Trollkvinnen var over dobbelt så gammel som ham, og yndighetene hennes var for grove og usmakelige til å friste ham et eneste øyeblikk. Og omdømmet hennes var av en slik art at det ville ha opphevet tiltrekningskraften, selv om hun hadde vært en yngre og fagrere heks. – Ny skrekkelig fantasinovelle av Clark Ashton Smith.
På veggen bak læreren kom ei lys kule med røde knopper til syne.
Som vanlig var Elise, nummer en på vindusrekka, oppe med hånda. «Virus!»
«Det handler også om virus, ja. Har vi andre navn på dagens tema? Lanying?»
Catharina Schønning-Lykke skriver korte prosatekster med fantasifullt snitt. Dette er hennes tredje kortnovelle i Nye NOVA.
Den første novellen vår eminente bidragsyter, Anitra Lykke, fikk betalt for. Opprinnelig publisert på engelsk, nå også i norsk språkdrakt.
Den vitenskapelige metode handler om eksperiment og observasjon, sf-metoden handler om eksperiment med vante forestillinger (?). Ukas ferske sf-eksperiment er undertegnet en av Nye NOVAs redaktører, til ære for Edgar Rice Burroughs’ 111 år gamle jungelfigurer m.fl.
Den tredje novellen av den danske ordkunstner H.H. Løyche i Nye NOVA er et virkningsfullt stykke kortprosa om tiden, rommet og det sårbare menneskelivet.
Hver gang hu Matilda slåkna svett etter et nummer, dro Henry forsiktig armen sin vekk fra huet hennes og erstatta det med ei pute. Så sneik han seg ut på kjøkkenet etter en matbit han kunne ta med seg inn i stua i håp om at det gikk noe gammal krim eller sf på en…
«Nå var Malygris gammel, og all den ødeleggende kraft i hans forhekselser, alle de grufulle og besynderlige demonene under hans kontroll, all den frykt som han hadde forvoldt i kongenes og prelatenes hjerter, var ikke lenger nok til å lindre den svarte livstretthet i hans dager.»
Køens sneglen sig op mod grotten fik ham til at bide neglene ned til kødet. Hvis smertende fingerspidser ikke huskede ham på, hvad han ikke var og ikke kunne, fyldtes hans tanker af forestillinger om at tabe, ikke nå frem, hvad så end årsagen måtte blive: At Maskinen holdt op med at fungere, at han døde, blev syg, brækkede et ben, at han på den ene eller anden måde mistede sin plads i køen.
«Mørket klemte mot ruta – liksom sultent. Vinduet var et gapende hull i virkeligheten, et tomrom … Av og til fikk gnistregnet fra de strømførende kablene mørkblå, fantastiske skikkelser til å danse uhyggelig på snøen utenfor. Men jeg satt trygt, med fem millimeter glass mellom meg og – tomheten …» Uhyggelig novelle av Norges fremste skrekk-mester.
