
Lars Schwed Nygård, som tidligere har skrevet hele åtte noveller for Nye Nova, gir oss nå en komplett – og høyst leseverdig – roman (!)

Nye Novas Bjarne Benjaminsen har skrevet et stykke dramatikk til å komme i påskestemning av, med kjente påskemotiv som korsfesting og en isolert ansamling mennesker i en klaustrofobisk setting. Science fiction er det visst også. Hans faste beta-leser mener dette er det beste forfatteren har skrevet, men det gjør du (kjære leser) best i å dømme om selv.
Norsk sf’s grand old man Øyvind Kvernvold Myhres roman av året publiseres i sin helhet på Nye NOVA samt på forfatterens egen blogg. Vel bekomme!
Norsk sf’s mangeårige mester Øyvind K. Myhre er ute med ny roman, som i sin helhet publiseres på Nye NOVA. Dette er tredje og avsluttende del.

Eirik Ildahl (f. 1957), en nestor innen norsk fabelprosa, er i disse dager aktuell med romanen Ainano.
Samtidig slipper Nye NOVA det komplette filmmanuskriptet Europeerne fra Ildahls hånd. I dette manuset, som enn så lenge ikke er blitt filmatisert, startet Ildahl på utviklingen av den verdenen som romanene Ainano og Liriel utspiller seg i.
Jeg levde gjennom tre ukers ustanselig tortur i Sjåførens leir. Og så, da han en dag var lei av meg, eller av det han mente var min dårlige innflytelse på Vesta, fortalte han meg at han året før, på veien gjennom Contra Costa-åsene, nede ved stedet ved Carquinez, hadde sett røyk på den andre sida av sundet. Det betydde at det levde andre mennesker der.
Jeg fulgte ham ned til leiren, og der så jeg henne, Vesta, den eneste kvinna. Det var storslått og … ynkverdig. Der var hun, Vesta Van Warden, John Van Wardens unge hustru, kledt i filler, med tilsølte, røde og oljeflekkete hender, bøyd over leirilden hvor hun gjorde det simpleste arbeid – hun, Vesta, som var født til de største rikdommer verden noensinne har kjent.
I to dager gjemte jeg meg i en lund der det ikke hadde vært noen dødsfall. På disse to dagene hvilte jeg og kom meg igjen, selv om jeg var svært nedfor og trodde at turen min ville komme når som helst. Og på den tredje dagen la jeg det vesle jeg hadde igjen av boksproviant på ryggen til ponnien, og la ivei gjennom det ensomme landet. Ikke et levende menneske møtte jeg, men de døde var over alt.