Velkommen til Nye NOVA!

Vi er inne i ei tid da mektige selskapers data-algoritmer setter rammer – eller stengsler – rundt våre liv, da statsmaktenes muligheter for overvåkning og kontroll antar dystopisk karakter, og da menneskets forhold til naturen og livsgrunnlaget settes på sterkere prøve for hver dag som går. I ei slik tid er framtidsfabuleringer og science fiction-sjangerens overskridelse av gitte samfunnsformer, mer skrikende aktuell enn noensinne.

Fantastisk litteratur er en kilde til undring og livsglede, et levende våpen mot snusfornuftens dødskulde.

Med opprettelsen av nettstedet Nye NOVA for science fiction, fantasy og horror, ønsker vi å gjenoppta arven etter NOVA – Norges lengstlevende sf-tidsskrift, som utkom i årene 1971-1979. Det er et navn som forplikter. Vi vil være et forum for ny norskskrevet fantastisk litteratur – og ivareta sjangerens norske røtter, slik de kom til uttrykk i NOVAs spalter.

For de av våre lesere som ikke er kjent med hva NOVA representerte, følger her en kort historikk:

Bladet NOVA ble grunnlagt i 1971 av forleggeren og redaktøren Terje Wanberg (1939-2006). Med langsiktig kreditt fra trykkeriet All-Trykk, satset han sparepengene og gikk i gang. Det startet som en beskjeden trykksak i A5-format under navnet Science Fiction Magasinet, og ble umiddelbart mottatt med begeistring av alle som hadde ønsket seg et eget norsk sf-tidsskrift. Allerede i det tredje nummeret bragte de en novelle av Tor Åge Bringsværd, og fulgte opp med norske forfattere i de fleste av de etterfølgende numrene.

Fra og med den andre årgangen ble formatet fordoblet til A4 og fikk flere sider. I 1973 skiftet bladet navn til NOVA Fantastiske Fortellinger, og utvidet den redaksjonelle linjen til å omfatte sidestilte sjangrer som fantasy og horror. I 1974 overtok Øyvind Myhre som redaktør, en rolle han bekledde inntil 1978, da Johannes H. Berg jr. (1956-2004) og Per G. Hvidsten (1944-2016) var redaktører for de to siste, halve årgangene. Med dobbeltnummeret 2-3/1979 var en æra innen norsk science fiction-utgivelse ugjenkallelig forbi.

Mot slutten av neste tiår utkom magasinene Terra Nova (red.: Terje Wanberg, 2 nr. 1988-89) og Sirius (red.: Arild Wærness, 9 nr., 1989-1991), men de var begge relativt kortvarige forsøk, om enn intensjonene var aldri så gode. Arild Wærness kom utvilsomt best fra oppgaven, med en stor gruppe entusiastiske medarbeidere over hele landet. Men til slutt bukket også Sirius under for den mangelfulle distribusjon gjennom Narvesen. Siden har det ikke vært et eget sf-tidsskrift i Norge.

For dem av oss som fikk vår litterære dannelse på 1970-tallet, var NOVA uunnværlig. Vi kjøpte og leste også bøkene i Fredhøis Forlags science fiction-serie, og fant frem til sf-titlene i samme forlags Midnattsgrøsser-serie. Mens vi lånte de langt dyrere Lanterne science fiction-bøkene på biblioteket. Men først og fremst leste vi hvert nummer av NOVA i filler (enkelte nummer måtte senere kjøpes på nytt, som samlerobjekter …).

Det beste av alt var at denne litteraturen ikke bare ble presentert gjennom oversettelser av de store utenlandske navnene. Ekstra gledelig var oppdagelsen at det fantes norske forfattere som skrev og utga egne noveller. Noen av disse navnene ble senere etablerte forfattere med bokutgivelser på forskjellige forlag.

De av oss som kom til senere, slukte all fantastisk litteratur vi kom over på mammutsalg og på bibliotek. Vi leste Gyldendals Luna-serie hvor blant andre Liv Margareth Alver debuterte. Jon Bing, Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen var litterære helter ut av en annen verden. Men vi oppdaget også bokserien NOVA, med utspring i magasinet av samme navn. Vi lot oss begeistre av fortellergleden og undringens kraft fra understrømmen av fantastiske fortellere som inkluderte Øyvind Myhre, Ingar Knudtsen jr., og Dag Ove Johansen. Over tid fant vi fram til forfatternes eldre utgivelser.

Etter oppdagelsen av fantastisk litteratur i en lettpåvirkelig alder, ble verden aldri den samme. Herigjennom oppdaget vi stjernehopenes uendelighet, universets dypeste mysterier og menneskehetens plass i kosmos. Vi lærte å se på teknologiske utfordringer med vitenskapelig nøkternhet. Vår verdensforståelse var gjennomsyret av fremtidshåp – troen på at menneskene kunne mestre og overvinne nesten enhver oppgave vi blir stillet overfor.

Det vil si: Vel så mye ble vi revet med av science fiction-sjangerens kritiske potensial. Vi leste dystopier som profetiske advarsler om hvor vi var på vei – eller snarere som forstørrende påpekninger av hvordan samfunnet allerede hadde gått av hengslene. Satiren pirret motstandsviljen, og framtidspessimismen satte oss på spor av alternativer til den rådende tidsånd. Den førnevnte nøkternheten parret seg med romantiske vyer og metafysisk forvirring. Den fantastiske litteraturens kraft til å løfte livet, og til å vekke anelser om andre levemåter, er ikke til å kimse av.

Når vi forsøker oss med nettstedet Nye NOVA, er det altså i dyp respekt for fortidens frambringelser i de fantastiske sjangrene på norsk, og for de iherdige ildsjelene som for femti år siden brukte talløse arbeidstimer på å bringe science fiction ut til folket. Vi er innstilt på å bruke minst like mange arbeidstimer på å gjøre Nye NOVA til en drivkraft i bestrebelsen på å stimulere til produksjon av ny, norskskrevet fantastisk litteratur. Nye NOVA drives på rent idealistisk basis; ingen av oss får betalt, det er ingen reklame, og vi kan dessverre ikke betale for innsendte bidrag.

Norsk science fiction er inne i en ny og oppløftende fase, der anerkjente forfattere anvender sjangerlitteraturens troper og bruker sjangerens grenseoverskridende potensial til å gjøre litterære dypdykk i menneskesinnet. Samtidig vet vi at det er mange ukjente skriblere der ute, som ikke har satt fot på de veletablerte forlags parnasser. Nye NOVA vil være et sted for alle slags forfattere, kjente så vel som ukjente, som eksperimenterer med forestillingsevnen og higer mot fantasiens høyder.

Selv om redaktøren er aktiv forfatter, og kommer til å publisere egne noveller, artikler og anmeldelser i Nye NOVA, skal dette først og fremst være et åndehull for alle som leser og skriver fantastisk litteratur i Norge i dag. Vi er sikre på at dere finnes der ute.

Are Hansen hjalp oss å systematisere ønskene om et nettsted, bygget opp det tekniske for oss, og har fortsatt å videreutvikle og finjustere nettsidene. Stor takk til Jørn A. Jensen for forsidebildet og til Ylva Morley som designet logoen!

Ikke minst stor takk til Jørn for ypperlig konsulenthjelp (se under).

Redaksjonen:

Bjarne Benjaminsen

 

Kontakt oss:

Postadresse:
Bjarne Benjaminsen
Tamyra 20
8370 LEKNES

 

 

Bjarne Benjaminsen

Bjarne Benjaminsen ble født i 1980 i Oslo, men er vokst opp på Leknes i Lofoten. Han har bakgrunn som loffer, smågårdsdreng, journalist, og master i filosofi – og har tidligere publisert tegneserier, dikt og fabler i blant annet Gateavisa, Psykose, Klassekampen, Filologen, og Lofot-Tidende.

Ca. 2015 utkom diktsamlinga Kjærlighetsskjelv på avispapir, i co-produksjon med Jason Paradisas diktsamling Pirate of Oslo. Denne solgte i nærmere 5000 eksemplarer på gata i Oslo. 

… som duften av en drøm … Kybernetiske fabler er hans «skikkelige» debut, utgitt av Orkana forlag i 2020, illustrert av Thore Hansen.

I 2022 bidro Benjaminsen med den avsluttende novellen i antologien Althingi: The Crescent and the Northern Star, på amerikanske Outland Entertainment.

Forfatterens andre sf-bok, langnovellen Kalles kopier, utkom i 2023.

Benjaminsen bor i dag på Leknes med kone og to barn, og arbeider til daglig som ansvarlig redaktør i lokalavisa Lofot-Tidende.

Kontakt:

 

 

Jørn A. Jensen

Jørn Arnold Jensen, født i 1953, er bosatt i Kristiansand. Han er gift, har tre barn og fire barnebarn. Til daglig jobber han som kommunikasjonsrådgiver og tekstforfatter. Tidligere har han vært leder av en førtrykksbedrift, jobbet en kort periode i forlag, og undervist som medielærer i videregående skole. Han har vært interessert i science fiction helt siden Bing & Bringsværd introduserte sjangeren i Norge på slutten av 1960-tallet. I 2018 debuterte han skjønnlitterært med novellesamlinga Gjenkomst. Han promoterer aktivt science fiction og fabelprosa i offentligheten. For Nye NOVA gjør Jensen et uvurderlig konsulentarbeid.

 

 

Nicolai Alexander Styve

Nicolai Alexander Styve ble født i 1990 i Oslo. Han vokste opp på Holmlia, og nå bor han i Aurskog-Høland. Der jobber han som audiovisuell oversetter og direktetekster. 

Som tenåring brakdebuterte han som anonym poet i et billig fjortismagasin etter at han sendte inn et lattervekkende dikt via SMS. Senere fikk han på trykk – med fullt navn – ytterligere tre dikt og én novelle fordelt på to utgaver av Pause, et helgratis studentmagasin utgitt ved Universitetet i Oslo, der han for øvrig tok én mastergrad i litterær oversettelse. Til masteroppgaven oversatte han tre av Clark Ashton Smiths noveller: Empire of the Necromancers, The Last Incantation og Mother of Toads. Nye NOVA publiserte disse i 2023. 

Foruten drømmen om å bli spion og/eller trollmann, har han lenge drømt om å bli både litterær oversetter og forfatter. Nede i Skrivebordskuffverdenen er han både den kuleste dødningemaneren og en av de mest eminente fabelprosaforfatterne som noensinne har levd.

Han har blitt utnevnt til «Nye NOVA-ambassadør» for sin fabelprosaentusiasme, som kulminerte i skapelsen av Goodreads-gruppen Norsk fabelprosa, med en egen seksjon viet Nye NOVA.