettet skulle store raketthjul spinne mot himmelen i alle netters lysfantasi. Ungene trykket allerede nesene mot stuevinduene for å se, engstelige for ikke å oppleve noe de voksne hadde snakket om hele året.
Etter å ha lest antologien er inntrykket mitt at bidragsyterne har lykkes i å tegne et mangfoldig, nyansert og til tider dypt bilde av ondskap. Jeg fikk som oftest ikke mer sympati eller empati for ondskapens aktører, men historiene utfordrer forestillingen om et monotont, reaksjonært monster som liksom er underkastet en eller annen iboende og automatisk, utilgivelig og selvutslettende naturkraft inni seg.
«Blindpassasjer» så dagens lys som TV-manus, utviklet i etterkant av forfatterduoens suksess med krimserien Helmer & Sigurdson tidlig på 1970-tallet. Til nå foreligger det materiale til to fjernsynsserier og fire hørespill om Marco Polo-skipets intergalaktiske eventyr. Manusene til disse er samlet i boken «Marco Polos nye eventyr» som utkom i Lanterne science fiction i 1980.
I 2010 kom Gerd Karin Omdal ut med en bok om hovedsakelig nordisk fantastisk litteratur. På den tiden var hun en stipendiat som også skrev doktorgradsavhandling om gotisk drama i Storbritannia på 1700-tallet, men nå jobber hun som universitetslektor i nordisk litteratur på NTNU. Dette er en populærvitenskapelig bok om fantastisk litteratur i et funksjonsanalytisk perspektiv.
Denne gangen hadde de ikke danset før du tok ilden, slik som den avdøde sjamanen hadde krevd av dem. Likevel hadde det gått bra. Ingen vred ildgud hadde straffet dem for at de ikke danset. Men fortsatt kunne gudene straffe deg. De kunne straffe deg med en pike. Fikk du et pikebarn nå, måtte du sette henne ut i skogen, eller slå henne i hjel med det samme. Snart vil du sulte og nok en pike er en straff fra gudene.