Novelle av Trond Buland: “Jøss, lenge siden sist!”

 

Trond Buland (f. 1958) bor på Ranheim, og er samfunnsforsker ved NTNU. Han har publisert noveller i antologier, tidsskrifter, aviser og fanziner, og ble raskt populær blant leserne. Han debuterte i bokform med novellesamlingen S-O-S Jupiter i 1985, og fulgte opp med Den lange drømmen (1992). I 2005 utkom hans roman Ild fra ukjent sted som en pdf-fil som kan lastes ned fra forfatterens hjemmeside: http://forfatter.net/buland/boker/ Vi er stolte over å kunne publisere hans noveller i Nye NOVA!

 

 

Neimen hei, er det du?! Jaggu et sjeldent syn! Må da være ti år siden sist? Elleve? Tolv! Jøss som tida går? Var i 10 var det ikke? Blir jo tretten år nå det?!

Hæh, sett på maken, hadde aldri trodd … Men slå deg ned, slå deg ned! Ledig her vet du, god plass, sitter bare og filosoferer litt i pilsen min jeg … slå deg ned … Hæ hæ, tenke seg til …

Står til med den karen, da? Hvor har du holdt hus? Flytta til Østlandet, du? Drammen, var det ikke? Tønsberg, ja … Fint sted det, vel?

Kjerring og unger nå vel? Tøffel, hæh?! Hæ hæ? Bare tuller jeg, vet du! Bra saker! Oslofjorden og greier?! Mye bedre vær også, på Østlandet.

Jeg? Jeg har det helt topp jeg, vet du! Kunne ikke hatt det bedre, bor borte i gata her fortsatt, hæ hæ, ja da, samme gamle loftsrommet, greit med kort vei til puben vet du, når en blir tørst. Helt konge, jeg, vet du!

Jobber beinhardt med å gjøre minst mulig, vet du! Hæ hæ! Puben er jo den samme gamle også, selv om den gamle gjengen er borte …

Nei da, ingen av dem som henger rundt her lenger, bortsett fra meg. Du vet hvordan det er? Ja, du forsvant jo du også. Alle dro, jo. Tre små kinesere hadde en sang om det, hadde de ikke? At alle dro til Oslo og ingen ble igjen. Ble sånn med gjengen her også, vet du … Vokste opp, kanskje? Fant seg andre jaktmarker?

Nei, jeg kom meg aldri videre, jeg. Hadde vel ikke lyst. Ble vel aldri voksen, vet du? Kanskje jeg ikke kler så godt å være voksen heller. Kan du se for deg meg med slips, kanskje? Og stresskoffert og dress? Nei, ikke akkurat? Passer liksom litt bedre inn her jeg?

Gutta? Gjengen? Nja, nei, jeg vet ikke jeg, noen bor vel her i byen ennå, men er borte likevel.

Jørgen er dau forresten, kræsja med sykkel’n for fem år siden, rett i et tre, ute på Ranheim et sted, dau på stedet, helt knust vet du, både sykkel’n og han. Også sånn som han styra og sto i med den gamle Honda’n, pussa og mekka. Må ha vært byens fineste sykkel? Men kræsja, det gjorde han, uansett.

Dau … Som ei sild. Noen mumla noe om at han hadde fått hjelp, noe om en bil, at han ble pressa av veien … Sikkert bare paranoid tullprat, Jørgen var bare en liten fisk, ingen som ville kverke ham? Noen småkontakter med mafiaen, helt harmløst tull egentlig, handla litt med tobakk etter forbudet. Ikke noe alvorlige greier, vet du? Skikkelig gutt i grunnen, Jørgen.

Nei da, bare paranoid tullprat å si at noen tok ham! Men hva var det du pleide å si; det kan hende at du er forfulgt selv om du er paranoid? Hæ hæ! Den var god, husker du sa det, hæ hæ hæ. Nei, skål da du! Innmari godt med øl, nå som før!

Bjørg? Nei, vet ikke hvor hun bor lenger … Greide jo å kutte ut Tore omsider, vet du. På høy tid, spør du meg, han var jo en drittsekk mot henne. Drittsekk de lux!

Nei, han slo henne vel ikke, men psykisk var han en drittsekk. Og omsider fikk hun vel nok og bare dro. Han tørna litt da, vet du.. Ble brutal, og ikke bare i kjeften.

Grisebanka en fyr på Nordre ei natt, helt uten grunn var det visst, kjente ikke fyren en gang?! Satt inne ei stund for det, og var sjølsagt enda et hakk verre da han kom ut.

Så prøvde han å rane en 7-11, vet du, avsagd hagle og greier, ble noe skyting og dritt, håpløst opplegg, en fyr daua visst av skadene ei stund etterpå. Tror ikke det var Tore som skjøt, en av kompisene hans sto for DET, tror jeg. Men nå sitter i alle fall Tore inne, tror han fikk ti år, jeg, for væpnet ran, vet du. Hørte rykter om at han soner på Tunga, så da er’n jo i byen på en måte, hæ hæ, men jeg vet ikke om det stemmer.

Men nei, Bjørg vet jeg ikke hvor er, vet du? Du hadde et godt øye til henne, du? Ikke sant? Fin jente, Bjørg. Smart. Alt for smart for Tore. Vet ikke hvor hun er nå. Noen som sa at hun hadde gifta seg og fått unger. Håper at hun har det bra. Men Tore sitter inne … Sånn kan det gå.

Hun dro meg med på konsert en gang, Bjørg … Noen greier med et kor fra Oslo, Scola Cantorum eller noe slikt tror jeg de het, ikke min stil i det hele tatt, men nydelig var det. Kirkemusikk eller noe sånne sakrale greier i alle fall.

Husker dirigenten; hun var som en engel, vakker, og sterk som en djevel, ei lysheks av et kvinnfolk var hun, med langt, honningfarget hår. Drømte om henne lenge etterpå, den dirigentdama, den lysengelen som trylla med musikk …

Nei, jeg har holdt meg unna loven. OK da, du kjenner meg, kjente meg i alle fall, vet at jeg tulla litt, men aldri noe alvorlig, og ble aldri tatt. Ingen ting noen kunne bevise. ikke noe alvorlig i alle fall.

Ok, den ene gangen, men da slapp jeg lett. Har prøvd å stramme meg opp, følge den smale vei, vet du. Og holdt meg unna dop hele tida, etter den ulykka. Røyker ikke tobakk en gang. Bare øl for meg nå. Ikke noe tull med meg nå. Blitt for gammel også.

Holder meg unna bråk, ja da. Holdt meg unna kjerring og unger også, ja da. Lettest det, på en måte. Ikke akkurat byens mest attraktive ungkar, vet du, hæ hæ.

Kåre? Pussig at du sier det, så Kåre for et par uker siden, ute på Obs! Kjerring og et par halvstore unger på slep.

Nei, han så ikke meg. Kjente meg kanskje ikke igjen. Enda jeg gikk rett forbi dem mens de drev og pakka ting inn i bagasjerommet på en gammel Ford. Så rett på meg. Men tida går, vet du, og vi forandrer oss. Ikke så rart, mange år vet du …

Var jo så god med bil, vet du, drev og mekka hele tida, så han fikk seg jobb hos en bilopphugger, ute i Melhus eller noe? Tror det var en kompis av ham, en som var med i Hells Angels i gamle dager, som fiksa jobben for ham. Skikkelig jobb, skjønner du, ikke noe snusk i det hele tatt. Og da blir det jo ikke tid til å sitte og drikke øl med kompisene på puben lenger, heller …

Jo da, har hatt jobb jeg også. Flere, faktisk, både på lager og som bybud, kjørte rundt i liten varebil i over ett år. Men så røyk førerkortet. Dagen derpå-fylla er farlig, vet du … Og dermed røyk jobben også.

Og i det siste har det vært litt stramt. Trange tider, vet du, og denne helvetes skuldra, ble aldri helt god etter den ulykka, ikke alle jobber jeg greier heller vet du. Og jeg har jo ikke all verden av utdanning heller. Livets skole er jo bra den, men de endelige eksamenspapirene kommer liksom så sent. Ikke trenger en så mye jobb heller, når avgangseksamen er avlagt. Skjønner hva jeg mener? Hæ hæ hæ.

Men noen strøjobber blir det da, sånn innimellom, såpass at jeg klarer meg, sammen med trygda. Lider ingen nød. Nei da, alt for mange som har det tyngre enn meg, vet du, som sliter mer …

Knut? Du husker Knut altså? Var jo bare guttungen, han, egentlig. Alt for glad i uniformer og action og slikt, så han endte opp med å verve seg, må ha vært bare noen år etter at du dro.

Telemark bataljon og greier, stolt som en hane da han var heime på perm i full uniform, vet du. Endte opp midt i suppa i Afghanistan og Pakistan. Sikkert grisete greier, og ikke som på film i det hele tatt? Det jeg har hørt …

Du vet, ikke noe sted jeg har lyst til å besøke, ikke nå en gang … Må ha vært et helvete for gutta i bataljonen?

Uansett så traff jeg Knut like etter at han var dimittert, her på puben forresten. Snakka masse om å verve seg igjen, for en av disse private hærene, vaktselskapene som de kaller seg, hæ hæ hæ, ikke akkurat Securitas, nei … Men så er jo ikke Securitas akkurat Securitas lenger heller, hva? Eller Falken?

Han snakka masse om Afrika og nedover der, at det var masse action og penger å hente der, Rwanda og Zimbabwe og greier … Men tror det var bare løst prat, vet du … Tror ingen av disse proffene ville hatt ham lenger, han så ut som et vrak, vet du … Drita full, skalv på hendene, så redd ut, skvatt til ved den minste brå lyd, ja du vet, så ikke god ut i det hele tatt. Tror han gikk på litt forskjellig?

Gikk jo galt også. Tror han var innlagt ei stund, før han flytta heim til faren sin, eller noe. Ja, du leste kanskje om hvordan det gikk til slutt? Jo da, det var Knut som sprengte seg selv og to andre i lufta på sosialkontoret inne på Verdalsøra. Noe med noe krangel om trygd, noen penger han mente han skulle ha, krangla med dem i ett år før det klikka, liksom.

Du husker ikke det? Leste ikke om det? Nei, det ble vel lagt litt lokk på det, avisene fikk vel ikke skrive om det. Noen likte ikke at man sa så mye om det som skjedde etterpå, med veteranene fra Pakistan-krigen. Regjeringa, vet du, Samlingsregjeringa, likte ikke at noen tulla med det de drev med der borte, ville ikke ha noe skriving om daue folk og slikt.

Men jeg tror det må ha vært stygt. Skal noe til å få en fyr til å pakke kroppen full av dynamitt og tenne på? Skal tru hvor mange som har blitt drept i denne helvetes krigen mot terror nå? Lurer på om noen vet det? Tar det aldri slutt, tro?

Nei, skål du! Vi tar oss en til, ikke sant?! Ingen vits i å sitte her og deppe og sutre over at verden er hard og hardere skal det bli. Noen klarer seg bestandig. Som du og jeg, ikke sant?

Nei, nei, jeg kan da betale for ølen min sjøl, er da ikke blakk, vet du, har da penger nok til min egen øl! Men ja, ja, takk skal du ha, for gammelt vennskaps skyld, lenge siden sist ikke sant, tolv år, er det? Tretten? Herregud, som tida flyr … Men da skal jeg spandere den neste, ok?!

Husker du Ali altså? Store vesle Ali fra Hommelvika, med DEN barten, og DET draget på damene?! Alltid damer som sverma rundt ham, som fluer rundt sukkerskåla.

Også Ali som var homo! Hæ hæ hæ. Vi pleide å le av det, husker du, det enorme draget han hadde. men egentlig så syntes han visst at det var litt plagsomt?! Hæ hæ. Snill, Ali, snill som dagen var lang, stilte alltid opp for kompisene, uansett hva slags hudfarge de hadde, samme hva det var de trengte hjelp med. Kan ikke si DET om alle akkurat?!

Kjernekar! Sa alltid det, jeg, at Ali var en kjernekar. Hadde aldri noe imot araberne. Mye fine folk blant dem! Syntes jeg i alle fall.

Nei, Ali, han ble vel bare borte sammen med de andre, da de tok alle araberne, vet du? Tok vel vietnameserne også, samtidig? Gjorde de ikke? Husker ikke helt, jeg? Deporterte dem, sendte dem ut av landet eller hva de nå gjorde. Sende dem heim dit de kom fra, sa Samlingsregjeringa.

For noe tull, da måtte de jo ha sendt Ali til Hommelvika? Var jo der han kom fra. Der han ble født. Må ha vært et helvete for ham, hvis de sendte ham til Irak eller hvor det nå var faren hans kom fra.

Liker visst ikke homser noe særlig, prestene som styrer der nede. Dødsstraff og greier. Har det til felles, prestene som styrer der og prestene som styrer her, hater homser alle sammen. Er visst en presteting, vet du? Men best å ikke tenke på Ali, ikke snakke om ham i alle fall, ikke spørre om det der. Blir minst trøbbel, da …

Var virkelig a sight for sore eyes å se deg komme inn døra der borte. Du har hørt den sangen? A Sight for Sore Eyes, Tom Waits, vet du. Hæ hæ … Pleide å spille mye Tom Waits her, husker du, han som drev stedet den gangen likte visst Tom Waits? Og gammal blues og rock’n’roll og greier.

Det var dager, det, gjengen … Mye moro vi hadde?! Skikkelig krem-folk, hele gjengen, en for alle, alle for en, ikke sant? Og bestandig her på puben. Kunne alltid regne med å finne noen av gjengen her hvis du stakk innom, i alle fall etter åtte. Var liksom stedet vårt, dette her.

OK fyr som driver puben nå også forresten? Grei kar, men ingen ting på krita. Greit nok det også. Han lar folk være i fred, og driver ikke å skal forandre hele tida, fornøyd med den puben han har. Hadde han begynt å skulle modernisere her, så måtte jeg ha funnet meg et annet sted. Passer ikke inn i noen slags modernisering jeg vet du?! Lar meg ikke modernisere, hæ hæ hæ!

Bra sted, fortsatt! Men jeg savner gjengen, ja. Gjør det …

Men skål a, du! Må ikke glemme å drikke, må ikke la ølet bli gammelt, vet du! Øl er ferskvare, hæ hæ hæ. Skål for gamle dager. Skål for Brattbakk, ja, du ser bildet henger der ennå. Harald Martin Brattbakk! Tidenes toppskårer i norsk fotball! For en type, med de frøken-føttene og syltynne leggene. Men for en spiller! Beste RBK’er etter Ivers, ingen tvil i min sjel, vet du! Husker du på Lerkendal, alle de gangene, hele gjengen var der, vet du?! Nei, skål for Rosenborg og Brattbakk, og for den gamle gjengen. Gamle dager …

Ser du han som sitter i hjørnet der borte forresten? Husker du ham? Han med det lange håret, han med ryggen mot veggen og papiravisa foran seg … Nei, han var liksom aldri en av oss, men han vanka mye her den gangen …

Ja, det er Frode, ja. Frode, vet du? Husker da ham? Ute og misjonerte hele tida, kommunist eller noe, RVer, var han ikke vara i bystyret ei stund også? Satt inne i nesten to år han. Politisk, ja du vet, “deltakelse i eller forbindelser til organisasjoner som fremmer terrorisme” og opprørsloven og slikt, ja du vet, hele pakka av unntakslover som kom etter Bristol. Da de forbød alle de organisasjonene, alle kommunistene og anarkistene og “terroristene” som de kalte det.

Tror de tok ham etter at noen brente et flagg i en ulovlig demonstrasjon. Prøvd å prate med ham et par ganger etter at han kom ut igjen, men han vil ikke si noe om det. Om tida inne, altså, eller om fortida heller. Sier i det hele tatt ingen ting.

Helt forandra på en måte, den storkjefta og skråsikre fyren har blitt en taus og forskremt liten tusseladd. Rart hva tida kan gjøre med folk, vet du? Folk forandrer seg, jaggu gjør de det …

Du var litt interessert i politikk sjøl, du, var du ikke? Hang sammen med de derre anarkistene og slikt? Foreningen for frihetlige sosialister, var det ikke det de kalte seg … Og Internasjonale sosialister eller noe? Hæ hæ hæ, store navn på små grupper?!

Men det var vel noe annet det? Ikke at jeg så forskjell på alle disse folka noen gang! Nei da, ikke bli redd nå, ikke farlig å snakke om slikt her, ingen som hører oss, og de som hører bryr seg ikke. Ikke her. Ingen som gidder å overvåke et sted som dette vet, du, bare avdanka sulliker og tullinger her, ingen som er farlige her vet du. For harmløse selv for overvåking.

Og dessuten er det jo så lenge siden, sikkert ingen som ville … du vet … Nei da, helt trygt her … Men ok, skjønner deg, skal ikke rippe opp i alle ungdommens små feilgrep, eh? Særlig ikke de politiske, vet du.

Jenny? Ja, det stemmer, henne hadde jeg nesten helt glemt, hun var også sånn politisk, hang sammen med noen av de samme folka som deg? Fredsbevegelse og slike ting? Demonstrerte mot Samlingsregjeringa?

Hun ble arrestert etter den store demonstrasjonen mot unntakslovene, vet ikke hva hun hadde gjort, men det må ha vært alvorlig.

Kom og henta henne tidlig en morgen, fikk ikke med seg klærne sine en gang. Hørte det fra en av naboene hennes, han fortalte det året etter, i fylla, angra etterpå at han hadde sagt det, men sånn var det i alle fall.

Fem gorillaer med våpen sparka inn døra og slet Jenny hylende ut av senga, ned trappa, inn i en av de derre mørke varebilene deres, naboen mumla noe om at et par av dem snakka engelsk også.

Vet ikke hvor det ble av henne, så henne aldri igjen, må ha vært mer alvorlig enn det med Frode? Han dukka jo opp igjen etter et par år innafor. Jenny hadde jo kjent noen av disse araberne, hadde hun ikke bodd et par år i Egypt en gang, da hun studerte eller noe? Så det var vel noe der … Nei, hun dukka som sagt aldri opp igjen.

Du var litt forelska i henne også du, var du ikke? Ja hvem var vel ikke det? Fin jente, Jenny, smart vet du!? Kanskje for smart når det kom til stykke? Farlig det også, farligere enn å være litt under gjennomsnitt, vet du?! De ga henne sikkert til amerikanerne, så hun havna vel på en av de svære leirene på Cuba. Eller Puerto Rico kanskje? Borti der, vet du …

Kan vel være der ennå, tenker jeg? Hvis hun ikke er dau for lengst da? Klimaet der er vel i alle fall bedre enn her? Varmere, vet du? Bedre enn om hun ble skutt i nakken i en kjeller her alle fall? Ikke sant? Håper hun har det bra. Skal tro om hun husker oss, husker gjengen og puben og den tida vi hadde sammen her?

Nei, jeg har prøvd å holde meg unna politikk. Greid det ganske bra også. Var aldri så interessert i politikk jeg, vet du? Hadde vel aldri hode til det, kanskje? No brain, no headache, sier nå jeg! Aldri vært i trøbbel med det der.

Holder meg unna alt bråk. Og politikk blir det jo bare bråk av. Ligge lavt og passe sine egne saker, det blir det et langt og lykkelig liv av.

Nei, skål da du! Jaggu godt med øl, ikke sant, ølet er nå det samme gamle? Og du er samme gamle gutten!? Noen ting forandrer seg ikke, vet du?

Enda en øl? Ja takk, du vet jeg sier ikke nei takk! Fælt å være tørst, vet du! Hæ hæ … Dette var jaggu hyggelig. Lenge siden sist, jaggu var det det, vet du?

En liten Gammel også? Jo takk som byr, har ikke drukket snaps på jeg vet ikke hvor lenge, tåler egentlig ikke sprit så godt lenger, blir så tullete i hodet av det, og magen slår seg vrang, var noe magesårgreier for et par år siden, liksom aldri blitt helt god igjen, men en enkelt liten Gammel Dansk kan jeg da vel ta, for gamle dagers skyld, siden du spanderer og all tingen. Ville være uhøflig av meg å tvinge deg til å drikke dem begge!

Skål da! Å du steike, DET var godt. Alt for lenge siden sist jeg drakk en sånn en, ja …

Freddy, ja!? Nei, litt trist det med Freddy. Han spilte gitar, vet du, holdt på med det punkebandet sitt, veldig seriøst, begynte visst å løsne litt for dem også, spelte inn skive og greier, var snakk om turne.

Så kom Bristol, og så ble Freddy fanga av en av de vekkelsene som kom etterpå, ett av “Korstogene mot Satans terror”, ja du husker dem? Han så lyset, fant gud, kort og greit. Ferdig mann! Hæ hæ.

Brente alle de tusen CDene sine, det var djevelens musikk plutselig det da. Tror gitaren gikk på samme bålet, gitt, djevelens redskap måtte vel bort?! Så sist jeg hørte om ham, var han gatemisjonær i Oslo. Sånn kan det gå, vet du …

Religion og politikk, samme jævla greia, like mye trøbbel med begge deler, spør du meg!

Jøss, er den maten til oss den også, dævven, jeg husket nesten ikke at de serverer mat her jeg, hæ hæ, mye mat i god drikke, og det pleier å holde når jeg er her, holder for meg, vet du? Skal si du er spandabel!

Jøss ja da, sulten jeg, vet du, så takk skal du ha! Er faktisk ei stund siden sist jeg spiste. I alle fall siden sist jeg spiste kjøtt. Og hamburgerne her er da faktisk ikke så ille? Mye bedre enn det McDonalds kaller kjøtt, vet du? Faen vet hva som er i DE burgerne! Men dette her, det er skikkelig greier ennå det jo! Nesten som, i gamle dager, vet du?

Husker du forresten Elisabeth? Hun med det røde håret og tatoveringa på skuldra, ja. Hun som drev med karate? Var sykkelbud ei stund også? Du husker henne, ikke sant?

Jo da, Elisabeth, husker da vel henne? Hun som begynte på universitetet igjen. Ja da, intet mindre liksom. Jo da, det stemmer det, vi var kjærester ei stund, var sammen, men det skar seg fort, vet du.

Ikke så rart, var vel ikke så lett å holde ut med en sløvsekk som meg, særlig når hun selv ville videre. Opp og fram, vet du? Men vi var venner lenge, holdt kontakten da hun begynte å studere igjen også. Ville bli fysiker, vet du? Aller astronom eller noe? Astrofysikk, er det noe som heter det? Nei, det var visst ikke det heller … Men noe slikt var det visst?

Hun dro til England vet du, for å jobbe med en doktorgrad. Ja da, intet mindre enn det! Smart jente, skjønner du. Dro til Bristol for å jobbe på et prosjekt av noe der borte.

Ja da, så hun var der da den bomba gikk av. En av dem, ja, en av dem som var der. En av de uheldige, en av dem som unnslapp, som kom seg unna, liksom. Så hun kom tilbake hit til byen også, ei stund etter, tror hun kom med et skip fra Newcastle. Tror ikke så mange visste at hun var her, eller at hun var tilbake i landet i det hele tatt.

I kaoset etter Bristol var det vel mulig å bli litt borte i mengden, komme seg på et skip litt anonymt. I alle fall å dukka hun opp heime hos meg en sen kveld, redd og frossen og sulten, skitten også, så ut som om hun hadde sovet ute i ei uke eller noe slikt.

Prata med henne et par, tre ganger etter det. Trist, vet du? Hun var ikke den samme, hadde vanskelig for å snakke, virka forvirra hele tida, greide ikke å holde på en tanke, snakke rundt seg sjøl, som om tankene hennes ikke virka helt lenger var som om hun aldri var helt her.

Og så mager som hun var. Mista håret også. Skikkelig tragisk syn. Noen ganger var det som om det var vanskelig å se på henne, vanskelig å feste blikket, som om hun var gjennomskinnelig på en måte, som om hun flimret? Rart.

Og hun var så forandra, var liksom en annen, som om flere forskjellige jenter bodde i henne, og veksla på å være den som liksom var henne, om du skjønner hva jeg mener. Vet du, av og til er det vanskelig å huske henne klart? Huske hvordan hun så ut. Nesten som om det er vondt å tenke på henne noen ganger? Mens andre ganger er alt som før!

Hun ble bare fjernere og fjernere, stadig vanskeligere å prate med henne, og til slutt ble hun bare borte. Tror hun ble henta, tror det var henne jeg så en kveld, borte i parken. Ble dratt inn i en bil, fire karer tok henne med seg. Men er ikke sikker på om det var henne? Kan ha tatt feil. Det var mørkt, vet du? Men så henne aldri igjen …

Ja, hun snakka om Bristol et par ganger, om den bomba, om hva hun hadde opplevd og sett. “Virkelighetsbomba”, var det ikke det Dagbladet kalte det, før unntakstilstanden fikk dem og alle de andre avisene til å slutte å skrive om slike ting og bare begynte å skrive om kjendiser og kongelige? Ikke at det ble så stor forskjell, men likevel … Dimensjonsbomba, eller noe slikt? Før alle insisterte på at det bare hadde vært ei helt vanlig skitten bombe, og masse psykedelisk giftgass? Noe LSD-aktige greier i lufta i alle fall?

Noen sier at virkningen av den bomba ikke er over ennå. Du har hørt det du også, ja? Ryktene? Ryktene om at det sprer seg som et slags felt ut fra Bristol, noe som liksom sluker alt, eter seg inn i verden, som ringer i vann som sprer seg, langsomt men uten at ringene blir mindre eller svakere, og at mesteparten av England er slukt av det nå? Store deler i alle fall. Og at ingen ting er som det skal være i det feltet?

At det ikke bare er radioaktivt nedfall som er årsaken til at de har stengt av så mye av landet nå. At det er noe helt annet?! Motorer virker ikke, elektrisiteten fungerer ikke, det er som om selve naturlovene er satt ut av kraft, at det er noe som virker der, noe som vokser og utvider seg, og som snur opp ned på alt … At ting i den sonen plutselig kan finne på å falle oppover, at tida stopper eller går baklengs, at ting av og til ser ut til å skje baklengs … At det er en helt annen verden inne i den sona, en verden helt uten logiske naturlover, eller med helt andre lover … Bristol … Nifse greier, vet du?!

Ja, Elisabeth snakka om det der, om det hun hadde sett både før og etter at det smalt, den bomba eller hva det nå var, den rokka ved selv kausaliteten i verden, sa hun, rota til noe i de helt grunnleggende sammenhengene, i hvordan rom og tid og slike ting henger sammen, at de tulla med selve de aller mest grunnleggende byggesteinene i universet, ved selve limet som holder alt sammen?! Snakka om noe hun kalte ormehull og superstrenger og mørkt materiale og subatomare partikler og greier. Snakka masse om noe hun kalte Higgsbosoner og jeg vet ikke hva … helt gresk for meg … De hadde prøvd å manipulere Higgs-feltet, sa hun. Og så hadde de klart det, litt for godt. Ikke at jeg forsto hva hun mente med det.

Nei da, skjønte ikke å mye av det der jeg, enkel gutt vet du, skjønte aldri noe av slikt vitenskaps-preik. Bare tåkeprat og magisk mumbo jumbo for meg det der, vet du! Nifse greier!

Men hun var i alle fall redd. Og dødsens alvorlig. Litt gal, men dette trodde hun liksom på, ble veldig intens og alvorlig når hun snakka om det. Og annerledes, hun var ikke den samme jenta som jeg kjente.

Jo, kanskje av og til, men hun var også en helt annen. Mange andre? Det ville sluke hele verden, sa hun, den bomba i Bristol ville ta oss alle, før eller siden? Ingenting som kunne stoppe den, sa hun …

Ikke vet jeg? Vet ikke om noen vet, egentlig? De som kanskje vet forteller i alle fall ingen ting om hva de vet, DET er sikkert …

Skål! Jaggu lenge siden sist. Dævven så godt å se deg igjen, se en av den gamle gjengen. Alle ble jo bare borte vet du, hver på sin måte. Bare du og jeg igjen nå?

Vi tar vel en til? Og takk for maten du, det smakte helvetes godt! Vet du, jeg blir rent trist av å snakke om den gamle gjengen, jeg. Særlig om Elisabeth. Har ikke tenkt på henne på så lenge. Best slik, kanskje, best å glemme det som var? Alt som var. Det kommer vel aldri tilbake?

Skjønte aldri hvordan disse terroristene kunne få tak i et slikt våpen, hvordan de kunne lage noe slikt? Må ha vært mye mektigere enn alle trodde, ha bedre forbindelser? Ei skitten bombe, ja, eller biologiske våpen eller noe slikt, anthrax eller noe slikt, det var jo alle forberedt på eller ei vanlig atombombe, DET kunne man trodd på. Slikt var det vel ganske lett å skaffe.

Men dette her, det som utsletta Bristol, det må jo ha vært noe helt annet? Et våpen ingen hadde tenkt seg, noe som virka etter helt andre prinsipper enn alt kjent. Slikt koster det både tid og penger å få til, vet du? Trodde ikke de hadde ressurser til noe slikt. Trodde ikke at de hadde slike nobelprisvinnere med seg? For det må jo minst en nobelprisvinner til for å mekke sammen noe slikt, vet du?!

Elisabeth sa at det ikke var terroristene som gjorde det. Eller kanskje at de, en eller annen gruppe fra Midt-Østen eller noe sånt, hadde sprengt ei bombe i Bristol, men at det ikke var den som ødela alt.

Påsto at hun hadde vært med på noe, et prosjekt der borte, som hadde gitt henne noen kontakter, at hun kjente folk som hadde jobba med noe. Var en kjæreste, tror jeg? Hun påsto at hun visste noe, hadde sett ting hun kanskje ikke skulle ha sett.

Kanskje derfor hun ble henta også? Noen fant ut at hun hadde vært et sted hun ikke skulle ha vært? Eller kanskje det at hun hadde vært i Bristol var nok, det at hun visste hva som hadde skjedd der, hva som skjedde i England, hadde vært der og sett og kunne fortelle om hva som skjedde der … Kanskje det var nok til at de henta henne?

Men hun sa at det ikke var terroristene, vet du? Påsto at det var noe helt annet, et våpen som militæret holdt på å utvikle, noe som skulle brukes i Krigen mot terror, noe som skulle stoppe terroristene, stoppe slike aksjoner som den i Chicago, men som kom ut av kontroll på en eller annen måte?

Hun visste ikke hva som egentlig skjedde, sa hun. Kanskje terrorister smelte av ett eller annet, ei lita atombombe kanskje, som i sin tur utløste noe helt annet, fra et laboratorium ett eller annet sted i Bristol? Helt tilfeldig, eller kanskje terroristene visste at det foregikk noe, noe det var viktig for dem å stoppe, ødelegge? Noe militært? Noe som satte i sving krefter som ingen kunne stoppe?

Det mente i alle fall Elisabeth. Sa at hun visste det, at hun var helt sikker. Men hun mente og sa så mye rart etter at hun kom tilbake. En gang sa hun at det var vesener fra verdensrommet som hadde gjort det, at de hadde utsletta Bristol, ville utslette hele verden. Dødsstråler og slikt. Og andre ganger sa hun at hun ikke huska noe som helst, huska knapt at hun hadde vært i England, eller Bristol i det hele tatt? Tror ikke hun huska meg en gang, noen ganger?

Ja, jeg vet det. Dette er farlig snakk, farlige tanker. Dette er slikt snakk som sender deg til Cuba. Eller skaffer deg ei kule i nakken i kjelleren på Politihuset. Så det er best å holde kjeft, selv her?

Skulle aldri ha sagt det der, det om Elisabeth og tankene hennes. Var sikkert bare dønn paranoid og gal, sprø som knekkebrød, vet du? Og jeg kan jo ha misforstått alt hun sa. Sikkert det som skjedde, ei gal dame som prata til en halvgammel fyllik om ting han ikke forsto noe av likevel? Stakkars Elisabeth, at akkurat hun skulle dumpe borti dette helvetet der. Ingen som fortjente det mindre enn henne …

Skulle ikke sagt det om kjelleren på Politihuset heller, vet det! Bare tullprat og tøys og rykter, vet du? Ingen som tar slikt prat på alvor, herregud, vi driver da ikke med slikt her i landet?! Bare tull.

Sjølsagt er det bare tull! Men blir fort trøbbel av å snakke om slikt, vet du? Best å holde kjeft, best å tenke på noe annet, best å glemme, fortida finnes jo ikke mer uansett? Blir bare trøbbel av det. Og trøbbel dør man jo lett av, nå for tida?! Så skål, gamle venn! Vi er de samme gamle gutta, vet du? La oss glemme nå… Kjøper du en runde til eller?! <Lydfil 44151-281116 – utskrift slutt – fortsatt lydfil 44152-281116>

Copyright 2023 Trond Buland

Del dette innlegget på:

  4 kommentarer til “Novelle av Trond Buland: “Jøss, lenge siden sist!”

  1. Creepy men bra! Insisterende stemning som viser en fæl verden, sakte men sikkert.

  2. Veldig bra! Men etter alle rundene er det ikke HELT sikkert at fortelleren har god kontakt med (det som er igjen av) virkeligheten lenger heller.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *