Av Tore G. Bareksten
Etter å ha anmeldt sf-bøker, filmer og filmserier i ulike aviser, fanziner og nettsteder i 40 år, har jeg forsøkt å rydde litt i arkivene. Her er en over 20 år gammel anmeldelse som kanskje kan hjelpe dagens fantasyfans til å forstå det spesielle med asiatiske filmer og serier. Boka er å få kjøpt på nett (Classic Singapore Horror Stories, første bind (1992) av Damien Sin). Anmeldelsen sto først i tidsskriftet Algernon.
Classic Singapore Horror Stories
Denne boka hjalp meg å få tiden til å gå den gangen i ’92 da den gamle østtyske bussen humpet meg avsted på den åtte timer lange reisen fra badstua Saigon til det eks-franske Twin Peaks-miljøet i furuskogene rundt Dalat, den gamle hovedstaden i fransk Indo-Kina.
Novellene til Damien Sin, i denne 170 siders boka, viser stor variasjon i sjanger og evne til å skildre noe mer enn de rene pappfigurer man ofte finner i andre horrorbøker, men bygger samtidig på en litt annen skrekktradisjon enn den norske. Derfor må nok science fiction-foreningen Aniaras eneste religionslærer komme med noen generelle kulturelle forklaringer før jeg kommenterer de enkelte novellene.
Jeg begynner med å påstå at helt siden oldtiden har kineserne hatt en klar bevissthet om åndene, både de gode shen og de onde oh-kwei, kombinert med troen på gjengjeldelse. Det fantes i folkedypet en klar bevissthet om at denne gjengjeldelsen ikke lot seg stoppe av døden. Men man var ikke helt klart på hvordan denne konsekvensen av egne handlinger skulle finne sted.
Her var det buddhismen ga en forklaring preget av logisk klarhet og kraft. Den kunne i detalj fortelle hvordan årsaks- og virkningskjeden med ubrytelig konsekvens går gjennom den enkelte, gjennom nasjonene og gjennom verdens eksistens. Det strekker seg gjennom hele skapningen en skygge (wu min) av livstørst, av selvhevdelse og nytelsestrang. Denne livstørsten skaper gleder og sorger, smerte og lykke i stadig skiftende prosesser. Buddhismen snakker ikke bare om reinkarnasjon, gjenfødelse, i ny menneskekropp, men om transmigrasjon, at man kan gjenfødes i andre arter: dyr. guddommelige vesener, spøkelser eller demoner. Karmahjulet har derfor 6 hovedavdelinger.
- Øverst har vi Tien, en lykketilstand man kan oppnå gjennom gode gjerninger, men når man som guddommelig vesen (deva) har drukket de siste dråper av fortjenestens lykkebeger, kan man havne på et lavere nivå.
- Den neste avdelingen er menneskenivået med alle dens ulike sorger og gleder, og manglende forståelse for hvor unik og verdifull du, som leser denne teksten, er.
- Den tredje avdelingen er asuranivået med sine kompliserte intriger mellom mennesker, lysånder og mørkeånder.
- Den fjerde avdelingen er det animalske plan. Her er mennesket så avstumpet av lyst, begjær og egoisme at de omdannes til dyr og risikerer lokkes inn i Frp.
- Den femte avdelingen tilhører de sultne ånder eller begjærstyrte gjenferd. Slike sultne spøkelser har fått mangedoblet de lystene de hadde som mennesker, men mangler evnen til å få dem tilfredsstilt, hvis de ikke klarer å besette en levende kropp.
- Det laveste nivået på karmahjulet er likevel helvetesplanet, symbolisert ved de 18 store helveter fra de glovarme til de iskalde, de 500 mindre helveter og de 100 små helveter. I Singapore har man derfor en like klar oppfatning av hvilke straffer de ulike synder som narkosalg, utroskap o.l. fører med seg, som den våre egne sadokristne åndshøvdinger har beriket oss med basert på Dantes Inferno – som en pave slo fast var en autentisk reiseskildring. .
Det buddhistiske helvete er, som hos Dante, inndelt i seksjoner, hvor ulike syndere får forskjellige straffer. Men det er nivå fem i det buddhistiske helvete jeg vil fokusere på. Rett og slett fordi da jeg forlot Singapore, for å delta på Intercon, var grensen mellom menneskenes nivå og de sultne spøkelsenes nivå sunket maksimalt og man brant lys på alle gatehjørnene for å beskytte seg. To av novellene til Damien Sin handler om dette.
Boka
I «Heisen» er jeg-personen ei ikke altfor intelligent ung jente, som etter klosterskolen får jobb i parfymeavdelingen i Metro Orchard. På samme tid slår en brutal voldtektsforbryter seg løs i det Stovner-lignende boområdet hennes. Samtidig som vi får en fin skildring av et jenteliv i Singapore, bygges spenningen gradvis og klaustrofobisk opp i Hitchcock-stil rundt en heis som ofte stopper. Men et noe irritert sultent spøkelse forandrer historien til ren splatter, og mens blod og kroppsdeler flyr i alle retninger, reduseres leserens lyst lysten til å ta heis om natten betraktelig.
I «En natt i operaen» får vi et nytt sultent gjenferd, denne gangen et mer vennligsinnet, selv om dette også skaper forviklinger. Sjangeren denne gangen er verken Hitchcock eller Splatter, men mer nostalgisk folkelivsskildring av hvordan man i Singapore feiret «the month of the hungy ghost» før og nå.
Boka første historie, «En natt i Bangkok», åpner med en realistisk skildring av horestrøkene, fortsetter med en striptease av en mørkeånd fra asuranivået, og avslutter med en skikkelig aidsparanoia: De kjønnssykdommer et menneske får av å ligge med døde ånder, er ofte mye verre. Så nå er du advart. Bruk i det minste kondom.
I «Forseglet med et kyss» møter vi Ricky Koh, en av Singapores mest sexy halliker, som stadig lokker nye ungjenter inn i virksomheten sin. Begynnelsen kunne vært en avslørende artikkel om horestrøket i et blad a la Klassekampen eller Dagens Næringsliv, men det er ikke alltid like lett å være hallik for ei naiv jente fra helvetesnivå nr 317. Novellen advarer fornuftig nok mot å bedrive munnsex med noen fra et lavere nivå i helvete enn 250.
«Lidende barn» kunne vært en sosialpornografisk skildring av mishandling, men ikke mot slutten. Her har vi intet overnaturlig element.
Det gjelder også «Den Hengtes» skildring av hvordan en nærsynt, litt asosial og sjenert person rekrutteres i fengselet til å bli den snille bøddelens assistent. Problemet oppstår når den snille bøddelen erstattes med en slem. Singapore har jo fremdeles dødsstraff, blant annet for narkosalg.
I «Fabrikken» møter vi en like sjenert fabrikkarbeider. Miljøet som skildres her er veldig ulikt det jappehalllik-miljøet vi møtte i «Forseglet med et kyss». Men hva skjer når et slikt ensomt menneske får oppleve kjærligheten, bare for å se den bli snappet vekk? Igjen en historie uten overnaturlige element.
I «Kakerlakker» får vi endelig vite kakerlakkenes plan for å overta verden. Kakerlakkene er for øvrig det dyret som overlever mest radioaktiv stråling.
Novella «Maleren Arcane Tao» er nok den mest veslig inspirerte. Den handler om hvordan kinesiske karrierister får tak i den, av Lovecraft omtalte, boka Necronomicon, skrevet av den gale araberen Abdul Alhazred, men jeg finner også inspirasjon fra Oscar Wildes fortelling om Dorian Gray.
Kort sagt: Forfatteren viser at han mestrer en rekke ulike sjangre og skaper en ekstra eksotisk spenning for vestlige lesere ved å bygge de fleste historiene på sin egen kulturbakgrunn.
MER ASIATISK SJANGERFIKSJON:
Tores sør-koreanske fantasireise fortsetter: Den evige monark
The Gyeongseong Creature – en anmeldelse med delvis demente digresjoner
The Atypical Family -en koreansk blanding av fantasy, krim og romantikk