Vi befinner oss i en tenkt fremtid (eller flere tenkte fremtider) der romfart er vanlig, og menneskene har kolonisert deler av solsystemet og de nærmeste stjernene. Man har for lengst støtt på og til en viss grad lært å omgås utenomjordiske livsformer, og samspillet mellom vidt forskjellige vesener er et sentralt motiv.
Det stred mot alle Tommys instinkter å la lillesøster styre showet. Oppsiden var at Dennis neppe kom til å vri om nakken på ham så lenge hun svinset rundt.
Rune Henning Johansen er tidligere presentert i Nye NOVA med den fornøyelige novellen «Tur i måneskinn.» Johansen sto bak 7 av 13 noveller i antologien NOVA 2000 (Bok- og magasinforlaget 2000). Ifjor høst ga dessuten forfatteren ut en roman via publiseringstjenesten BoD. Romanen heter Blyantspisseren, og er foreløpig ganske ukjent for de lesende masser. Nye NOVA publiserer herved første kapittel av romanen, til glede for lesere i alle avkroker i allslags vær der ute.
Barneboka Stjerneskatten av Jann Rygh Sivertsen og illustratør Jonas A. Larsen utkom i år på Liv forlag. Boka er en fantastisk fortelling myntet spesielt på unge førstegangslesere, og får blandet omtale av Nye NOVAS anmelder.
Surkluts leir ville nok strøket til speidereksamen, men det var det beste den kunne få til. Særlig siden batteriene på overlevelsesdrakten hadde gått tomme. Surklut lurte litt på hvorfor kapteinen i det hele tatt hadde lastet så mye ubrukelig skrot inn i skipet. Defekt utstyr var verre enn mangel på utstyr, men det var det fryktelig lite å gjøre med akkurat nå.
Clark Ashton Smith (1893-1961) var en amerikansk forfatter av såkalt «weird fiction», den type fortellinger man fant i magasinet «Weird Tales», der bl.a. H. P. Lovecaft fikk endel av fortellingene sine trykket. Smith finnes på norsk i magasinet NOVA nr. 3 og 4 1973, med den mørke fantasifortellingen «Xeethra». En annen novelle sto i antologien «Underlige fortellinger», utgitt i Fredhøis SF serie. «Dødningemanernes velde» er ikke publisert tidligere på norsk.
Tommy tok et skritt tilbake, og betraktet fornøyd skiltet han nettopp hadde sprayet ferdig. «Romvezner» stod det. Han hadde tenkt å skrive noe mye lengre, med mer schwung, men skiltet var for lite til det.
Etter Gullrushet er Geir Arne Mois lengste novelle, og hans første opptreden i NOVA. Og, kan vi kanskje legge til, hans beste novelle på trykk.
Et dikt om det å være menneske, og om å tro på magi og/eller indre naturkrefter. Diktet kan gjerne stå som «motto» for Nye NOVAs redaksjonelle linje (?).
