Clark Ashton Smith (1893-1961) var en amerikansk forfatter av såkalt «weird fiction», den type fortellinger man fant i magasinet «Weird Tales», der bl.a. H. P. Lovecaft fikk endel av fortellingene sine trykket. Smith finnes på norsk i magasinet NOVA nr. 3 og 4 1973, med den mørke fantasifortellingen «Xeethra». En annen novelle sto i antologien «Underlige fortellinger», utgitt i Fredhøis SF serie. «Dødningemanernes velde» er ikke publisert tidligere på norsk.
Tommy tok et skritt tilbake, og betraktet fornøyd skiltet han nettopp hadde sprayet ferdig. «Romvezner» stod det. Han hadde tenkt å skrive noe mye lengre, med mer schwung, men skiltet var for lite til det.
Trond Buland (f. 1958) bor på Ranheim, og er samfunnsforsker ved NTNU. Han har publisert noveller i antologier, tidsskrifter, aviser og fanziner, og ble raskt populær blant leserne. Han debuterte i bokform med novellesamlingen S-O-S Jupiter i 1985, og fulgte opp med Den lange drømmen (1992). I 2005 utkom hans roman Ild fra ukjent…
Årets danske fantasy-, horror- og science fiction-kongress Fantasticon 2023 ble avholdt på Støberiet/Blågårdens Bibliotek på Nørrebro i København 3.-4. juni. Blant deltakerne fant vi flere nordmenn, Nye NOVAs redaktør Cato Pellegrini, forfatter Anitra Heiberg Lykke og sf-fan Per Chr. Jørgensen. Flertallet var naturligvis dansker, men det var også noen svensker. En stor takk til kongress-komiteen, som gjorde Fantasticon til en fantastisk opplevelse. I 2024 er det forøvrig Norcon i Oslo.
«Først kokte Supernettet over av rop om fake news og haugevis av mulige konspirative forklaringer på at den globale oppvarmingen uteble år etter år. Vitenskapsfolkene kranglet vilt om mulige framtidsscenarier, og dommedagsprofetene hadde gode dager. Uroen spredte seg langsomt fra nord til sør. Men fortsatt var det optimistene som styrte den minkende befolkningen i verden. De bygget oppvarmede haller og møteplasser da temperaturen sluttet å gå over null, og hyllet snømengdene som lå året rundt i nord og begynte å få fotfeste på den sørlige halvkulen …»
«Nå måtte han ta motet til seg. Hagbart trakk pusten dypt, husket opp og ned et par ganger – og sparket fra med lukkede øyne. Ingenting hendte. Ergerlig åpnet han øynene og så rett ned i rommet. Et par centimeter over hodet hans var taket og det trengte å vaskes. Spindelvev og støv. Med et hest redselsskrik slapp han taket under lårene og deiset ned. Rett oppå bordet hvor Løiten, øl, glass og maten sto.» Roar Ringdahl (f. 1936) skrev noveller som ikke liknet noen andres. Les denne, så skjønner du hvorfor.
Roar Ringdahl (f. 1935) heter en sf-fan fra Drammen, som sammen med Cato Lindberg – også drammenser – startet den første norske fandom lenge før vi som kom til senere gikk i knebukser og skjøt med sprettert. Som fanzine-utgiver, fan-skribent og novelle-forfatter satte Roar Ringdahl dype fotavtrykk etter seg. I dag er han antagelig bortimot ukjent blant især yngre sf-interesserte, men han er en grunnstein i fandom-historikken.
Den aller første norske novellen som sto på trykk i Science Fiction Magasinet, var signert selveste Tor Åge Bringsværd. Som så ofte hos Bringsværd finner vi innslag fra tegneserier og populærkultur, men det er bare begynnelsen …
En vesentlig del av scienc fiction-virksomheten er det som kalles fandom. Dette begrepet dekker over alle aktive fans og alle aktiviteter i regi av foreninger eller enkeltpersoner. Flere har påpekt forbindelsen mellom sf-fandom og den øvrige motkulturen på 60-, 70- og 80-tallet. I denne artikkelen gir Jostein Saakvitne, redaktør av fanzinet Driftglass, et personlig innsyn i det som var engang.
«I computersammenbruddets hektiske år skænkede Flemming ikke Tautatis én tanke mere. Først i 2002 så han en notits med et kort over dens bane. Tilfældigvis handlede en kronik på samme side om, hvordan Danmark havde solgt øer fra, og afsat rettighederne til den grøndlandske undergrund. Hvilke ressourcer havde vi tilbage, ud over en smule gas? Det gav ham en idé: Verdensrummet vrimlede med råstoffer. Det var bare at tage for sig. Hvorfor ikke sætte Tautatis i kredsløb om Jorden?» – Les den forrykende novellen av H. H. Løyche.
