Tore G. Bareksten om «vinterens norske skrekkfilm»: Håndtering av udøde

VINTERENS NORSKE SKREKKFILM: HÅNDTERING AV UDØDE

Til vinteren kommer det en norsk skrekkfilm bygget på en svensk sf-roman. Filmatiseringen av John Ajvide Lindqvists Håndtering av udøde.

Romanen åpner med at det er august i Stockholm. Det er unaturlig varmt, og overalt klager folk over vondt i hodet. Det føles som om et elektrisk felt har lagt seg over byen, nesten som et omvendt strømbrudd. Lamper og maskiner lar seg ikke lenger skru av. Panikken brer seg. Så er plutselig alt over. 

Men hundrevis av døde våkner til live igjen på samtlige av Stockholms likhus. Felles for dem alle er at de vil komme hjem. En eldre mann blir observert naken utenfor et eldresenter. Han reagerer ikke på tiltale. En eldre dame får besøk av sin søster som hun har bodd med de siste fem årene. Søsteren døde for to uker siden. Politiet mottar flere rapporter om gamle mennesker som virrer rundt i gatene. Vi møter i romanen flere forskjellige mennesker som opplever utfordringer i hverdagen når deres kjære kommer tilbake etter å ha vært døde en stund   Dette er ikke en zombieroman. De avdøde er slett ikke slemme. Mer forvirrede og litt hjelpeløse ofre for noe uventet, som lengter tilbake til hjemmene sine.  De er fysisk til stede, men likevel ikke helt slik de var da de levde. Hvordan skal de levende pårørende takle dette? Og ikke minst, hvordan skal samfunnet reagere? 

Leger og eksperter prøver å finne en forklaring på hvorfor dette har skjedd – og på hvordan man skal håndtere de udøde, men blir ikke enige. Boka tar opp de sosiologiske og sosialpsykologiske konsekvensene av denne merkelige hendelsen. Den fokuserer på samfunnets reaksjoner, og på de mange konflikter som oppstår mellom svenske myndigheter og de dødes etterlatte når problemet skal løses på rasjonelt, snillistisk og skandinavisk sosialdemokratisk vis – ved at vandøde skal rehabiliteres og tilpasses en plass i samfunnet. Aftenpostens anmelder kalte romanen en satirisk beskrivelse av velferdssamfunnets mestringsstrategier. 

Men viktige tema i boka er også kjærligheten mellom barn og foreldre samt filosofiske tanker om døden.  En frittstående fortsettelse av romane kom i novellesamlingen Papperväggar som utkom i 2006 (gitt ut på norsk som Papirvegger i 2007). Men jeg vet ikke om denne fortsettelsen er bygd inn i filmen. 

Rollelisten for Håndtering av udøde består blant annet av nylig Amanda-vinnende skuespillerne Renate Reinsve og Anders Danielsen Lie, i tillegg til Bjørn Sundquist, Bahars Pars og Bente Børsum. Bente Børsum har også spilt i skrekkfilmen Jakten og fikk årets æres Amanda. Reinsve og Danielsen Lie er også kjent for sine roller i Oscar-nominerte Verdens verste menneske.  

Også John Ajvide Lindqvists sensasjonelle debutroman La den rette komme inn er filmet. Boka handlet om mobbeofferet Oskar som går i klasse 6b i drabantbyen Blackeberg. Oskar er overvektig og utstøtt, og han tisser på seg. Han bor sammen med moren sin.  Oskar drømmer om hevn. Hevn over plageåndene på skolen som har gjort livet hans til et sant helvete. I det svenske radioprogrammet Sommar i P1, sendt 2006, avslørte forfatteren at romanen hadde selvbiografiske elementer fra hans egen oppvekst samme sted. 

Så blir Oskar venn med en ung, spinkel, tilsynelatende 12 år gammel jente som verken tåler sollys eller godteri, hun fryser aldri og hun må bli invitert for å kunne gå inn i et rom. Det viser seg etter hvert at hun i virkeligheten er en meget gammel vampyr. Eli er en ensom og isolert skikkelse, selv om hun har en middelaldrende menneskelig medhjelper. Men de to outsiderne Oskar og Eli finner sakte, men sikkert hverandre, og blir venner. 

På samme måte som Håndtering av udøde ikke er en tradisjonell zombiefilm, var heller ikke disse to filmatiseringene typiske vampyrfilmer – med sin vekt på sår barndomsskildring, om det å stå utenfor, mobbing, om voksnes svik og om viktigheten av vennskap. Men selve hevnen over Oskars plageånder er blodig nok. Filmen har i alt vunnet 70 ulike priser. 

Romanen ble først filmet på svensk som Låt den rätte komma in i 2008. Så ble filmen spilt inn på nytt av Matt Reeves under tittelen Let Me In i 2010. Her er handlingen flyttet til Los Alamos i New Mexico i 1980-årene. Ikke langt fra der hvor Oppenheimer & co. lagde atombomben. Vampyren spilles glimrende av Chloë Grace Moretz, mest kjent som Hit Girl i Kick Ass-filmene, men også fra Tim Burtons Dark Shadows fra 2012. Hun spilte også i den mye dårligere sf-filmen om det store androide opprøret mot menneskene, Mother/Android fra 2021.

De kom også en TV-serie som het Let me in. Her er mye av det som gjør romanen til en utradisjonell vampyrroman fjernet, og erstattet av nye personer. Det er derfor ingen grunn til å kaste vekk åtte timer på denne filmserien. 

Andre anmeldere har trukket fram at suksessen med La den rette komme inn førte til en ny interesse blant forlagene for å utgi skrekk, noe andre forfattere har hatt stor glede av. 

En av disse er Stefan Spjut, som fikk stor suksess i 2012 med den samisk-mytologiske spenningsromanen Stallo, som ble utgitt på norsk i 2014. Boka har så langt solgt 70 000 eksemplarer i hjemlandet, og rettighetene er foreløpig solgt til 13 land. Men han har også utgitt bøkene Troll og Stalpi i 2019. 

I  Färjan av Mats Strandberg blir 1200 passasjerer på ei ferge mellom Sverige og Finland utsatt for noe helt forferdelig. Her blandes skrekk med sosialrealisme, på liknende vis som i Håndtering av udøde.

Kristina Ohlsson skildrer derimot i Sjuka själar hvordan Helvetes porter åpnes. 

Canceled : när ondskan vaknar av Joakim Lundell og Kristoffer Cras foregår derimot i et spøkelseshus på 1800-tallet. 

Her er en liste over 240 svenske skrekkfilmer, flere kom i kjølvannet av La den rette komme inn-filmen fra 2008.

For å oppsummere: Lundquist bok var med på å skape en nyere svensk bølge av sf-fantasy-skrekk bøker og filmer – som kunne fortjent en egen artikkel av noen som vet mer om emnet enn meg.

Lindquist startet karrieren som tryllekunstner, men tjente for lite. Så prøvde han lykken som standupkomiker, før han begynte å skrive romaner og ble avhengig av kaffe og energidrikker.  Det har det blitt for mange romaner av til å nevne her, men la meg kort kommentere de to siste. Havfrueromanen Sommaren 85 kom på svensk 1. juni. I år kom også Skriften i vannet, som lenge var ment å være bok nummer sju i avdøde Stieg Larssons Millennium-serie – inntil forlaget (nå svenskeide Strawberry) refuserte ham,  og en annen forfatter, Karin Smirnoff, ble hyret inn. Så nå er Skriften i vannet, i lett omskrevet form, utgangspunkt for en egen krimserie, kalt Blodstormen. 

I et intervju i Vinduet forteller John Ajvide Lindqvist at det er planer om en irlandsk tv-serie basert på en av hans bøker, og kanskje en amerikansk serie av en annen. En koreansk versjon av La den rette komme inn er også mulig, men dessverre røk HBO-serien. Han har også et nytt originalmanus på gang. Så vinterens skrekkfilm Håndtering av udøde blir sikkert ikke den siste filmatiseringen vi får se av bøkene hans. Men jeg har nok vansker med å se for meg en amerikansk versjon av romanen om vandøde, siden mange av problemstillingene og forslagene til løsning er preget av sosialdemokratisk tankegods som må virke fremmed og eksotisk for amerikanere.   

Kilder: Enkeltfakta er som vanlig brutalt rappa fra nettet, denne gangen mest International Movie Database, Aftenposten og Vinduet, men krydra med meninger bare jeg har ansvaret for. 

Tore G. Bareksten