Luke 14: Sf-klassiker: “Den utstøtte” av H. P. Lovecraft

Magasinet NOVA trykket ikke bare science fiction. De trakk også frem i lyset fantasi-forfattere som Clark Ashton Smith, Robert E. Howard (som skrev om Conan Barbaren) – og H. P. Lovecraft. “Den utstøtte”, som vi bringer her i oversettelse av Øyvind Myhre, er en suggererende novelle om ensomhet, menneskelig ulykke og frysende uhygge. Noen har ment at den bare speiler Lovecrafts selvbilde, men et slikt forsøk på psykologisering rokker ikke ved novellens åpenbare kvaliteter …

Luke 12: “Italo Calvinos Hvis en reisende en vinternatt”

I 1979 utkom Italo Calvinos usedvanlige, labyrintiske bok Hvis en reisende en vinternatt. Er det science fiction? Er det fabelprosa? Det er i hvert fall ikke realistisk litteratur. Hvis vi da ikke med realisme mener det reelt eksisterende i videre forstand? Virkelig som fantasi, fantastisk som virkeligheten? Følgende tekst er kanskje en omtale, kanskje en novelle, kanskje virkelig, kanskje fantasi, hvis ikke begge deler, kjære leser?

Luke 11: Norske sf-klassikere: “Flukten” av Ingar Knudtsen jr.

Vi har fått tillatelse til å gjenopptrykke enkelte perler fra magasinet NOVAs storhetstid. I den sammenhengen er det umulig å komme utenom Ingar Knudtsen jr. “Flukten” blir av mange – også oss – betraktet som hans kanskje aller beste novelle. Med tanke på at den ble skrevet for nærmere 50 år siden, virker den forbløffende frisk og “up to date” både i stil og innhold. Det skrives god science fiction i våre dager også, men vi kan stadig lære noe – og bli underholdt! – av våre forgjengere …

Norske sf-forfattere: Ingar Knudtsen jr.

Ingar Knudtsen jr. var blant de mange norske science fiction- og fantasi-forfatterne som tidlig på 1970-tallet debuterte i bladet NOVA og senere ble en etablert forfatter med mange bøker. Hans underholdende noveller var godt skrevet og hadde en spennende og fartsfylt handling. Han vant Nova-statuetten to ganger – for novellen “Planetfall” i 1974 og for romanen “Jernringen” i 1977, mens “Flukten kom” på andreplass i 1976.

Luke 9: “Klodenes kamp” (1897) i musikalsk drakt (1978)

The War of the Worlds er i hovedsak en ironiserende betraktning av imperialismens logikk. Boka kom ut et drøyt tiår etter Berlinkonferansen, da europeiske makter delte Afrika mellom seg med linjal på et kart. Jeff Waynes musikalske versjon betoner ikke det samfunnskritiske momentet på samme måte som originalen, og går slik sett glipp av noe vesentlig. Men det episke albumet har den styrke at det aldri blir kjedelig, og at det oppsummerer grunnfølelsen i boka på fremragende vis.

Luke 8: Thomas Winther: “Til min far”

Danskene har de siste ti-femten årene opplevd en eventyrlig vekst i antall forfattere og utgivelser, med årlige “best of”-antologier foruten gode romaner og novellesamlinger. En av dem som etter vår mening har skrevet en novelle som stikker seg ut, er Thomas Winther. “Til min far” ble nominert til Niels Klim-prisen i kategorien for beste novelle. Vi er glade for at vi fikk tillatelse til å bringe den i Nye NOVA. Vi mottar gjerne andre bidrag på dansk (og svensk)!

Luke 7: Ørjan N. Karlsson: Marko Eldfell-trilogien

Ørjan Nordhus Karlssons trilogi om elitesoldaten Marco Eldfell er en overbevisende action-thriller i et futuristisk miljø, som både føles nærme (hvis man er fra Oslo) og samtidig veldig fjern, både i rom og tid. De to første bøkene ble opprinnelig utgitt av sf-forlaget Vendetta (som bl.a. utga Game of Thrones-bøkene på norsk), og trilogien ble avsluttet på Gyldendal. Lesere som ennå ikke har stiftet bekjentskap med dette universet, har noen spennende timer i vente.

Luke 6: Frank Herbert i meg

– Hva er det som er så bra med Dune-sagaen? Jeg vil prøve å gi deg et delsvar, skriver Den Siste Konsulent i denne gjennomgangen av “God Emperor of Dune”. – I den fjerde boka så er det Leto II Atreides, Paul Muadibs sønn som er hovedpersonen. Han er både gud og keiser i det kjente universet. Han forsøker å finne en kur for det viruset menneskeheten har vært siden faraoenes tid, men tiden begynner å renne ut, hans tre tusen år ved makten går mot slutten.

Luke 5: Bjarne Benjaminsen: “Rasende planet”

Opprinnelig publisert i «…som duften av en drøm…» (Orkana Forlag 2020).
En fryktelig følelse får Merethes ansikt til å stivne som ei blå maske: Prøver Jorda å riste henne av? Hun støtter seg til vinduskarmen. Hånda skjelver. Stålskapene, stolene og det lange spisebordet i plast dreier og snurrer, synes å miste konturene, flyter i ett med de nakne veggene. Rommet går rundt og rundt.