Novellen ble opprinnelig publisert i NOVA nr. 3-1977, men der hadde ulykkeligvis en manusside falt ut. Nye NOVA gjør endelig opp for dette. For øvrig er dette en av Knudtsens mest verdsatte noveller, også utgitt i bokform i 1984.
Varg Lukas Folkman, født i 1995, er basert i Brussel hvor han jobber som konkurranse- og industrireporter i Politico EU. Varg er også tilknyttet Dagens Næringsliv som fast bokanmelder. Han er utdannet jurist med en bachelorgrad i filosofi. Novellen er hans første publiserte skjønnlitterære tekst.
Vel inne i det nye året, og kalkunen er blitt kald. Jørn A. Jensen holder oss på tå hev.
Forfatteren Trond Gulvik Larsen har en særlig interesse for mytologi, og skriver stadig nye fortellinger med egyptiske guder i framtredende roller. Han bidro med en av novellene i antologien Ondskap (2018), tidligere omtalt av Nye NOVA. Ikke minst driver han Atlantisbloggen, dypt fascinert av Atlantislegenden, Ancient Astronauts og lignende mysterier som han er. Bloggen fungerer som en slags kladd for romanprosjektet Anubis Noir, og til høytteknning for noe han ser for seg som opptil flere bøker om Atlantis. Dette vesle mellomspillet er hentet fra Atlantisbloggen.
Novellen ble første gang trykket i Science Fiction Magasinet nr. 3-4 1972, da med pseudonymet Jonas Waal oppgitt som forfatter. Illustrert av forfatteren, ingen ringere enn norsk fabelprosas grand old man Thore Hansen.
Vår trofaste bidragsyter Nicolai Alexander Styve begår her sitt første stykke skjønnlitteratur for Nye NOVA: En fabel om blomster, farger og bevissthet. En skremmende (?) fortelling om samspill og lykke.
I disse dager slippes musikkalbumet Contemporary Electronic Music from Norway 2023 Vol. C. Blant artistene er den såkalte «Object», som rett som det er gir lyd fra seg i hovedstadens undergrunn. Objects bidrag til samleplata med norsk elektronisk musikk er et samarbeid med Nye NOVAs Bjarne Benjaminsen, og involverer høytopplesning av en novelle. Dette kan du høre bak dagens luke i adventskalenderen.
«What’s the matter?» sa en mann på klingende amerikansk. «Don’t you feel all right, son?» Han betraktet den hvitkledte gjennom mørke solbriller. «Intet … intet er i veien med meg,» sa den hvitkledte. «Bortsett fra én ting: jeg vil ikke korsfestes.» «Det står i manus,» sa regissøren iltert.
Med eller uden forsæt panorerer billedet over på den kvindelige vært, der sidder og stirrer ned på sin bordskærm med et udtryk af ærefrygt eller chok, mens mandens mikrofon samtidig slukker eller slukkes og hans ord bliver til uforstærket mumlen. Og frem for at søge tilbage til manden bliver kameraet hængende, mens mikrofonen fanger kvinden tale til sig selv – som i trance.
Sagaen om den digitale superheltinne Lea Kognistix Super-Gaia fortsetter, med brutte linjer liksom den stadig brytende strømmen av digi-data-info. Men kan kroppen egentlig frelses? Og hva betyr erotikk i datastrømmens tidsalder? Et lite glimt for dagen …
