Bokomtale av Kjetil Karlsen: Overbevisende novelledebut av Julia Martinčič

Julia Martinčič: Hjertet er en alien

Tiden 2023, 176 sider, innbundet, kr. 349,-

ISBN: 9788210059612, Hjertet er en alien

 

Julia Martinčič (f. 1995) er journalist, hun har litterær utdanning fra Skrivekunstakademiet i Hordaland og Biskops Arnö Författarskola. Hun debuterte i høst som forfatter med novellesamlingen Hjertet er en alien

Jeg har tidligere i år skrevet i Nye NOVA om norske forlags aversjon mot novelleformatet og sjangeren science fiction (SF), spesielt de to i kombinasjon: SF-noveller.  Nå har Tiden utgitt en SF-novellesamling, attpåtil av en debutant, så kanskje er det et tegn på at også norske forlag ønsker å tilslutte seg den nye bølgen i SF som vi ser bygger seg opp i andre land. 

Julia Martinčičs novellesamling er preget av en utviklet og konsistent litterær stemme med et transrealistisk preg. Med andre ord behandles teknologi og fantastiske fenomener med et sterkt fokus på den sansemessige og perseptive opplevelsen. Ikke uventet er alle novellene skrevet i en førstepersonsforteller, som i dag nesten er enerådende blant debutanter med utdanning fra de ledende forfatterskolene her hjemme.

Selvbevisste maskiner

Samlingen består av sju noveller. Åpningsnovellen «Jeg kan ta vare på Vår,» som også er samlingens sterkeste, setter standarden. Novellen tematiserer på overbevisende måte selvbevissthet hos roboter. Novellen minner meg både om storheter som Kazuo Ishiguros roman Klara og solen, Isaac Asimovs novellesamling Jeg, robot og Philip K. Dicks Drømmer androider om elektriske sauer? Kunstig intelligens og selvbevissthet er en av SF-sjangerens paradegrener, og det mestrer debutanten på en troverdig måte.

 «SPACECOWBOY» er en cyberpunk-novelle lagt til en nær framtid. Novellen, som spinner rundt temaer som VR, kjønnsidentitet og ungdoms sjenanse og usikre famling mot å bli voksen, passer godt her, men hadde passet like godt i en novellesamling for ungdom eller som tekstutdrag i norskboka. Men uansett er novellen god. 

Fra romegg til romskip

«Dra meg oppover, lys eller lyd» er en «alien contact» historie av det stillfarne slaget. Et antatt ekstraterrestrielt egg landet for fem år siden på et jorde i Ås kommune. Fortellingen tematiserer møtet med det ukjente, skille mellom fantasi og virkelighet, og å forstå det uforståelige. Det perfekt glatte egget er uforståelig og uutgrunnelig som monolitten hos Arthur C. Clarkes 2001 – en romodyssé og det mystiske havet i Stanislav Lems Solaris. Det uforklarlige fenomenet på et jorde i Ås, og måten innbyggerne velger å fortolke hendelsen, påvirker relasjoner og hvordan menneskene ser på hverandre. Det er lett å dra paralleller mot filmer som Nærkontakt av tredje grad og Arrival (adapsjon av Ted Chiangs kortroman) og Cixin Lius tilsynelatende beskjedne, men drakoniske egg i The Dark Forest.  

«Otto forlengs og baklengs» er en generasjonsromskipsfortelling med klare trekk fra klassisk feministisk SF i tradisjonen etter Ursula Le Guin og Margaret Atwood. Romskipet, som er en økologisk selvforsynt enhet, er på vei gjennom verdensrommets svarte dybder mot planeten Hãm. Noe har skjedd som utfordrer lederskap og reisens videre skjebne.  Novellen er knakende god.

Evne til å berøre

«Den første månemannen» er en gripende oppvekstfortelling, og eneste novelle som (etter mitt syn) ikke er en ren SF. Sammen med åpningsnovellen er den samlingens sterkeste litterære tekst. Novellen har et kompromissløst barneperspektiv og berører temaer som omsorgssvikt, virkelighetsflukt og fantasi på en måte som berører leseren. Novellen har «samfunnet sett nedenfra» perspektivet som vi kjenner fra Ingvild Rishøis forfatterskap, et sterkt emosjonelt trykk, tilsatt SF-estetikk og litt magisk realisme. Rett og slett en sterk leseropplevelse. 

«Velkommen» er en novelle som tematiserer kunstig dvale og såkalt «kryosøvn» – også en av sjangerens paradegrener. Her er kryosøvnen framstilt mildt sagt uglamorøst og hverdagslig. Novellen er god, men ikke samlingens beste. 

Avslutningsnovellen «Lillanatt» en postapokalyptisk fortelling lagt til en fremmed planet etter at en miljøkatastrofe har gjort jorden ubeboelig. Dette er også en av samlingens sterkeste noveller. 

Menneske og teknologi

Martinčič skriver om ny og fantastisk teknologi og menneskers møte med denne. Fokuset på teknologien i seg selv er dempet: Her er det ikke intrikate beskrivelser av nye vitenskapelige idéer. Det er ikke hard SF Martinčič bringer til torgs. Hun skriver opp mot myk SF, likevel med større fokus på teknologi og mindre fokus på samfunnsmessige forhold enn på 60-og 70-tallet, da myk SF vokste fram som en motreaksjon mot fortellinger som gav hovedrollen til teknologien, og reduserte menneskene til statister. Hos Martinčič ser vi verden, teknologien og det ukjente gjennom menneskenes (og androidenes) blikk. Et blikk som er friskt, originalt og underliggjørende. 

Julia Martinčičs debut er en sterk åpning på en forhåpentligvis lang forfatterkarriere. Samlingen har ingen svake noveller og framstår som en helstøpt enhet. Boka kan trygt plasseres både på bokhandlerens stabler for høstens nyheter og i hylla for SF og fantasy. Novellesamlingen står fjellstøtt, både som et litterært verk i mainstreamlitteratur, og som et sjangerverk innen science fiction. I sistnevnte kategori som noe av det beste som er skrevet i Norge på 2000-tallet.

 

Kjetil Karlsen f. 1973 debuterte med romanen Jeg, Tuva og stemmen til Iron Maiden i 2017. En medrivende oppvekstroman med Utøya-tragedien som bakteppe. I 2020 gav han ut novellesamlingen Jenta som ikke kunne fly, med et flettverk av noveller som strekker seg over et drøyt århundre i tid, fra mellomkrigstiden til nær fremtid. Den siste novellen i samlingen er en science fiction-fortelling med trekk av magisk realisme.  

For Nye NOVA har Karlsen skrevet novellen Ingvilds verden. 

Kjetil Karlsen er utdannet lege og spesialist i anestesiologi. Som han selv uttrykker det: «Mitt fagfelt er det medisinske fagfeltet som ligger til grunn når vi i framtiden skal legge mennesker i langvarig dvale ved livslange reiser i verdensrommet.» 

I tillegg til å virke som lege er han klinikksjef ved St. Olavs hospital. 

Del dette innlegget på:

Bjarne Benjaminsen

Bjarne Benjaminsen ble født i 1980 i Oslo, men er vokst opp på Leknes i Lofoten. Han har bakgrunn som loffer, smågårdsdreng, journalist, og master i filosofi – og har tidligere publisert tegneserier, dikt og fabler i blant annet Gateavisa, Psykose, Klassekampen, Filologen, og Lofot-Tidende. Ca. 2015 utkom diktsamlinga Kjærlighetsskjelv på avispapir, i co-produksjon med Jason Paradisas diktsamling Pirate of Oslo. Denne solgte i nærmere 5000 eksemplarer på gata i Oslo.  … som duften av en drøm … Kybernetiske fabler er hans "skikkelige" debut, utgitt av Orkana forlag i 2020, illustrert av Thore Hansen. I 2022 bidro Benjaminsen med den avsluttende novellen i antologien Althingi: The Crescent and the Northern Star, på amerikanske Outland Entertainment. Forfatterens andre bok, langnovellen Kalles kopier, utkom i 2023 på Orkana Forlag. Benjaminsen bor i dag på Leknes med kone og to barn, og arbeider til daglig som ansvarlig redaktør i lokalavisa Lofot-Tidende. Kontakt: bjarne@nyenova.no 

Tags:

  4 kommentarer til “Bokomtale av Kjetil Karlsen: Overbevisende novelledebut av Julia Martinčič

  1. For en kyndig og velskreven anmeldelse. Nå ønsker jeg meg denne novellesamlingen til jul! Virker svært lovende! 🙂

  2. Takk for en innholdsrik, kunnskapsrik og inspirerende anmeldelse. Denne novellesamlingen må jeg skaffe meg snarest!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *