Niende episode av vår forunderlige føljetong, forfattet av den forbausende Patrik Sahlstrøm.
Og åttende episode i farta.
Niende episode
«Jeg trodde Beskytteren hadde beordret deg til å utføre dette personlig?» spurte Dolker-i-Ryggen.
«Det er akkurat det jeg gjør», svarte Ignorant-Ondsinnet-Regelbryter irritert.
«Virkelig? For meg ser det ut som om du flyter rundt i kontrollrommet. Tåler du virkelig flere anmerkninger?»
IgOR ble usikker. Hva ville bringe mest glede? Å sette DiR på plass, eller å … nei, det var den kortsiktige gleden som vant.
«Og har du glemt reguleringene som gjelder bioverdener?» IgOR merket tilfreds at DiR ble stille og sank ned på gulvet.
«Opphold på disse planetene skal kun skje iført vernedrakter av type 4 eller bedre …» IgOR nøt øyeblikket, og fortsatte i det vide og det brede om sikkerhetsprosedyrene.
«Hvorvidt jeg befinner meg på innsiden av drakten er irrelevant, siden jeg fint kan styre den herifra.»
«Selvfølgelig greier du å blåse deg ut av denne knipen også. Det er ikke rettferdig!» pep DiR.
«Og det er derfor de betaler meg mer enn deg.»
En drone hadde nærmet seg i all stillhet. Den skulle være IgORs stedfortreder i det kommende oppdraget, og nå ventet den på nærmere instrukser.
«Velkommen, Ærede Kunde!» Dronen ble møtt av et kaleidoskop av farger som ønsket den velkommen på alle kjente språk og dialekter når den nærmet den antikke satelitten som fungerte som kundemottak. Budskapet ble lyst fra en gammel holo-projektor som flimret av og på. <<Velg Gul for genetiske plantegninger. Grønn for spesialtilpasset biomasse. Blå for bevisthetsprogrammering. Rød for personlig service eller andre spørsmål. Merk at personlig service kan medføre ekstra kostnader. Hvis det gjelder klager eller reklamasjoner, vent her, og en av våre kundeassistenter vil hjelpe Dem.»
IgOR beordret dronen å velge rød, og en ball av rødt lys steg opp.
«Takk for at De valgte personlig service. Jeg er Deres personlige assistent. De kan kalle meg for Pa, eller noe annet De heller foretrekker. Hvis De har avtalt møte med en kundekonsulent, trenger jeg møtekoden.»
IgORs drone blinket koden, og ble omgitt av en sverm lysende baller. To av dem eskorterte dronen til et landingsfartøy, som tok dem ned til planetens overflate.
IgOR virvlet i lettelse over at den ikke personlig befant seg nede på denne biologiske terrorverdenen. Alt virket vått, og IgOR turte ikke engang analysere hva atmosfæren besto av. Trykket ved overflaten måtte være knusende, og IgOR hadde ikke lyst til å tenke på hva slags vesener det var som kunne trives her. Det eneste som beveget seg, var en ubeskrivelig skitten salgsdrone som haltet i retning av IgORs egen drone.
«Kutt selgerpreiket!» lyste IgOR gjennom dronen. «Vi bestiller et komplett lag til neste Krigsspill. 10% depositum. Resten betales ved levering. Bonuser basert på hvor bra spillene går. Og 50% bonus for eksklusivitet.»
«100% for eksklusivitet og minimum varighet på 5 spill.»
«Dropp eksklusiviteten da, og forklar øvrige kunder hvorfor andre lag stiller med samme vesener som dem. Og hvis vi greier å gjøre det såpass bra i de neste fem krigsspillene at vi har noe å betale med, betyr vel det at produktene deres ha fungert tilfredsstillende.
Dronene fortsatte å kjøpslå mens de vadet gjennom gjørme til utstillingsgropene. IgOR lastet opp match-spesifikasjonene til salgsdronen. Det var denne typen informasjonen som gjorde at de måtte forholde seg til disse sektorløse krekene. Beliggenhet (samt tyngdekraft, bakgrunnsstråling og så videre) var nøye bevoktede hemmeligheter. Hemmeligholdet var begrunnet med at partene måtte stille forberedt på alle slags rammebetingelser. For å slippe å utruste lag for alle eventualiteter, var det langt mer kostnadseffektivt å kjøpe biomasse spesialdesignet for den aktuelle kamparenaen. Så lenge ingen fant ut noe om det, da
IgOR hadde hørt mytene om sportsånd og rettferdighet i forbindelse med krigsspillene, men hvis disse mytene en gang hadde vært sanne, var den tiden for lengst forbi. Nå for tiden var det snakk om soldater og generaler som solgte sine tjenester til høystbydende. Nok en grunn til å handle i det svarte bio-markedet
Mens de kikket på en gruppe imponerende pansrede beist, stanset salgsdronen opp, og rettet sensorene mot IgORs drone.
«Jeg antar at dere ønsker full diskresjon. Såing og hele pakka. Vi kan til og med tilby å stå for innhøstingen.»
Såing? Burde kanskje ha sett hele briefingen, og ikke bare en forkortet versjon?
«Såing? Hva menes med det?»
Salgsdronen ble stille. Den drev sikkert og regnet på hvor mye det var mulig å svindle oss for. Ikke mitt problem. Hvis sjefen ikke liker mine forhandlinger, er det bare å sende andre neste gang.
«Såing er en tjeneste til de av våre kunder som vil skjule at de har kjøpt kunstig utformede tropper.»
«Og hvorfor burde vi bry oss om dette?»
«Fordi syndikatene ikke vil godta gambling på nyskapte tropper. Og dommerne vil kreve full dokumentasjon om hvor troppene stammer fra. Dokumentasjon som det vil være kostbart å fremskaffe på kort varsel. Hvis dere velger såing, finner vi egnet biomasse som allerede lever på en planet, og så muterer vi den til kampdyktighet. Fossile bevis vil bli fabrikkert, og alt vil se ut som om det er i skjønneste orden.»
«Seriøst, er dette virkelig nødvendig?»
«Avhengig av hvordan dere ser på det. Ønsker dere å gi motstanderne muligheten til å sende inn klage? En såing gir minimale kostnader sammenliknet med bøtene for juks.»
«Ok, kjør på, hele pakka.» Igjen, det er ikke jeg som betaler regninga. La oss bare bli ferdig, slik at jeg kan lagre dette forferdelige stedet i minnebankene.
«Da antar jeg at dere også ønsker opprydding i etterkant?»
«Og hva innebærer det?»
«At vi etter innhøsting tilbakefører den lokale biosfæren til tilstanden de hadde før vi begynte å dyrke tropper der.»
«Det virker jo helt meningsløst. Hvorfor skulle vi bry oss med det?»
«Tja, det kunne jo være at dere ønsket å skjule hvordan troppene ble tilgjengeliggjort?»
Denne diskusjonen førte ingensteds hen, og IgOR ble mer og mer utålmodig.
«Pleier andre kunder å bry seg om det?»
«Nei, egentlig ikke. Og vi kan derfor ikke holdes ansvarlig for eventuell forurensning av biomasse.»
«Og da vil planeten og den resterende biomassen bare bli overlatt til seg selv?»
«I utgangspunktet ja, Vi rydder vekk alle spor etter oss, men så slutter vi å bry oss om den. Ikke akkurat det vi vil anbefale, men det er opp til kunden.»
IgOR begynte å ane muligheter.
«Så det er hundrevis av slike etterlatte planeter der ute? Som dere har oversikt over?»
«Hundrevis? Ha! Vi forsyner mer enn halve galaksen med tropper. Det er tusenvis av slike planeter!»
«Og dere har kanskje oversikt over hvilke planeter som har blitt sådd, og med hva?» IgOR var glad for at den kommuniserte gjennom en drone som ikke kunne avsløre at IgOR gnistret av iver.
«Selvfølgelig ikke!» Salgsdronens myke og underdanige skinn hadde blitt erstattet av et mørkere og argere. «Våre kunder kan være trygge på vår diskresjon. All data fra et prosjekt slettes etter mottatt betaling.»
IgOR forsikret seg om den var alene, og at ingen sniklyttet på samtalen.
«Så det finnes tusener av ukjente planeter med løpsk biomasse, utviklet for krig?»
«Og det er ikke vårt ansvar. Er De her for å gjøre forretninger, eller for å moralisere?»
IgORs drone vinket i retning av en tilfeldig grop. «Vi tar en kontingent av disse.» Deretter blinket den bekreftende på alt av tilvalg, mens IgORs tanker var helt andre steder.
Dette kunne bli stort, i alle fall stort nok til å håve inn midlene som trengtes for å kjøpe seg fri
IgOR regnet frenetisk mens resten av formalitetene ble unnagjort, og koblet over til autopilot så fort landingsskipet var på vei hjem. Ubeskrivelige rikdommer var innen rekkevidde! Kort rekkevidde. Alt som trengtes, var å utstyre en flåte utforskningsskip til å finne disse planetene, og så høste biomassen. Selv om den var utdatert eller skadet under høsting, ville verdien av den være astronomisk. Selv om det ikke var gangbart med biomasse av tvilsomt opphav i hovedspillene, var det utallige sektor-ligaer som ikke stilte kinkige spørsmål.
Må bare finne en måte å finansiere greia på. Hm, dette er militær biomasse? Hadde det ikke vært en idé å outsource letinga og innhøstinga?
Patrik Sahlstrøm
Liker du langlesning? Sjekk også ut romanen Liriel av Eirik Ildahl.