Tore G. Bareksten om Star Trek (del 1): Hva er Gorn?

Tore G. Bareksten (f. 1954) er forfatter og sf-fan, med mange års fartstid i norsk fandom. Han har sittet i redaksjonen for sf-tidsskriftet Algernon, hvor han bidro med utallige artikler, bokomtaler og festlige kongress-rapporter. Som så mange på 1970-tallet, debuterte han med noveller i NOVA og Algernon, og vant NOVA-Statuetten for årets beste sf-fortelling med kortromanen Amos i 1976. Han fikk utgitt to bøker: Gnomen forteller (1976) og Fortellinger fra Brattby FNL (1983). I dag er han pensjonist.

Star Trek er et av de aller mest kjente univers av filmatiske fortellinger innen science fiction, med flere etterfølgende tv-serier og filmer, men også bøker, lagt til fiksjonsuniverset skapt av produsent Gene Rodenberry. Den opprinnelige TV-serien Star Trek gikk på amerikansk TV 1966-69. Den var ikke i starten svært populær, men seriens dedikerte fans gjorde sitt til at serien fikk fornyet liv og førte til en rekke avleggere. Star Trek-fortellingene utmerker seg med sitt optimistiske og “løsningsorienterte” gemytt. 

I denne fanniske artikkelen interesserer Bareksten for den utenomjordiske rasen Gorn. 

 

Jeg mener Star Trek Strange New Worlds er det beste som har hendt Star Trek siden Deep Space 9. Jeg liker at fokus varier mellom sentralpersonene for hver episode og at de fleste sentralpersonene er kvinner.

I episoden som ble sendt 11 august på TV 2 Play får vi ikke bare et første møte i serien med en ung Scotty, men også et nytt møte med den fiendtlige rasen som kalles Gorn.

Gorn dukket opp i siste episode av Star Trek Strange New Worlds første sesong. Her møter  Enterprise en mystisk rase som heter Gorn. Vi får høre at de er onde og spiser humanoider, men ikke særlig mer. Men dette er slett ikke første gang vi hører om Gorn i tv-serier eller romaner. For Gorn var også skurker i den aller første tv-serien hvor Shattner spilte Kirk. Utseendet til Gorn avsløres først i den TV-episoden som heter «ARENA». Her lokker Gorn Enterprise til føderasjonskolonien på Cestus 3 i 2267. Det hele ender opp med at en annen mektig rase som gremmes over mennesker og gorners trang til vold, tvinger Kirk til å kjempe mot en gorn. På grunn av den første Star Trek-seriens elendige økonomi skildres gorn her som et menneske i grønn drakt med krokodillehode.

Gorn dukker også opp i episoden «Bound». Da får vi høre at sivilisasjonen deres kalles The Gorn hegemony og at de har hatt langvarig kontakt med det kriminelle Orion-syndikatet.

I 1973 dukket de opp på nytt i Star Trek: The animated series i episoden «Time Trap». Dessuten har de blitt brukt i flere Star Trek spill. De var også med i «Star Trek Enterprise» episoden «In a Mirror Darkly, part 2».

Utseendet deres har endret seg noe etter hvert som man fikk mer penger til kostymer og animasjon. Ta for eksempel sesong 4-episoden «The Apology Insuffiency» i Big Bang Theory hvor en gorn sitter på plassen til Sheldon og leser magasinet Gorn. I «Star Trek Lower Decks» episode 8 I sesong 1 roter en av hovedpersonene seg inn i en gorn bryllupsfest.  

I Star Trek Next generation roman 32 av Michael Jan Friedman, som heter Requiem, er det borgerkrig blant gorn samtidig som de forsøker å gjenerobre Cestus 3. Heldigvis dukker Picard og co opp. Vi har også et Next Generation tegneseriehefte som heter “The Gorn Crisis”.

Selv synes jeg den beste og mest sannsynlige beskrivelsen av gorn er i romanen Star Trek First Frontier av Diane Carey og dinosaureksperten Dr Jamers I. Kirkland. Kirkland jobber i Dinamation  International Society med å spre informasjon om dinosaurer gjennom å lage dinosaurroboter, holde foredrag og lete etter nye typer. Kirkland var selv leder for ekspedisjonen som oppdaget skjelettet av Utahraptor. Han mener at uten kometen som traff jorden, ville sannsynligvis trodont dinosaurene utviklet den første industrielle sivilisasjonen.

Boka begynner med at kvinnelig gornkriger Oya, som på grunn av skade i beinet har blitt degradert til tekniker og forsker, sammenligner gornenes kultur med menneskenes. Hun mener gornene er blitt underlegne på grunn av Føderasjonen og fordi gornene tross sin høye intelligens og kvinnestyrte sivilisasjon når de er sultne kan flippe over i en primtiv oppførsel hvor de får en dyrisk instinktiv trang til å slafse i seg andres innvoller. Gornene har aldri mot motstandere som kan spise dem takket være sine skarpe fingerklør, lange og skarpe fotklør og ekstremt kraftige hale. Oya har fått en ide. Hun klarer å finne tidsportalen «Guardian of forever», slakte ned vaktene og dra tilbake til jorda før en komet utslettet dinosaurene. Her får gornene et sjokk når flere av dem blir drept og spist av velociraptorer. Gorn er vant til å være rovdyr, ikke bytte

Boka skifter over til Enterprise som skal prøve et nytt skjoldsystem som er direkte knyttet til warpmotorene og henter kraft fra rom- tid materien. Forsøket fører til at Enterprise plutselig finner seg i et univers for hverken andre mennesker eller Føderasjonen finnes, hvor vulcanere og klingoner har ført krig mot romulanere i nesten 100 år og flere av rasene i Føderasjonen for lengst er utslettet av romulanerne. De reiser til jorda og forstår at her har evolusjonen tatt en helt annen retning i denne nåtiden enn i deres. Vil Kirk klare å finne ut hva som gikk feil i fortiden? Vil Spock mene at det er mot det primære direktiv å forhindre dinosaurenes industrielle revolusjon?

Dette er med andre ord en bok beregnet først og fremst på de som liker både dinosaurer og Star Trek.

Det var kvinnelige sf-forfattere som via Star Trek-romaner utviklet kulturene til vulcanere, klingoner og romulanere slik at senere Star Trek-serier kunne gi oss mer nyanserte bilder enn den første Star trek-serien. Der oppsto klingonere på grunn av dårlig økonomi. De var ment å være skurker i én episode, men når man alt hadde lagd maskene, ble det økonomisk å bruke dem flere ganger.

Det blir spennende å se om vi i Star Trek New Adventure sesong 2 og sesong 3 får en tilsvarene utforskning av Gorn-kulturen, som vi fremdeles vet lite om.

 

 

Last ned som e-bok:
Del dette innlegget på:

Bjarne Benjaminsen

Bjarne Benjaminsen ble født i 1980 i Oslo, men er vokst opp på Leknes i Lofoten. Han har bakgrunn som loffer, smågårdsdreng, journalist, og master i filosofi – og har tidligere publisert tegneserier, dikt og fabler i blant annet Gateavisa, Psykose, Klassekampen, Filologen, og Lofot-Tidende. Ca. 2015 utkom diktsamlinga Kjærlighetsskjelv på avispapir, i co-produksjon med Jason Paradisas diktsamling Pirate of Oslo. Denne solgte i nærmere 5000 eksemplarer på gata i Oslo.  … som duften av en drøm … Kybernetiske fabler er hans "skikkelige" debut, utgitt av Orkana forlag i 2020, illustrert av Thore Hansen. I 2022 bidro Benjaminsen med den avsluttende novellen i antologien Althingi: The Crescent and the Northern Star, på amerikanske Outland Entertainment. Forfatterens andre bok, langnovellen Kalles kopier, utkom i 2023 på Orkana Forlag. Benjaminsen bor i dag på Leknes med kone og to barn, og arbeider til daglig som ansvarlig redaktør i lokalavisa Lofot-Tidende. Kontakt: bjarne@nyenova.no 

Tags:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *