Hun så det komme, da dørvakta brått prøvde å ta på armen hennes. Ville han tvinge skadevare på henne? Men brannmuren hennes var oppdatert og svært god. Hun ville uansett aldri vurdert sammenkobling med en som tok seg til rette. Det var ikke greit, men orket hun å gjøre noe mer?
Her og der gjennom Kollektivets mangslungne bedrifter, siver interessen for roboter og fantasi-rollespill gjennom. Med tegneserieskaperens velsignelse gjengir vi en side fra Kollektivet som passer som hånd i hanske, som sverd i skjefte, som roboten i eventyret, til Nye NOVAs profil. Science fiction og fabelprosa, sa vi? Jammen så vi smør!
Med DEN STORE JULEGAVEN er lang-lanseringen av Nye NOVA loset trygt i havn. I tur og orden har vi åpnet de 24 lukene (og noen ekstra luker), og slik slått an tonen for hva leserne kan forvente. Vi har variert innholdet mellom noveller, artikler og omtaler, mellom nytt og gammelt. Vi er overveldet over tilbakemeldingene…
Eirik Ildahl er en skyggenes mester i norsk åndsliv, hans dåder er bedre kjent enn hans navn. Han har skrevet for TV, film, radio og teater. Han har medvirket til kjente tegneserier. Dessuten står han bak et lite knippe romaner, deriblant en av norsk fabelprosas mest elskede klassikere.
Magasinet NOVAs mangeårige redaktør Øyvind Kvernvold Myhre har gitt oss tillatelse til å gjenopptrykke noen av hans noveller og oversettelser fra bladet. Selv om Nye NOVA primært skal være et nettsted for nyskrevne noveller av nye og «gamle» forfattere, håper vi at de av våre lesere som ikke er kjent med bladet NOVA setter pris på smakebiter fra norsk science fictions «gullalder». Med det forestående sjakk-VM i romjulen og beskyldninger om mulig juks i sjakk-miljøet, virker «Stormester» kanskje særlig aktuell …
Det er ingen fjell i horisonten eller skjær som stikker opp av sjøen, kun den blanke vannflaten som de hvite skyene speiler seg i. Georg har knytta håndkledet rundt midja. Stranda strekker seg langt, bortsett fra den lille grønne flekken bak ryggen hans, der klinikken står, en stor, hvit terning av mur, er det bare…
Gjennom årene har det vært bare tre desiderte bokserier med science fiction på norsk: NOVA-serien (1981-2000) Lanterne science fiction (1967-1980) og Fredhøis SF-serie 1971-74). Sistnevnte serie ble i sin tid kritisert for å være preget av tilfeldig utvalg og dårlige oversettelser. Sett i bakspeilet er det opplagt at serien var ujevn, men det VAR enkelte gode titler innimellom – ikke minst antologiene de utga,
Ahrvid Engholm (født 1959) er først og fremst kjent for sin utrettelige innsats i svensk fandom – som fanzineutgiver, fanskribent og forfatter. Noen av hans noveller er samlet i bøkene Mord på Månen (2007) og Rumtidsenligt: stjärnor, spårhundar och skrönor (2022). Her gir vi en smakebit fra den siste.
Den norske tegneserien Vangsgutane ble skapt av Leif Halse og Jens R. Nilssen i 1940, og har utkommet som julehefte nesten hvert år siden. Serien handler om brødrene Steinar og Kåre Vangen, som rett som det er tar på seg voksen kars arbeid for å hjelpe bygda og mor si, Sigrid. I dette vesle sf-diktet har brødrene begitt seg ut på en optimistisk ferd som hører framtidsdrømmene til.
Jørn A. Jensen skriver i denne korte novellen om en kjenning for noen og enhver av oss. Tidsmonsteret suger tida ut av oss, som marg fra kjøttbein, helt til det ikke er noe igjen. «Tidsmonsteret sørger for at tida går fortere og fortere med årene. Forrådet av tid renner ut, som sand drysser ned i timeglasset, fortere og fortere. Det skåner ingen. Tikk-takk.»
