Norske sf-klassikere: «Dødstegn», novelle av Åsmund Forfang

Mange science fiction-forfattere – deriblant f.eks. Clifford D. Simak og Philip K. Dick – har behandlet temaet udødelighet. Men det spørs om noen har beskrevet konsekvensene av en slik medisinsk sensasjon mer overbevisende enn her. Åsmund Forfang (1952 – ) har virket som forfatter, oversetter og journalist. Han bokdebuterte i Lanterne science fiction som nittenåring, mens han stadig gikk på videregående, med novellesamlingen Bilen med det store hjertet (1972).

Føljetongen fortsetter: P. Sahlstrøms «Et spørsmål om ståsted» 14

Patrik Sahlstrøms føljetong fortsetter: Systemets stjerne var ung og gul, og virket ellers helt urørt. Månefisken sendte av gårde en sverm langdistansedroner for å kartlegge det, og Surklut ble fullstendig oppslukt av holo-bildene dronene sendte tilbake fra alle månene. Det tok ikke lang tid før holo-projeksjonen var full av blinkende ikoner som indikerte hvor det burde foretas nærmere undersøkelser.

Novelle av Odd Eriksen og Sara Eriksen: Men det var de siste som ble de siste

«Først kokte Supernettet over av rop om fake news og haugevis av mulige konspirative forklaringer på at den globale oppvarmingen uteble år etter år. Vitenskapsfolkene kranglet vilt om mulige framtidsscenarier, og dommedagsprofetene hadde gode dager. Uroen spredte seg langsomt fra nord til sør. Men fortsatt var det optimistene som styrte den minkende befolkningen i verden. De bygget oppvarmede haller og møteplasser da temperaturen sluttet å gå over null, og hyllet snømengdene som lå året rundt i nord og begynte å få fotfeste på den sørlige halvkulen …»

NOVA-klassiker: «Mannen som kunne fly», novelle av Roar Ringdahl

«Nå måtte han ta motet til seg. Hagbart trakk pusten dypt, husket opp og ned et par ganger – og sparket fra med lukkede øyne. Ingenting hendte. Ergerlig åpnet han øynene og så rett ned i rommet. Et par centimeter over hodet hans var taket og det trengte å vaskes. Spindelvev og støv. Med et hest redselsskrik slapp han taket under lårene og deiset ned. Rett oppå bordet hvor Løiten, øl, glass og maten sto.» Roar Ringdahl (f. 1936) skrev noveller som ikke liknet noen andres. Les denne, så skjønner du hvorfor.