Et spørsmål om ståsted, episode 18

Føljetong av Patrick Sahlstrøm

Tommy bare sto der og måpte. At Dennis hadde flere løse skruer enn faste, hadde han aldri tvilt på, men dette her tok kaka.

«Dennis, hvem … hva er det som foregår? Hva skjøt dere på?» stotret han forsiktig. Hvis Dennis hadde mistet vettet en gang for alle, var det best å trå varsomt.

Dennis lo hjertelig. «Disse?» Han strakte armen mot studentene. «De er vel våre nye venner? De kommer langveis fra, så vi får vise dem gjestfrihet!» Dennis grep Tommy i kraven og dro ham bort til det firearmede kostymet.

«Tommy; hils på våre nye venner! Hva heter dere forresten? Må unnskylde meg, jeg glemte helt å spørre hva dere heter?»

«Iianea,» sa firearmer med en dyp og behagelig stemme. Den nikket mot beltedyrene, som i rekkefølge introduserte seg selv som “Lander 1”, Lander 2” og så videre frem til nummer fem, med tonløse stemmer.

Dennis ristet lett i Tommy for å få ham til å slutte å måpe. «Tommy,» begynte han, og gliste fra øre til øre»

Hvesende avbrøt Tommy den stadig glisende Dennis. «Jeg håper du hadde en plan da du tok med deg kidsa hit!»

Dennis klappet Tommy nedlatende på hodet. «Selvfølgelig. Du skjønner …» Han blunket konspiratorisk. «Våre nye venner er derfra.» Dennis pekte mot himmelen.

«Romvesener? Du sier at jeg står og snakker med romvesener?»

«Livs levende, vaskekte romvesener. Og det er bare vi som vet om dem!»

«Ok, dette er en drøm. Jeg ligger egentlig og sover. Bare nervene før konserten som gir meg mare … AU!» Dennis hadde lappet til ham.

«Nå som du vet at du ikke drømmer, skru på det smarte hue ditt. Hva pokker gjør man med romvesener? Kan vi selge dem noe sted, tror du?»

Tommy tørket blod fra munnviken. Å bli direkte spurt om råd av Dennis var en ære, men samtidig et faresignal. «La meg tenke litt, Dennis. Vi vil ikke gjøre noe forhastet.»

«Tenk i vei, men bruk ikke hele natta på det. Kan være andre som ble nysgjerrige da de så lyset. Jeg begynner å rydde i mellomtida.» Dennis sparket Billy Bob og J.J. på beina, og beordret dem til å grave en grav.

Tommy måtte komme på noe. Dennis ville forlange det, og det raskt. Men hva faen visste han? Romvesener, de fløy rundt i romskip og skjøt på hverandre med lasere. Eller så var de her for å invadere. Sprenge Frihetsgudinnen og så parasittere oss mens vi sover? De virket ikke akkurat som potensielle erobrere. De snakket engelsk, hvordan det nå kunne ha seg. Han måtte snakke med dem for å finne ut mer.

«Vi kommer i fred. Ta oss med til deres ledere. Vi har et viktig budskap til dere,» sa Iianea da Tommy nærmet seg. Først nå så han at det han hadde trodd var følehorn, var tentakler med øyne ytterst. Han grøsset.

«Du sier dere er romvesener?»

«Det stemmer,» bekreftet Iianea.

«Som snakker engelsk? Tillat meg å være skeptisk.»

Øyestilkene til Iianea så ut til å bevege seg uavhengig av hverandre. Skikkelsen holdt frem en mørk gjenstand, som mest av alt så ut som en lukket laptop.» Dette er en oversetterenhet. Aner ikke hvordan den fungerer, men den oversetter all kommunikasjon til noe som er forståelig for mottakeren. Dere kommuniserer via lyd.»

Tommy nikket stumt. Det hadde gått opp for ham, innerst inne, at dette ikke var en hallis eller noen bortkomne studenter. Han stod virkelig foran et romvesen.

Iianea holdt frem en klump rød gele. «Hvis du kunne sette denne inn i hørselsorganet ditt, så er vi takknemlige. Vi vil spare mye energi ved å kommunisere gjennom den, og slippe å bestråle et stort område.»

Det var altfor seint til å feige ut, og Tommy ploppet geleen inn i det ene øret.

«Veldig bra,» hørte Tommy inne i hodet sitt.

«Betyr det at kompisene mine ikke hører dette?» spurte han

«Ja, jeg beklager. Tankefangere er til engangsbruk, og dyre. Jeg har bare autorisasjon til å bruke noen få på dette oppdraget. Siden du virker mere sosialisert enn den andre biomassen, tok jeg sjansen på at din hjerne var utviklet nok til å kommunisere på denne måten.»

Tommy kaldsvettet. Dette var litt for mye ansvar. At han skulle være menneskehetens første representant overfor romvesener. Det fantes ikke noe scenario hvor dette kunne ende bra. Puste med magen nå, roe seg ned. Kunne faen ikke huske noen av de fordømte mantraene han skulle mumle i en sånn situasjon. En ting om gangen.

Romvesener. Ok, de virket fredelige. I det minste foreløpig. Og de hadde dingser til å kommunisere telepatisk med. Med meg. Telepatisk? Å skitt, å skitt, kan de høre hva jeg tenker? Det virker ikke sånn, men hvordan faen skal jeg tolke reaksjonene deres. Panikken holdt på å boble over, og Tommy spurte nervøst: «Telepatien, hvordan fungerer den? Kan du høre alt jeg tenker?»

Øyestilkene beveget seg før Iianea svarte. «Kan du høre hva jeg tenker? Nei? Og ikke jeg deg heller. Det må en villet tankehandling til for å sende. Alt annet hadde vært kaotisk galskap. Det er ikke vanskelig, bare prøv.»

«Sånn?» sa Tommy, og Iianea rygget et par skritt tilbake.

«Litt høyt. Ellers veldig bra, prøv igjen, litt svakere denne gangen.»

Etter befriende lite trening følte Tommy at han hadde grepet om hvordan det skulle gjøres. Brummingene fra Dennis begynte å bli utålmodige, og det var best han leverte noe snart.

«Du sa noe om at dere er her på et oppdrag. Hva slags oppdrag?» spurte han Iianea telepatisk.

«Rent forskningsoppdrag. Studere overflaten, registrere den lokale biomassen, og hvis mulig samle inn noe. Kartlegge mineralske sjeldenheter og foreta andre vitenskapelige studier.»

Sikkert flott, satt inn i et større bilde, men det hjalp Tommy fint lite her og nå.

«Vi har et stort problem,» sa han. «Vi mennesker kan gjøre fæle ting mot hverandre. Og i enda høyere grad, mot andre. Sjefen her, psyko-jævelen Dennis, vil tjene penger på dere. Og jeg må finne ut hvordan. Hvis ikke, finner han på veldig fæle ting å gjøre med meg.»

Øyestilkene beveget seg livlig igjen, og Tommy skjønte at det var slik Iianea uttrykte følelser. En måte å kommunisere på, som oversetterdingsen ikke fanget opp?

«Jeg skjønner ikke helt? Denne Dennis vil skade deg? Vil du at vi skal beskytte deg? Det kan vi gjøre.»

«Øh, ja. Eller nei, egentlig ikke. Hvis det trengs? Det oppdraget deres, inkluderer det at dere skal holde dere skjult?»

Det tok en stund før Iianea svarte. «Tvetydig. Uansett litt for sent for dette oppdragets parametere, tror jeg. I så fall måtte vi ha utslettet dere her og nå, og det ønsker jeg virkelig ikke.»

«Så betryggende,» sa Tommy tørt. «Men dere har et budskap, riktig? Et budskap som dere skal fremføre for oss?»

Igjen nølte Iianea. «Ja, og særlig for deres ledere. Da må vi vise oss. Kan du hjelpe med dette? Og så trenger vi en del elektriske kretser. Men det er ikke prioritert ennå.»

To av Tommys hjerneceller fikk kontakt med hverandre, og han fikk en idé. Uten engang å høre om romvesenene var med på den, snudde Tommy seg mot Dennis og forklarte entusiastisk planen sin.

Patrick Sahlstrøm

Del dette innlegget på:

  1 kommentar til “Et spørsmål om ståsted, episode 18

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *