Svosj! Svisj! Gjennom superspace.
Jeg-et flimrer, vibrerer i ett med
hele menneskehetens samlede virtuelle kunnskap.
Sjelen gløder i
det kollektivt bevisste.
Det elektriske osean.
Det virtuelle rom
hinsides hver enkelt av oss.
Dr. Dingo, fryktet dusørjeger
i fem verdensdeler:
Bang! Ka-boom!
Virtuelle gønnere!
Innhyllet i svart frakk:
Sikkerhet mot virologisk angrep,
og stealth-teknikk som skjuler spor.
Dusør på Lea Kognistix’
virtuelle hode.
Hvor gjemmer hun seg?
Svisj! Svosj!
Lea Kognistix, virtuell geriljakriger
i det tjueandre århundre:
Sabotør.
Den største fare for personvernet
i egen person.
Kroppsfanatiker, vil tilbake til
ei tid da menneskekroppens begrensninger
bestemte våre livsmuligheter.
Ønsker at nettet
faller sammen
omkring oss.
Vil utradere våre virtuelle mønstre,
vår hundre år gamle kulturarv.
Drepe våre virtuelle personligheter.
L. K. slåss for at menneskene skal reise seg fra setene, rive av seg
plastkablene
og gå ut i Gamle Verden igjen.
Prisgitt naturen
liksom dyr.
Lea Kognistix:
Verdens farligste person,
alltid i kvinneskikkelse
med pistol.
Hvor skjuler hun seg nå?
Dr. svelger en ampull:
Ultragrønn elektrisk multi-D synsevne.
Gjennomtrenger filsystemene,
blar gjennom rotmappene
med stive, metalliske fingre.
Ansiktet skarpt og alvorlig.
Det rene subjekt:
Dr. Dingo Dachs, snusesnut.
Nå kommer snusfornuften og hugger klørne sine i deg,
Lea Kognistix.
Naken kvinneskikkelse
svømmer fritt i det elektriske
osean.
Langt, svart, gyllent, blått hår
flyter utover som en datalgekoloni,
tar inn impulser fra dataverdenen og programmerer løpende inn nye direktiver,
driver Personen videre
langs understrømmene:
Subversiv subjektivitet.
Naken fryd.
Virtuell kroppslighet.
Men hun er ikke alene, L.K.
Hun går under mange navn
og hun deler sin identitet med brødre og søstre, medmennesker.
Den ultra-identiske gerilja:
Progressiv-reaksjonær samfunnsfare.
Merleau-Ponty-banden.
«Skjønnhet skal frelse verden!» synger Kognistix:
Gjenlyd gjennom hele digitalgalaksen.
Dr. Dingo Dachs Dagger,
livsfarlig profesjonell korporativ statsansatt
fryktet på fem digitalkontinenter, på åtte milliarder kloder i digitalgalaksen.
Som en spiss kule, en lydløs rakett
tar han en geometrisk snarvei,
følger sporet etter skjønnheten,
duften av gerilja-parfyme.
Han arbeider alene, kjapt, effektivt, uten spor.
Korporativ strategi, ingen grunn til å
forstyrre almuen
med vold og filosofi.
Pang! Pang!
Gønner-eksplosjoner!
Blødende kvinnekropp, gråtende øyne…
OG SÅ
ET GIGANTISK KYSS
gjennomvæter frakken, virtuelt sikkel renner fra doktorens bartepryd.
Et programmert bilde.
En narrekode.
Lea Kognistix skjuler seg bak flere lag
av virkelighetsbeskrivelse.
«Kom fram, dataskjøge!
Du trussel mot alt som er samfunnsgavnlig!
Anarko-primitivist og fremtidsspotter!»
«Jeg er her!
Og her!
Her er jeg!
Ser du meg ei!
Her borte … og her
Er jeg.»
Hår, gyllent, oransje, brunt,
fanger inn den svartfrakkkledde,
det korporative sendebud.
Digitalgene dufter nytt, forskjellig.
Farlig nært!
En felle! For sent!
Dr. Dingo Dachs Dagger Dividend:
Overrumplet, overmannet,
overvunnet.
Smaken av kjøtt, lukten av hår.
Digitale minner slettes ut.
Bevisst, bestemt.
Subjektet vil ut
og opp.
Ut i det nye.
Bli natur.
Og kropp.
En ny mann våkner med et hyl.
Plastkablene slengt til side sim-sala-bim.
«Hvor er jeg?»
«Gamle Verden,»
svarer filosofen,
datapionéren,
fremskrittsforskeren.
«Gå ut i verden!» sier hun.
«Hvert steg
er et skritt
i riktig retning.»
Koblet fra enhver identitet
tar en naken, skjelvende mann
sine første skritt
ut i Virkeligheten …
Diktnovellen er tidligere upublisert, skrevet av Bjarne Benjaminsen.
Illustrasjon: Thore Hansen, hentet fra … som duften av en drøm …
Last ned som e-bok: