Kategori: Novelle

Selvlysende

Et dikt om det å være menneske, og om å tro på magi og/eller indre naturkrefter. Diktet kan gjerne stå som «motto» for Nye NOVAs redaksjonelle linje (?).

Novelle av Trond Buland: «Jøss, lenge siden sist!»

  Trond Buland (f. 1958) bor på Ranheim, og er samfunnsforsker ved NTNU. Han har publisert noveller i antologier, tidsskrifter, aviser og fanziner, og ble raskt populær blant leserne. Han debuterte i bokform med novellesamlingen S-O-S Jupiter i 1985, og fulgte opp med Den lange drømmen (1992). I 2005 utkom hans roman Ild fra ukjent…

Novelle om en tidsreise: «En liten, men viktig detalj»

Professor Yokisawas påpekning er fremdeles et subjektivt paradoks. Hvorfor gir ingen av de tidsreisende seg til kjenne når de reiser tilbake i tid? Hvorfor er ikke en eneste tidsreisende dokumentert i noe historisk kildemateriale? Og ikke minst: Hvorfor har ingen tidsreisende så langt vendt tilbake fra sin ferd?

Dansk novelle av H.H. Løyche: «Gydernes lov»

H.H. Løyche (f. 1964) har skrevet profesjonelt siden 1986 og er med utgivelser i over tjue land en av Danmarks fremste internasjonale fabelprosaforfattere. Nye NOVA bringer denne uka en riktig skrekkelig fabel av forfatteren, opprinnelig publisert i tidsskriftet Phantzm.

Norske sf-klassikere: «Dødstegn», novelle av Åsmund Forfang

Mange science fiction-forfattere – deriblant f.eks. Clifford D. Simak og Philip K. Dick – har behandlet temaet udødelighet. Men det spørs om noen har beskrevet konsekvensene av en slik medisinsk sensasjon mer overbevisende enn her. Åsmund Forfang (1952 – ) har virket som forfatter, oversetter og journalist. Han bokdebuterte i Lanterne science fiction som nittenåring, mens han stadig gikk på videregående, med novellesamlingen Bilen med det store hjertet (1972).

Novelle av Odd Eriksen og Sara Eriksen: Men det var de siste som ble de siste

«Først kokte Supernettet over av rop om fake news og haugevis av mulige konspirative forklaringer på at den globale oppvarmingen uteble år etter år. Vitenskapsfolkene kranglet vilt om mulige framtidsscenarier, og dommedagsprofetene hadde gode dager. Uroen spredte seg langsomt fra nord til sør. Men fortsatt var det optimistene som styrte den minkende befolkningen i verden. De bygget oppvarmede haller og møteplasser da temperaturen sluttet å gå over null, og hyllet snømengdene som lå året rundt i nord og begynte å få fotfeste på den sørlige halvkulen …»