Luke 6: Fantasy-antologien Ondskap (2018) – anmeldt av Nicolai Alexander Styve

Anmeldt av Nicolai Alexander Styve

Tittel: Ondskap: en fantasy-antologi

Red.: Linn Tesli og Jørn Harald Persson

Forlag: Inspirert forlag

Format: Pocket

Utgivelsesår: 2018

Antall sider: 149

ISBN: 978-82-934-2025-5

Ondskap: en fantasy-antologi (2018) er noe så sjelden som en original, norsk fantasy-antologi for voksne. Jeg har prøvd å finne andre eksempler på dette, og Evigskogen fra 1990 (red.: Ingar Knudtsen Jr.) er det eneste andre eksempelet jeg fant. Med mindre noen som leser dette, har kjennskap til andre utgivelser, så må vi rett og slett erklære at dette er den eneste andre norske originalantologien med rendyrka fantasybidrag for voksne. På hele 33 år, altså! Det er på den ene siden nokså nitrist at vi ikke har fått flere slike antologier, men på den andre siden er det stort at vi endelig har fått muligheten til å lese en til. Den ene redaktøren for denne antologien, Linn Tesli, hadde altså observert noe lignende, for i forordet sier hun om norsk fantasy at hun «ser for lite av det i hyllene» og at norske lesere «ofte tyr til engelske bøker i mangel av et bredt norsk utvalg av fantasy». Selvfølgelig hadde flere fantasy-interesserte her til lands lest mer norsk fantasy om det hadde blitt utgitt! Vi bør derfor være takknemlige for at Tesli den gang startet et indieforlag «med en tanke, og ikke minst et ønske, om å bidra til at flere norske fantasy-forfattere skulle slippe til».

Uheldigvis er ikke forlaget lenger i drift, og det er svært vanskelig å få tak i et fysisk eksemplar av boken. Det er i skrivende stund kun ett eneste eksemplar tilgjengelig på amazon.com. Der er den heldigvis også mulig å kjøpe som e-bok, eller så må man låne den på biblioteket. Boken har visstnok ikke fått en offentlig omtale tidligere, så her får disse forfatterne endelig litt velfortjent oppmerksomhet.

Antologien består interessant nok av fire noveller i tillegg til hele seks romanutdrag. Det er på den ene siden naturlig at antologier inneholder bidrag med ulike kvaliteter, noe som jo generelt er en styrke ved slike prosjekter. Her er et relativt vidt spenn i hvordan bidragsyterne har tolket både fantasy og ondskap. Enkelte bidrag bugner over av fantastiske elementer, mens andre er mer lavmælte i sin bruk av slike. Allikevel syns jeg det kunne vært mer variasjon i setting og andre fantastiske elementer. Noe av det skyldes nok at romanutdragene ikke rekker å vise frem mer av verdenene de utfolder seg i. Det i seg selv har mest sannsynlig bidratt til å svekke min leseopplevelse og mine vurderinger av dem.

Ondskapen er også mer eller mindre tydelig og mer eller mindre intens, men etter å ha lest antologien er inntrykket mitt at bidragsyterne har lykkes i å gi en mangfoldig, nyansert og til tider dyp fremstilling av ondskap. Jeg fikk som oftest ikke mer sympati eller empati for ondskapens aktører, men historiene utfordrer forestillingen om et monotont, reaksjonært monster som liksom er underkastet en eller annen iboende og automatisk, utilgivelig og selvutslettende naturkraft inni seg. Den kan virke fjern og ekstrem, men man får en påminnelse om at selv om ondskapen kan komme til uttrykk på mange måter, kan opphavet til den og katalyserende følelser ligge og ulme i oss alle. Det kan virke ubehagelig nært og ekte.

Dessverre er det, på den andre siden, vel så naturlig at tekstene i antologier holder varierende kvalitet, og mitt inntrykk er at romanutdragene svekket antologien som helhet. Ikke nok med at romanen generelt har fått høyere status, mer spalteplass og rampelys, men her skal den jaggu meg trenge seg inn i en antologi der det ellers kunne vært utmerkede noveller og annen kortprosa eller lyrikk. Enkelte av dem ble som litt irriterende reklameannonser i et ellers interessant magasin. Utdragene var ikke nødvendigvis dårlige, men i egenskap av at de er smaksprøver og dermed mangelfulle og uforløste av natur, blir dessverre kvaliteten på antologien som helhet svekket. Kommafeilene fikk det også til å skurre mer enn det strengt tatt burde.

På den positive siden ble novellenes kvaliteter fremhevet. De er selvstendige, fullverdige og intense. De har et poeng, et vendepunkt, en sentral hendelse og en form for avslutning. Avslutningen kan jo være åpen, men novellene føles selvstendige og fullverdige. Alt skal forstås eller tolkes innenfor teksten, og ikke som en introduksjon til noe annet som kommer senere. Man får altså en fiks ferdig tilfredsstillende leseopplevelse. Det kan diskuteres hvorvidt man får et tilstrekkelig nok grunnlag til å vurdere kvaliteten på romanutdrag. Er vinduene inn til verdenen stor nok? Får man en god nok forsmak på tonen og stilen? Vekker det nysgjerrigheten? Aner man et stort nok potensial i handling eller karakterutvikling? I de påfølgende korte omtalene mine av hvert bidrag prøver jeg å svare på noen av disse spørsmålene:

Jørn Harald Persson – Drømmekrigeren – Romanutdrag

En historie om legender og om en ondskap som må bekjempes. Dette bidraget er nok det eneste jeg vil våge meg til å anta at er skrevet for ungdom. Siden det også er det første romanutdraget i antologien, kan nok det ha svekket min vurdering. Historien består av flere lag, som hver for seg har potensial, men fordi det ikke er innvilget nok plass til å utfolde handlingen, utdype settingen eller utvikle karakterene, mangler den både driv, vendepunkt og troverdighet. Dette går dessverre igjen i de fleste romanutdragene. Språket står i god stil med innholdet her, men det er ikke nok. Jeg sitter igjen med litt for mange spørsmål.

Patrick Sahlstrøm – Frykt og kjærlighet – Novelle

Denne novellen er en av favorittene mine i hele antologien. Ikke bare fordi den innledes med en åpningssetning som får det til fysisk å krible av litterær lykke i meg – «Lyden av kongens slafsing fylte tronsalen» – men også fordi jeg ble overrasket. Det er svært sjelden at jeg blir det. Men nå ble jeg det. Dypt overrasket. For novellens beste egenskap er nettopp historiens effektive og intense slagkraft. Ja, den er skarpsindig, velskrevet og godt strukturert, men jeg opplevde en eventyrlig og magisk brutalitet på flere nivåer. Jeg opplevde både dyp lidenskap og dype lidelser. Kjærlighetens pinsler. En mosaikk av sjelekvaler. Det ble så heftig at jeg fikk hjertebank, og jeg kunne rett og slett ikke lese mer den dagen.

Josefine Kjærstad – Lykketyven – Romanutdrag

Dette utdraget fungerer godt som et utgangspunkt til en historie om en form for ondskap som man får lyst til å vite mer om. En ondskap med en komplisert bakgrunnshistorie. Forfatteren har klart å skape et forfriskende uhyggelig og stemningsfullt øyeblikksbilde av en lumsk skikkelse i Londons hensynsløse gater i 1883. Dette utdraget kunne faktisk også vært en novelle, for avslutningen er såpass god og åpen nok til at man blir fornøyd uansett. Forfatteren fortalte meg at romanen fremdeles ligger i skuffen, uten tittel, og at hun ikke har bestemt seg for om hun skal skrive videre på den. Det får vi bare håpe at hun bestemmer seg for å gjøre. Vi trenger mer mørk fantasy på norsk!

Linn Tesli – Gjenfødt – Romanutdrag

Linn Tesli er både indieforfatter og omslagsdesigner. Hun skriver fabelprosa – på engelsk – for både små og store, og dette utdraget er fra boken Ominous, som er den første i Elemental Monarchs Saga-trilogien. Utdraget ser ut til å være av et av de første kapitlene. Vi får akkurat nok innblikk i det som kan være en stor, intrikat og spennende verden med magi og magiske vesener.

Daniel N. Morlandstø – Alvekongens døtre – Novelle

En historie om et landeveisrøvende søskenpar med sterke personligheter. Denne heseblesende novellen kunne faktisk fungert som første kapittel i en spennende roman. For et fryktelig godt driv. Jeg har så lyst til å lese fortsettelsen!

Håvard Henriksen – Peonmysteriet – Novelle

Varulv. Kult, kort og brutalt. Ikke verst.

Ida Apelseth Skaare – Loom Gluare – Romanutdrag

Nok et eksempel på hvordan utdragsformatet kan slå uheldig ut på leseopplevelsen. For mye informasjon uteblir, det går litt for tregt, og det merkes litt for godt at siste avsnitt ikke er siste avsnitt. Utdraget gir meg rett og slett for lite. Tror det handler om en form for ond magi som ingen har vært borti på over 100 år. Det var ikke så godt å si, egentlig.

Trond Gulvik Larsen – Arven etter Atlantis – Novelle

Denne historien finner sted i en større og allerede godt utviklet verden. Trond Gulvik Larsen har for så vidt publisert en hel roman (Anubis Noir) om disse hovedkarakterene via bloggen sin (atlantisbloggen.wordpress.com). Jeg sier “for så vidt” fordi hovedkarakterene er reinkarnasjoner av de egyptiske gudene Bast og Anubis, og i romanen, som han kaller urban fantasy, blir de gjenfødt som mennesker i nåtidens Norge. I denne novellen ble de gjenfødt som Ubasti og Yinepy. De er flyktninger i landet Khem etter at Atlantis sank i havet. Dette er en tøff kombinasjon av science fiction og fantasy, full av action og politiske intriger og alskens kule teknologiske våpen og magiske evner. Det kan bli litt kaotisk og forvirrende til tider, men den er mest av alt underholdende.

Rune Myrland – Rotte – Romanutdrag

Jeg skulle ønske dette utdraget hadde vært litt lenger. Jeg fikk dessverre ikke så mye ut av historien, karakterene eller settingen. Fantasielementene og ondskapen var heller ikke fremtredende nok for meg. Her er vi på nippet til å skildre et vanskeligstilt samfunn der mer innviklede og spennende konflikter kan oppstå, men så stopper det dessverre litt for tidlig.

Ole Åsli – En ond jævel – Romanutdrag

En historie om en gategutt som lever et særdeles vanskelig liv, og så blir livet hans enda vanskeligere. Dette romanprosjektet ble dessverre satt på pause. Åsli informerte meg på e-post om at «ideen og planen for resten av boka er der fortsatt, men foreløpig er det for mange andre bokprosjekter foran i køa.» Sånt kan skje! Heldigvis holder han fremdeles koken: Sammen med Tony Bakkejord har de blant annet skrevet en historisk romanserie (To konger) for ungdom der handlingen er lagt til vikingtiden. De har også skrevet en engelsk fantasy-roman som heter A Harvest of Broken Stars.

Til tross for bidrag av varierende kvalitet kan jeg anbefale antologien til alle ungdommer og voksne som er interessert i å lese norsk fantasy. Nettopp fordi utgivelsen er såpass unik, og fordi det er noe for enhver her. Det har som sagt ikke lykkes meg i å få kontakt med alle forfatterne av romanutdragene, og det er kun Tesli selv som ser ut til å ha utgitt den tilhørende romanen. Så da får vi bare håpe at de andre følger etter. Noen av dem skriver fremdeles, mens andre ser ut til å ha gått videre til andre ting. Hvis noen av dere andre romanutdrag-forfattere i denne antologien leser denne omtalen, håper jeg dere vil si litt mer om romanprosjektet i kommentarfeltet!

Jeg håper også at flere våger å skrive fantastisk litteratur på norsk, og at det ikke blir 33 år til neste gang.

Nicolai Alexander Styve

Nicolai Alexander Styve

 

Nicolai Alexander Styve har utdannelse innen litterær oversettelse, med en mastergrad i oversatte tekster av den amerikanske forfatteren av weird fiction, Clark Ashton Smith, som vi har trykket her i Nye NOVA. Han er også en utmerket bokanmelder, og vi ser frem til nye omtaler – og oversettelser! – i tiden fremover.

 

 

 

Del dette innlegget på:

  6 kommentarer til “Luke 6: Fantasy-antologien Ondskap (2018) – anmeldt av Nicolai Alexander Styve

  1. Jeg takker og bukker 🙂 Min novelle er bakgrunnshistorien til en av de store skurkene i en bok som som er i limbo grunnet fokus på andre historier. Jeg tok utgangspunkt i konseptet at ingen/de færreste selv oppfatter seg som slemme, men istedenfor rettferdiggjør sine handlinger utifra sin egen forståelseshorisont. Jeg stilte meg spørsmålet om hva kunne ha skjedd som formet denne personen til å bli så fæl, og novellen min er svaret. Ta gjerne kontakt hvis det er noe mere du vil vite 🙂

    • Kult! Håper du skriver videre på den skurken etter hvert, for det kan bli spennende å utforske den verdenen der. Takk for at du utdypet inspirasjonen og grunnlaget for novellen også. Det er et utmerket utgangspunkt.

  2. Bare hyggelig! Det er gøy å fordype seg litt ekstra i det jeg leser. Da føler jeg at jeg får så mye mer ut av alle tekstene.

  3. Hyggelig at du likte novellen min, dette var nok et forsøk på å presse mest mulig av tanker og funderinger fra universet mitt inn i en novelle, så skjønner godt at det kan oppleves som litt kaotisk. Forhåpentligvis blir jeg bedre på novellefronten etterhvert, selv om jeg er glad å kunne bruke mye plass på å fortelle en historie 🙂 Jeg skriver forøvrig fortsatt på universet mitt, bla. en romanhistorie satt til ca to tusen år etter hendelsene i Arven etter Atlantis. Om noe av dette blir publisert gjenstår jo å se, men jeg har så absolutt lyst til å få historiene mine ut til lesere av fabelprosa her til lands.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *