av Tore G. Bareksten
(Her nevnes navn på personer som deltar i filmen, så middels spoilerfare)
Spider-Man-filmen fra 2002 var starten på filmatiseringen av Marvels tegneserier. Det begynte med at Colombia kjøpte filmrettighetene av Marvel for 7 millioner i 1999. Så kom den første trilogien med Toby Maguire som Spider-Man: Spider-Man (2002), Spider-Man 2 (2004) og Spider-Man 3 (2007).
Deretter kom det en ny satsing med Andrew Garfield i hovedrollen hvor man begynte historien på nytt: The Amazing Spider-Man (2012) og The Amazing Spider-Man 2 (2014). Mary Jane Watson ble nå erstattet som kjæreste av Gwen Stacy. Den siste solgte så dårlig at det var over og ut med Garfield.
Vår nåværende Spider-Man-skuespiller, Tom Holland, dukket først opp i Captain America: Civil War (2016)- Deretter fikk vi Spider-Man: Homecoming (2017 ), hvor Peter Parker lenge drømmer om å bli Avenger . I Spider-Man: Far From Home (2019), reiser klassen hans Europa rundt mens skurker ødelegger gammel arkitektur i Venezia, Praha og London. Her oppdager filmens nye Mary Jane (Zendaya) at Peter Parker er Spider-Man. I Spider-Man: No Way Home (2021) er Spider-Mans identitet avslørt og (dimensjonsåpneren) Dr. Strange forsøker å få folk til å glemme dette, noe som fører til at Spider-menn fra andre universer (spilt av Maguire og Garfield) dukker opp (!) sammen med deres personlige skurker – som den nåværende Spider-Man (spilt av Holland) ikke har møtt tidligere.
Regissør Destin Daniel Cretton (Shang-Chi and the Legends of the Ten Rings) står bak den siste filmen, Brand New Day (2026), hvor det har gått fire år siden hendelsene i No Way Home, og Peter er nå voksen og lever helt alene – etter at han frivillig fikk Dr. Strange til å slette seg selv fra livene og minnene til dem han elsker (i forrige film, som solgte bra globalt. Noe også denne ser ut til å gjøre.)
Spider-Man savner i den siste filmen kameraten Ned og kjæresten Mary Jane, som ikke lenger husker hvem han er. Peter Parker er inne i en identitetskrise. Også fordi edderkoppkreftene hans begynner å mutere, et interessant tema som kunne vært behandlet bedre manusmessig. Peter Parker ber om hjelp til å kontrollere mutasjonen fra forskeren Bruce Banner alias Hulk.
På samme måte som Supergirl er filmen mer voldelig enn sine forløpere. Det er også en film med mange allusjoner/henvisninger til andre Marvel-filmer, -tv-serier og -tegneserier. Først og fremst til tidligere Spider-Man-filmer, men akkurat som Supergirl i sin nye film fikk besøk av massemorderen og dusørjegeren Lobo, får Spiderman besøk av voldelige Punisher. Han må dessuten søke hjelp fra The Black Widow fra Avengersfilmene som selvsagt har kontor i et badebasseng/sauna og må slåss mot noen rødkledde ninjaer fra Daredevil-tegneseriene og en rasende Hulk som blir mentalt styrt av filmens godhjerta skurk.
Det mest forvirrende er at et medlem fra X-Men dukker opp minst 20 år yngre enn i andre filmer og tegneserier. Ideen om tvilsomme offentlige operatører som forsker på folk med mutantkrefter, er nok også rappa fra X-Men. Kort sagt, hvis dette er første Marvel-filmen, du ser, ligger du tynt an.
Likevel: Bde animasjon og kampkoreografi er bedre enn i de første Spider-Man-filmene. Så det er mer enn nok av spenning og høydeskrekkskapende nettsvinging. Men tilhengere av Hulk og The Punisher vil nok ønske at disse hadde fått bedre manusbehandling.
Ikke alle filmer fra Spider-Man-universet har vært like suksessrike. Spesielt har det gått dårlig med forsøk på å lage selvstendige filmer om enkeltpersoner fra Spider.Mans verden som Madame Webb og Kraven The Hunter. Uten Spider-Man ble disse filmene en pengemessig fiasko. Begge ligger ute på Netflix sammen med flere Spider-Man-filmer.