Føljetong av Patrick Sahlstrøm
Tommy var pottesur, og ingen mengder pot kunne muntre ham opp. I kveld skulle han egentlig fått det store gjennombruddet med sin banebrytende fusjon av gangsta rap og country på Berea Colleges regnbuefestival. Den gang ei, selvfølgelig måtte fuckings Dennis innkassere en tjeneste akkurat i kveld. Men du sier ikke nei til en gærning som Dennis. Siste fyren som kødda med han, fikk testiklene sydd fast i nesa. Tommys karriere som den neste Kid Rock fikk vente. Han ville uansett ikke fått noe glede av den med avrevne baller.
Derfor satt Tommy på vakt med ei avsagd hagle. Nøyaktig hva han skulle være på vakt mot, hadde han ikke fått med seg. Det hadde trolig noe å gjøre med liket som fortsatt lå i døråpningen til labben. Var det én person de lokale heltene fryktet mer enn Dennis “Grizzly” Cullogh, måtte det være “Store” Jack Tiller. Riktignok ikke fullt så skummel nå, med hue blåst av seg.
Tommy stusset litt over hvor lite han brydde seg om avdøde. Det var et hardt liv her ute, og brutale dødsfall ble man vant til fra barnsben av. Men dette var første gang han selv hadde vært involvert i noe slikt. En domstol hadde nok bare sett på det som medvirkning, men det var uansett ikke bra for karmaen.
Hele opplegget var tåpelig. Hvilken jævla idiot kommer på å selge dop i det fattigste stedet i hele USA? Det er ikke bra business å få betalt for meth i egg eller epler. De kunne like gjerne drevet den fordømrade landhandelen og tjent bedre penger. Dennis hadde sett lyset mens han så på Breaking Bad. Mumlet noe om at hvis en jævla lærer kunne lage dop, så kunne faen de også gjøre det.
Som den eneste i familien med mer enn seks års skolegang, falt det i Tommys lodd å finne ut nøyaktig hvordan de skulle lage det. At Tommy hadde strøket i naturfag, dempet ikke Dennis i troa på at familiens «professor» skulle fikse biffen. Kombinasjonen av hagle i trynet og løfte om at alle tispene i byen ville kaste seg foran føttene deres, fikk Tommy til å bli med på galskapen.
Dennis hadde ikke vært helt på jordet. Berea, den lille fluelorten av en by de bodde i, hadde distriktets største (og eneste) høyskole. Og der det finnes studenter, der finnes det dop-kjøpere. Med penger fra naive foreldre som ikke trodde det var like mye dop her som i California.
Og for å gjøre det hele perfekt, flagret det en UFO rundt i nabolaget. Sikkert bare en værballong eller noe slikt, men Tommys sindige forklaringer på fenomenet hadde prellet av på idiotene, og av alle ting skulle gærningene sjekke ut stedet der UFO-en så ut til å ha landet.
Hallo i luken, hvis det virkelig var romvesener, så var det kanskje en idé å bevege seg i motsatt retning for sikkerhets skyld, ikke leke Custer og storme rett inn i løvens hule. Lydene av spredte skudd gjorde ikke Tommys humør bedre.
Funderingene ble avbrutt av at Billy Bob kom løpende og hylte som om han hadde en jerv i buksa. Tommy reiste seg og grep tak i den panikkslagne kompisen.
«Hva faen skjer? Snakk til meg B.B, hva har skjedd?»
Billy Bob prøvde å rive seg løs mens han bablet usammenhengende. Alt Tommy fikk med seg, var noe om kinesere og kannibaler. Ikke romvesen med andre ord. Hvis Tommy skulle tippe, var det sikkert studenter som lagde en film. Remake av Blair Witch, eller noe sånt. Hvis de kidsa kom i veien for en amper Dennis, ville de virkelig få noe å lage film om.
Mens Tommy prøvde å roe ned den hysteriske Billy Bobs gauling om Guds straff for drapet på Store Jack, kom J.J. brasende ut av skogen.
«Jeg aner faen ikke hva som foregår. Dennis kommer snart, han har en plan. Tror jeg. Uansett, så trenger jeg en fuckings joint,» sa J.J. da han så Tommys spørrende blikk.
Det var bare tre jointer igjen, men instinktet fortalte Tommy at dette ikke var stunden for gjerrighet. Han ga en av dem til J.J., fyrte opp en selv, og sparte den siste, i tilfelle Dennis måtte blidgjøres.
Selv en av Tommys patenterte morder-joints var ikke nok til roe ned J.J. Han trasket hvileløst frem og tilbake foran leirbålet og irriterte livet av Tommy.
«Sett deg ned for faen! Du stresser meg. Gjør noe med liket hvis du har maur i buksa. Eller hva som helst, så lenge du ikke ødelegger trippen min.»
J.J gryntet noe uforståelig, men slepte liket av Store Jack inn i labben.
«Tror du på Gud, Tommy?»
«Hold kjeft!»
«Men gjør du det?»
«Hva faen har det med noe som helst å gjøre?»
«Fordi jeg tror at han har gitt oss et oppdrag!»
Tommy var i ferd med å si noe han ville ha angret, men ble distrahert av Dennis, som kom muntert plystrende ut av skogen. Det var aldri en bra ting når Dennis var munter. Han hadde dradd med seg filmstudentene, som fortsatt hadde på seg kostymer. Apemonstret var glimrende laget. De fire armene beveget seg helt livaktig. Beltedyrene var bare komiske, men det slo Tommy at det umulig kunne være bra for ryggen å bevege seg så fremoverbøyd. Han klasket seg i panna da det gikk opp for han hva som var i ferd med å skje. Av alle psykoparanoide ting måtte Dennis ha bestemt seg for at de ikke kunne ha vitner. Som om noen ville feste lit til filmstudenter som spilte inn en monsterfilm! Folk ville ha trukket et lettelsens sukk over at Store Jack var borte, og sheriffen ville ikke løftet en finger. På den andre siden var rikfolks unger ikke noe å spøke med. Fy faen for et vepsebol dette var i ferd med å bli.
Dennis gliste da han så at Billy Bob fortsatt var bevisstløs. Så gestikulerte han mot de utkledde monstrene. «Sjekk hva vi fant i skauen,» sa han muntert.
Haha! Denne føljetongen er rasende festlig 🙂
Tusen takk, har det veldig gøy med å skrive den 🙂