
Var det ingen ende på kreative måter å dø på i rommet?
Patrik Sahlstrøms usannsynlige føljetong fortsetter.
Surklut var i ferd med å pakke ut de få eiendelene sine da lugarkameraten åpnet døren og kom inn. Den hadde en liten rund kropp og massevis med tentakler. Noen av dem måtte være sanseorganer, mens andre var langt mer massive, og så sterke nok ut til å kunne knuse metall.
Håper den er snill.
Sektoren den kom fra, anså ikke Surklut og artsfrendene som bevisste vesener. Surkluts hjem-pøl hadde spart i generasjoner for å få råd til å la en av sine bli utdannet ved Stjerneakademiet, og slik demonstrere at de var like gode som andre, og fortjente samme rettigheter som andre tenkende vesener. Det store ansvaret som hjem-pølen hadde lagt på den, gjorde at Surklut daglig følte seg tørr.
Tiende episode av føljetongen som fortsetter ut i fjerne galakser.
En svær landingskapsel slo ned på slagmarken og virvlet opp så mye støv at det var vanskelig å se hva foregikk. Da støvet hadde lagt seg, kunne man se en gigantisk kampdrone stige ut av kapselen.
«Si hei til Giganticus. Dette er ikke over før Giganticus synger seiers …» Beskytter 7 ble stille, og måpte over utviklingen på slagmarken.
«Som du vet, utviklet biomassen teknologi ufattelig mye raskere enn det dere gjorde. I løpet av en tiendedel av en syklus ble dere ikke bare tatt igjen, men også forbigått. Ikke bare fordi biomasse tenker mange ganger raskere enn dere, men også fordi de plukket fra hverandre våpnene som ble brukt mot dem. Og lærte seg Føderasjonens teknologi på denne smertefulle måten.»
Patrik Sahlstrøm ble født i Warzawa, Polen i 1975, er av svensk-polsk herkomst, og er utdannet i religionsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har skrevet trilogien Books of Future Darkness samt tegneserien Future Darkness. Hans neste bok, Fugitive. The Dragongirl Chronicles Vol. 1, utkommer snart.
Føljetongen Et spørsmål om ståsted publiseres for første gang via Nye NOVA.