
Et bilde fra Galapagos, tatt av fotograf Nina Holtan, inspirerte Catharina Schønning-Lykke til å skrive denne poetiske kortnovellen.
Men du sier ikke nei til en gærning som Dennis. Siste fyren som kødda med han, fikk testiklene sydd fast i nesa. Tommys karriere som den neste Kid Rock fikk vente. Han ville uansett ikke fått noe glede av den med avrevne baller.
Derfor satt Tommy på vakt med ei avsagd hagle.

Professor Yokisawas påpekning er fremdeles et subjektivt paradoks. Hvorfor gir ingen av de tidsreisende seg til kjenne når de reiser tilbake i tid? Hvorfor er ikke en eneste tidsreisende dokumentert i noe historisk kildemateriale? Og ikke minst: Hvorfor har ingen tidsreisende så langt vendt tilbake fra sin ferd?
Føljetongen fortsetter: «Hva faen? Storfot snakker?» Billy-Bob senket det kinetiske våpenet sitt, og vendte hodet til sidene gjentatte ganger. «B.B, ditt fordømte naut. Se på den greia. Den har fire jævla armer, minst. De’kke Storfot, det er no’ helt annet. Noe kinesisk dritt. Bare hør på den rare engelsken den preiker, det må være…
Iianea var på pletten med en brannslukker, mens en skrekkslagen Surklut styrte mer eller mindre i blinde. Skjoldene mistet effekt, og overga skroget til høylytte, skrapende risp og kutt fra strømmen av mikroskopiske gjenstander. Føljetongen fortsetter, folkens!