En vesentlig del av scienc fiction-virksomheten er det som kalles fandom. Dette begrepet dekker over alle aktive fans og alle aktiviteter i regi av foreninger eller enkeltpersoner. Flere har påpekt forbindelsen mellom sf-fandom og den øvrige motkulturen på 60-, 70- og 80-tallet. I denne artikkelen gir Jostein Saakvitne, redaktør av fanzinet Driftglass, et personlig innsyn i det som var engang.
En svær landingskapsel slo ned på slagmarken og virvlet opp så mye støv at det var vanskelig å se hva foregikk. Da støvet hadde lagt seg, kunne man se en gigantisk kampdrone stige ut av kapselen.
«Si hei til Giganticus. Dette er ikke over før Giganticus synger seiers …» Beskytter 7 ble stille, og måpte over utviklingen på slagmarken.
«I computersammenbruddets hektiske år skænkede Flemming ikke Tautatis én tanke mere. Først i 2002 så han en notits med et kort over dens bane. Tilfældigvis handlede en kronik på samme side om, hvordan Danmark havde solgt øer fra, og afsat rettighederne til den grøndlandske undergrund. Hvilke ressourcer havde vi tilbage, ud over en smule gas? Det gav ham en idé: Verdensrummet vrimlede med råstoffer. Det var bare at tage for sig. Hvorfor ikke sætte Tautatis i kredsløb om Jorden?» – Les den forrykende novellen av H. H. Løyche.
«Ikke bare blir hver eneste kvadratmeter av det offentlige rom skannet av skjulte og synlige kameraer, men også folks private hjem overvåkes og er gjenstand for nitid kontroll fra de hemmelige kontrollørenes side. Plakater rundt om i byen formidler holdningsskapende propaganda i beste 1984-stil, som for eksempel: «A still tongue makes a happy life».» Les om kultserien The Prisoner.
I det siste hadde Vokteren knapt gjort annet enn å beordre bygging av monumenter til sin egen ære. Det siste prosjektet besto i å samle Føderasjonens fremste lærde og historieskapere for å skape et evangelium som skulle hylle Vokteren.
Jeg kan ikke huske å ha lest om noe sånt troll i eventyrene, sa Thor Ivar.
Ny fantastisk novelle fra den norske fjellheimen, signert en av Nye NOVAs husforfattere – den saftige og bloddryppende herr Emil Flakk.
Har du nylig lest en bok som du vil anbefale til andre? Eller kjenner du din sjangerhistorie og brenner for eldre romaner og noveller som burde vært utgitt på norsk, eller i hvert fall lest? Følger du med på en tv-serie som er verdt å se? Kjøper du tegneserier som kan ha interesse for Nye NOVAs lesere? Listen er uendelig – det er bare å forsyne seg. Skriv til oss og spre ordet!
«Som du vet, utviklet biomassen teknologi ufattelig mye raskere enn det dere gjorde. I løpet av en tiendedel av en syklus ble dere ikke bare tatt igjen, men også forbigått. Ikke bare fordi biomasse tenker mange ganger raskere enn dere, men også fordi de plukket fra hverandre våpnene som ble brukt mot dem. Og lærte seg Føderasjonens teknologi på denne smertefulle måten.»
Novellen «Roxy» er hentet fra den ferske novellesamlingen Vannvokteren (Cappelen Damm, mars 2023). To av novellene i samlinga er science fiction. Rannveig Fern Leite Molven (f. 1974) har tidligere skrevet fem romaner, hvorav to er fremtidsdystopier (Der skyene begynner, 2015, og Duelyktene, 2020). Dessuten bidrar hun med åpningsnovellen i sf-antologien En strek gjennom tyngdekraften (Solum 2022). Rannveig Fern Leite Molven bor i Bulandet i Askvoll. Foto: Eivind Senneset
