
Den tredje novellen av den danske ordkunstner H.H. Løyche i Nye NOVA er et virkningsfullt stykke kortprosa om tiden, rommet og det sårbare menneskelivet.
Den gamle mannen tørket tårene bort med de skitne knokene sine og fortsatte fortellingen med en skjelvende, pipende stemme som snart fikk kraft etterhvert som han falt inn i fortellingen. «Pesten kom sommeren 2013. Jeg var sju og tjue år, og jeg husker det godt.»

Plottet i filmen er at Barbie begynner å få fremmede tanker om døden og appelsinhud. For å bli kvitt begge deler må hun reise til den virkelige verden og Ken sniker seg med. Han og alle de andre mennene i Barbieland er vant til å bli betraktet som nuller, siden det er barbier som er politifolk, dommere, forfattere og så videre. Menn er mer utskiftbare underholdningsleketøy.

«Et godt spørsmål, et svært godt spørsmål, Hu-Hu. Men vi kunne se noen av dem. Vi hadde det vi kalte mikroskoper og ultramikroskoper, som vi satte foran øynene våre og så gjennom, slik at tingene virket større enn de var, og mange ting kunne vi ikke engang se i mikroskopene.» Her kan du lese 4. del av Jack Londons kortroman!