Plutselig skriker Lurulo høyt, armene fyker opp: et bittelite spyd sitter i brystet på ham! Hvor kom det fra? Et nytt småspyd treffer hjertet hans, og han faller om. Hva er det som skjer, mennesker som jakter på mennesker?
Denne «cave science fiction»-novellen handler om et neandertal-samfunn og deres dramatiske møte med aliens, og kontrasten mellom materiell og kulturell teknologi
Ved 2. servering (kl. 12.00) blir rommet inspisert av Seksjonslederen via videoskjermen. Men en gang i året 8/12 (altså idag) kommer Kubesjefen personlig rundt til oss. Da tar han oss alltid i handa og sier: «Rommet ditt er en pryd for Kuben …!» Alle rommene er en pryd for Kuben, nettopp fordi alle følger Detaljopplegget.
«De stirret på hverandre, og det gikk plutselig opp for dem at deres veiviser ikke var der. Dena klynket. Hennes styrke var forsvunnet, oppløst sammen med søvnen. Tilbake var bare redselen for det ukjente som lurte der ute. Dena forsto ikke straks hvilke dyr som omringet dem; hun tenkte på ulver, snikende i ring rundt ensomme leirbål i dype, iskalde, sibirske skoger. Men dette var ikke Sibir, og så vidt hun visste var det ikke ulver i dette området, her i Sentral-Europa.» – Les det postapokalyptiske marerittet av Leonard Borgzinner …
Fredag 17. februar klokka 20 inviterer forfatter Bjarne Benjaminsen, Orkana forlag og magasinet Nye NOVA til boklansering på Bokkaféen Jaap von Huismanns minne, Hjelmsgate 3, Oslo.
Boka som lanseres er Kalles kopier, en langnovelle i kyberpønk-sjangeren.
Nye NOVA bringer et utdrag fra boka, det trettende av i alt 27 kapitler. Kapittelet kan fungere som en novelle i egen rett. God fornøyelse!
I «Lukten av nattfiol» gir Trond Buland (f. 1958) et glitrende eksempel på norsk science fiction-novellekunst på sitt beste. Buland utga to utmerkete novellesamlinger på Bok og Magasinforlaget: S-O-S Jupiter (1985) og Den lange drømmen (1992), og romanen Ild fra ukjent sted (2005) som en PDF-utgave. Siden ble det stille – til nå. Vi er glade for å kunne konstatere at Buland er tilbake, og vi håper å høre mer fra ham i tiden fremover. Han forteller at han hele to ganger har besøkt Grøndalen utenfor Florø.
En rapport i flyktig poetisk form fra nevronenes digitale framtid. Lea Kognistix, anarkoprimitivist og kroppsfanatiker, skjuler seg bak flere lag av virkelighetsbeskrivelse i den virtuelle verden. En trussel mot «personvernet»?
Kortprosa av Jørn A. Jensen, forfatteren av novellesamlinga Gjenkomst. «De to spillerne betrakter en verden i krig. Overalt er det rykende ruinhauger fulle av død og hat, fortvilelse og tapt håp. Det blir uutholdelig å se på. «Vi starter på nytt og tar bort krig,» sier de.»
Noen er pretendere. De later som om de er forbedrede. Kanskje de har gjort noen småting. Litt plastisk kirurgi. Kjøpt et interface som får dem til å ligne på de forbedrede. De lynraske vittighetene som ofte er kjempemorsomme, den avslappede, men overlegne holdningen som de fleste aldri vil lære seg, selv om de prøver så mye de kan. Jeg lurer på om man virkelig kan late som om man er forbedret, selv om man ikke er det. Av forfatter Kjetil Karlsen, lege og spesialist i anestesiologi.
Christian Mumford er serieskaper med bakgrunn fra blant annet Pyton og Gateavisa, kjent for speisa tegneserier der virkeligheten er på en snurr. Vi bringer to ensiders fortellinger fra Mumfords usannsynlige penn, og andre merkelige streker.
Tidligere upublisert novelle av fremadstormende forfatter Emil Flakk. «Den forklarte at de hadde evnen til å transportere til hvor som helst i universet og fange opp lys. Det var derfor de var kommet hit til jorden. For hele jordens historie var fortsatt der ute i universet som lys. Det var deres rolle i universet, forklarte den. Å fange lys og vise fortider. Til gjengjeld ville de bo i menneskenes hus, for de var karbonbaserte vesener som måtte ha hvile og næring som andre.»
