Romaner

 Romaner i føljetong 

© Forfatterne har copyright på sine romaner

  • Ny føljetong: «Den røde pest», kortroman av Jack London, del 1 av 11Ny føljetong: "Den røde pest", kortroman av Jack London, del 1 av 11
    Jack London (1876-1916) skrev flere verk innen de fantastiske sjangrene: En håndfull noveller, samt romanen Before Adam (1906; på norsk som Før Adam), dystopien The Iron Heel (1907; på norsk som Jernhælen), og kortromanen «The Scarlet Plague» (utgitt som selvstendig bok 1915). Den er en av de tidligste eksemplene på fortellinger der menneskeheten nesten blir ...
  • «Den røde pest», av Jack London, del 2 av 11"Den røde pest", av Jack London, del 2 av 11
    Guttene var overveldet av fryd ved synet av skuffelsens tårer hos den gamle. Ubemerket byttet Hu-Hu det tomme skallet ut med en nykokt krabbe. Det hvite kjøttet ga fra seg ei sky av velluktende damp. Gamlingen merket lukta og så forbløffet ned for seg. I ett nå skiftet sinnsstemningen hans fra sorg til fryd.
  • «Den røde pest», av Jack London, del 3 av 11"Den røde pest", av Jack London, del 3 av 11
    «Verden var full av mennesker. Folketellinga i 2010 kom til åtte milliarder i hele verden – åtte krabbeskall, ja, åtte milliarder. Det var ikke slik som nå. Menneskeheten visste langt mer om å få tak i mat. Og jo mer mat det ble, jo flere mennesker ble det.» 3. del av vår føljetong.
  • «Den røde pest» av Jack London, del 4 av 11"Den røde pest" av Jack London, del 4 av 11
    «Et godt spørsmål, et svært godt spørsmål, Hu-Hu. Men vi kunne se noen av dem. Vi hadde det vi kalte mikroskoper og ultramikroskoper, som vi satte foran øynene våre og så gjennom, slik at tingene virket større enn de var, og mange ting kunne vi ikke engang se i mikroskopene.» Her kan du lese 4. ...
  • «Den røde pest» av Jack London, del 5 av 11
    Den gamle mannen tørket tårene bort med de skitne knokene sine og fortsatte fortellingen med en skjelvende, pipende stemme som snart fikk kraft etterhvert som han falt inn i fortellingen. «Pesten kom sommeren 2013. Jeg var sju og tjue år, og jeg husker det godt.»
  • «Den røde pest» av Jack London, del 6 av 11
    «Jeg var aleine i det store huset. Som jeg har fortalt dere før, så kunne vi snakke sammen gjennom tråder eller gjennom lufta. Telefonen ringte, og jeg hørte broren min snakke til meg. Han sa at han ikke ville komme til middag, av frykt for å få pesten av meg,»
  • «Den røde pest» av Jack London, del 7 av 11
    Jeg gikk raskt videre, ned ei tverrgate, og på det første hjørnet så jeg en ny tragedie. To menn fra arbeiderklassen hadde fanget en mann og ei kvinne med to barn, og nå holdt de på å plyndre dem. Jeg kjente mannen av utseende, enda jeg aldri var blitt presentert for ham.
  • «Den røde pest» av Jack London, del 8 av 11
    Så begynte redslene for alvor. Vi lot de døde ligge der de lå og tvang de levende til å holde seg atskilt i et annet rom. Pesten begynte å bryte ut blant oss andre også, og like raskt som symptomene dukket opp, sendte vi de rammede inn i de avsperrede rommene. Vi tvang dem til ...
  • «Den røde pest» av Jack London, del 9 av 11
    I to dager gjemte jeg meg i en lund der det ikke hadde vært noen dødsfall. På disse to dagene hvilte jeg og kom meg igjen, selv om jeg var svært nedfor og trodde at turen min ville komme når som helst. Og på den tredje dagen la jeg det vesle jeg hadde igjen av ...
  • «Den røde pest» av Jack London, del 10 av 11
    Jeg fulgte ham ned til leiren, og der så jeg henne, Vesta, den eneste kvinna. Det var storslått og … ynkverdig. Der var hun, Vesta Van Warden, John Van Wardens unge hustru, kledt i filler, med tilsølte, røde og oljeflekkete hender, bøyd over leirilden hvor hun gjorde det simpleste arbeid – hun, Vesta, som var ...