Denne uka ble Nye NOVAs medredaktør Bjarne Benjaminsen intervjuet av Morgenbladets Olaf Haagensen. 

Vi gjengir intervjuet med avisas tillatelse. 

 

Redax.

 

Stjernen lyser igjen

Science fiction-fans har gjenopplivet det gamle kultmagasinet Nova. – Vi ønsker å vise frem den rike tradisjonen i norsk fabelprosa, sier medredaktør Bjarne Benjaminsen. 

 

Litteraturmagasinet Nova utkom 1971 til 1979, et kort tiår som gjør det til det lengstlevende bladet for science fiction (sf) og fantastisk litteratur som har eksistert i Norge. Og nå er det ute av historiens radioskygge igjen, gjenetablert som nettmagasin under navnet Nye Nova, allerede et snaut år gammelt.

–Vi begynte med det lille vi hadde, noen selvskrevne artikler og inviterte noen folk vi kjente som vi visste var på utkikk etter et sånt forum. Og så kjørte vi bare på med en julekalender med daglige oppdateringer, forteller Bjarne Benjaminsen på telefon fra Leknes, hvor han til daglig jobber som ansvarlig redaktør i avisen Lofot-Tidende. Og nattlig, så å si, redigerer Nye Nova sammen med kompanjong Cato Pellegrini.

–I magasinet publiserer vi en hel del ny litteratur, av mer eller mindre ukjente og nye forfattere, og så er det også en del forfattere fra den gamle garde, forfattere som i sin tid debuterte i det gamle Nova, som vi løfter frem igjen. Vi ønsker å vise frem den rike tradisjonen i norsk fabelprosa, sier Benjaminsen.

Undring og eksperimentering

På Nye Novas nettsider finner man artikler om eldre science fiction, anmeldelser av nye bøker, nyhetsoppdateringer, oversatt litteratur og ikke minst nyskrevne, norske sf-noveller og faktisk et par romaner i føljetong. Hvordan ser det norske sf-landskapet ut fra Benjaminsens utkikkspost i dag?

–På den ene siden har science fiction gått inn i mainstreamlitteraturen, den litteraturen som utgis på de etablerte forlagene. Det er et fenomen som har vokst i senere tid, med alt fra Maja Lundes store, kjente bøker til bøker utgitt nylig av forfattere som Julia Martinčič og Lina-Marie Ulvestad Halås, sier Benjaminsen.

–Samtidig finnes det mye annet som vi mener er god science fiction som ikke får utløp hos de store forlagene, fordi den ofte ikke gjør tilsvarende bruk av virkemidlene fra den anerkjente litteraturen, men som likevel er interessant fordi den bringer mye undring og eksperimentering til torgs. Vi prøver å bringe disse to litteraturene sammen og bygge noen bruer, sier Benjaminsen.

–Jeg har inntrykk av at det ikke er helt uvanlig blant yngre, norske sf-forfattere å skrive på engelsk?

–Det stemmer. Yngre lesere er jo gjerne vant til å lese mye på engelsk og orienterer seg i den engelskspråklige litteraturen mer enn den norske. Når de selv begynner å skrive litteratur som ikke helt passer med kvalitetskriteriene til Norsk kulturråd, så er det ikke så rart at de ser utover. Det er jo flott, men også litt vemodig for oss som er glad i norsk, sier Benjaminsen, som selv har publisert en novelle på engelsk.

Fansens glød

Det engelske ordet fandom dukker raskt opp, også i norsk sammenheng, når man snakker om science fiction. Det betegner den særegne gløden som preger mange science fiction-fans, og de mange prosjektene de setter i gang med utgangspunkt i litteraturen de elsker. Man undres om ikke mainstreamlitteraturen kunne hatt noe å lære av sf-leserne?

–Fandom kjennetegnes av en veldig entusiasme, en uredd entusiasme. Man tar tak i det man lar seg begeistre av, og formidler det. I litteraturkritikken og avisene trengs det en annen distanse, men har man rom for å slippe begeistringen løs kan det komme veldig mye ut av det.

–For eksempel et nytt, norsk nettmagasin for science fiction?

–Ja, absolutt. Nye Nova er et prosjekt som har vokst rett ut av fandomen. Da jeg og Cato (medredaktøren, red. anm.) begynte å snakke om dette prosjektet viste det seg at vi begge hadde tenkt på det i årevis, til og med at det skulle knytte an til Nova-navnet.

 

NYE NOVA

• Nettmagasin for science fiction, fantasy og horror.
• Tar opp arven etter papirmagasinet Nova som utkom fra 1971 til 1979.
• Redigeres av Bjarne Benjaminsen og Cato Pellegrini.