Tore Bareksten, Nye NOVAs utsendte udi sør-koransk TV, fortsetter sine rapporter. Ukas serie byr på alternative univers med kulturforskjeller.
The King: Eternal Monarch
begynner med at kongen av Corea blir drept i et attentat i 1984. En ukjent kvinne redder den unge prinsen. Hun etterlater seg et politibevis – med en stilling som ikke finnes. Et bevis som ble utstedt i fremtidens 2019. Over 25 år senere, i 2019, er prinsen vokst opp til en vakker og empatisk konge. Kong Lee Gon oppdager en mystisk åpning i bambusskogen nær palasset; åpningen fører inn til en alternativ verden – som er vår tids Sør-Korea og Seoul. Ridende på sin hvite hest og kongelige uniform gjennom storbygatene, blir han stoppet av løytnant Jeong Tae-Eul. Hun forlanger å se de sør-koreanske identitetspapirene hans, som han ikke har. Og siden han hevder å være konge, tar hun ham med til politistasjonen. Kongen forstår etter hvert at han har kommet til en alternativ verden og at Jeong Tae-Eul utrolig nok er den samme som reddet ham fra attentatet for 25 år siden, selv om de nå er omtrent like gamle. Jeong Tae-Eul er nå etterforsker ved voldsavdelingen ved Seoul Jongo politistasjon. Hun jobber med å avsløre en bande som driver med ulovlige pengespill, og forsøker samtidig å fange en morder.
I løpet av første sesong tar kongen, som spilles av megapopulære Lee Min-ho, med seg etterforskeren hjem til sin verden, og hun forstår at han snakker sant. Selvsagt går de fra å irritere hverandre til å kjenne andre følelser. Kongen forsøker å holde besøket hemmelig, men de tas på fersken av kongedømmet Coreas kvinnelige statsminister – som drømmer om å bli dronning og ser Jeong som en trussel.
Noe som er sjarmerende ved alle sør-koreanske filmserier, er: Selv om mye i et konfusiansk kapitalistisk land i Asia er likt det vi kjenner fra Vestens kristen-kapitalistiske samfunn, er det også eksotiske forskjeller – når det gjelder ulike regler for sjekking, spising, drikking og markering av forskjeller i sosial status. Her får vi tillegg gleden av å se kulturforskjellene både mellom to sør-koreanske samfunnsvarianter, og til vårt eget Norge.
Det viser seg at mange av de samme personene eksisterer i begge de to verdenene, men i ulike varianter og med forskjellig skjebne. Det oppstår mye komikk når kongens livvakt møter sin mer hippi-aktige variant i Seouls politistyrke. Eller når det viser seg at den kvinnelige løytnanten i Korea har en tilsvarende person som er kriminell i Corea. Det viser seg også at noen dreper folk i den ene verdenen og erstatter dem med folk fra den andre.
Så hvem kan i grunnen kongen stole på? Hvor mange i Corea og Korea vet om den andre varianten? Vil det komme et nytt statskupp i Corea? Vil voldsavsnittet i Sør-Korea klare å fange drapsmannen de jakter på? Hvem sender statsministeren i Corea aviser til, hvor det fortelles om at Donald Trump besøker Nord-Korea? Vil politikvinnen eller statsministeren bli dronning i Corea? Og hva med stedet som er utenfor tiden, og hvor få minutters opphold tilsvarer en uke i Corea eller Korea?
Dette er med andre ord nok en sør-koreansk sjangerblanding a la Shakespeare. Vi har en fløyte som kan stoppe tiden og åpne dører mellom alternative verdener, et hellig sverd, romantisk komedie og flere kriminalhistorier. Akkurat som med The Gyeonseong Creature er det brukt mye penger på lage kulisser. Denne gangen til et koreansk kongedømme. Men serien fikk kritikk for episodene hvor Japan og Corea nesten havner i krig. Mange mente de såkalte japanske krigsskipene så altfor koreanske ut.
De ulike slåsskampscenene, til fots og til hest, er godt koreograferte, romantikken er like klønete som i andre koreanske filmer, og det drikkes like mye soju som nå kan kjøpes på Vinmonopolet.
Sesong 1 var den mest populære koreanske dramaserien på Netflix i India, Malaysia, Filippinene og Singapore, og kom som nummer to i USA.
Andre sesong ble visstnok ferdigfilmet i juni 2023, men når og om den kommer på Nettflix, vet jeg ikke.
Tore G. Bareksten
FORRIGE UKE:
The Gyeongseong Creature – en anmeldelse med delvis demente digresjoner