
Etter å ha lest antologien er inntrykket mitt at bidragsyterne har lykkes i å tegne et mangfoldig, nyansert og til tider dypt bilde av ondskap. Jeg fikk som oftest ikke mer sympati eller empati for ondskapens aktører, men historiene utfordrer forestillingen om et monotont, reaksjonært monster som liksom er underkastet en eller annen iboende og automatisk, utilgivelig og selvutslettende naturkraft inni seg.









