Cato Pellegrini

“Den røde pest” av Jack London, del 9 av 11

I to dager gjemte jeg meg i en lund der det ikke hadde vært noen dødsfall. På disse to dagene hvilte jeg og kom meg igjen, selv om jeg var svært nedfor og trodde at turen min ville komme når som helst. Og på den tredje dagen la jeg det vesle jeg hadde igjen av boksproviant på ryggen til ponnien, og la ivei gjennom det ensomme landet. Ikke et levende menneske møtte jeg, men de døde var over alt.

“Den røde pest” av Jack London, del 8 av 11

Så begynte redslene for alvor. Vi lot de døde ligge der de lå og tvang de levende til å holde seg atskilt i et annet rom. Pesten begynte å bryte ut blant oss andre også, og like raskt som symptomene dukket opp, sendte vi de rammede inn i de avsperrede rommene. Vi tvang dem til å gå selv for å unngå å ta i dem.

Gigolo Nano. Novelle av Tore G. Bareksten

Hver gang hu Matilda slåkna svett etter et nummer, dro Henry forsiktig armen sin vekk fra huet hennes og erstatta det med ei pute. Så sneik han seg ut på kjøkkenet etter en matbit han kunne ta med seg inn i stua i håp om at det gikk noe gammal krim eller sf på en…

Tore G. Bareksten anmelder Barbie-filmen

Plottet i filmen er at Barbie begynner å få fremmede tanker om døden og appelsinhud. For å bli kvitt begge deler må hun reise til den virkelige verden og Ken sniker seg med. Han og alle de andre mennene i Barbieland er vant til å bli betraktet som nuller, siden det er barbier som er politifolk, dommere, forfattere og så videre. Menn er mer utskiftbare underholdningsleketøy.