Ola Bog kårer kanon: – Science fiction er venstreorientert litteratur

Poeten Ola Bog er et eget fenomen i Norges kulturelle undergrunn og/eller gatenivå. Ikke minst er han beryktet for sine politiske stunt-dikt. For lesere av venstresidas dagsavis, Klassekampen, tør han være kjent også som debattant og ettertenksom baksideslusk. 
I forbindelse med Klassekampens kåring av “venstresidas kanon” i disse dager, har poeten foretatt sin egen kåring av science fiction-verk han finner inspirerende for sosialistisk politikk. Ikke nok med det, i overskriften går han så langt som til å utbasunere – I STORE TYPER – at science fiction ER venstreorientert litteratur. 
Så langt går neppe redaksjonen i Nye NOVA. Vi minnes nemlig også å ha lest artikler som (for eksempel) framhever sf’s libertarianske, “høyreanarkistiske” grunnpeler. Vi har lest konservative sf-romaner. Og vi husker fan-feider mellom venstreorienterte og ikke-nødvendigvis-venstre-orienterte lesere, om hvilken sf – med hvilken politisk grunntendens – som er mest mesterlig. Det er meget å si om sf-litteraturens samfunnskritiske brodd vis-a-vis allerede fastlåste posisjoner langs høyre-venstre-aksen.
Når vi nå løfter fram dette perspektivet igjen, at sf egner seg spesielt godt for et samfunnskritisk blikk “fra venstre”, så ypper vi naturligvis til heseblesende diskusjon i kommentarfeltet. 
Vi regner med at denne diskusjonen har futt i seg til mange utblåsninger. Tenk bare: I det ytre rom hvor tyngdelovens “opp” og “ned” er opphevet, består faktisk anvisningene “høyre” og “venstre” – for både astronauter og kosmonauter, pensjonister og barrikadestormere. Det er noe for ettertanken!
Redax. 

SCIENCE FICTION ER VENSTREORIENTERT LITTERATUR 

Så er det annonsert. “Venstresidas kanon” som avisa Klassekampen har agurket spaltelangs denne sommeren skal avdukes på et arrangement på Nasjonalbiblioteket lørdag 21. oktober 2023.

Blir det mye sci-fi på lista? Det burde det bli, bare spør Tron Øgrim (1947 – 2007), han skreiv sjøl science fiction-romanen Tyskeren mot Stretermish (1985), og etter hans død havna den delen av biblioteket hans som var sci-fi på Litteraturhuset i Oslo, den dekka en hel vegg. Så, i god tid før den store dagen har vi gleden av å presentere vår egen science fiction-kanon.

Dusinet fullt. Her finner vi folk som den norske sosialisten Tor Åge Bringsværd, den svenske sosialisten Karin Boye, den engelske sosialisten Eric Blair/George Orwell og den amerikanske sosialisten Kurt Vonnegut. Og, sjølsagt, William Morris (1834 – 1896), venn av Friedrich Engels. Vi rangerer dem ikke innbyrdes, vi tar det alfabetisk.

Bortsett fra trettende og sisteplass på lista som går til Oslo kommune:

“Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo kommune ved Kulturetaten, Plan og bygningsetaten, Bymiljøetaten, Byantikvaren og KORO.”

Lars Rambergs lysinstallasjon TILLIT blei satt opp på Økern i januar i år, panegyrisk bejubla av statskanalens kulturkommentator Inger Merete Hobbelstad. Vi mener derimot at man må være blind for å ikke se at dette er maktspråk, at dette er A Message from Big Brother …

  • Margaret Atwood: The Handmaid’s Tale
  • Greg Bear: Eon

  • Alfred Bester: The Stars my Destination

  •  Jon Bing & Tor Åge Bringsværd: Rundt solen i ring

  • Karin Boye: Kallocain

  •  Gerd Brantenberg: Egalias døtre
  •  Philip K. Dick: Mørke utenfor og mørke inn

  •  Stephen King: The Stand
  •  Ira Levin: En fullkommen dag
  •  William Morris: News from Nowhere
  •  George Orwell: 1984
  •  Kurt Vonnegut: Sirenene på Titan
  • Oslo kommune: TILLIT

Ola Bog 

Faksimiler: Tolv bøker. Oslo kommune: TILLIT 

Del dette innlegget på:

Bjarne Benjaminsen

Bjarne Benjaminsen ble født i 1980 i Oslo, men er vokst opp på Leknes i Lofoten. Han har bakgrunn som loffer, smågårdsdreng, journalist, og master i filosofi – og har tidligere publisert tegneserier, dikt og fabler i blant annet Gateavisa, Psykose, Klassekampen, Filologen, og Lofot-Tidende. Ca. 2015 utkom diktsamlinga Kjærlighetsskjelv på avispapir, i co-produksjon med Jason Paradisas diktsamling Pirate of Oslo. Denne solgte i nærmere 5000 eksemplarer på gata i Oslo.  … som duften av en drøm … Kybernetiske fabler er hans "skikkelige" debut, utgitt av Orkana forlag i 2020, illustrert av Thore Hansen. I 2022 bidro Benjaminsen med den avsluttende novellen i antologien Althingi: The Crescent and the Northern Star, på amerikanske Outland Entertainment. Forfatterens andre bok, langnovellen Kalles kopier, utkom i 2023 på Orkana Forlag. Benjaminsen bor i dag på Leknes med kone og to barn, og arbeider til daglig som ansvarlig redaktør i lokalavisa Lofot-Tidende. Kontakt: bjarne@nyenova.no 

  5 kommentarer til “Ola Bog kårer kanon: – Science fiction er venstreorientert litteratur

  1. Bra liste! Og riktig av redaksjonen å peke på ubehagelige politiske aspekter. Ikke så reint lite science fiction har slagside mot misogyni, rasisme, voldsromantikk og ekstrem høyre-liberalisme. Borte fra lista er dessverre Culture-bøkene fra sosialisten og humanisten Iain M. Banks.

  2. Interessant liste. Jeg sliter litt med å se hvordan Stephen King sin roman The Stand er politisk. Da jeg leste den, så tenkte jeg iallfall ikke at det var politisk, men det kan jo være at jeg har oversett noe skikkelig åpenbart.

    • Enig med Emil Flakk i dette synspunktet, selv om romanen The Stand inneholder sympatiske personer som kjemper for en bedre verden … Derimot ville jeg selv foreslått en annen Stephen King-bok, nemlig “Hearts in Atlantis”, som består av fem lange noveller som henger sammen. To av novellene er forøvrig filmet med selveste Anthony Hopkins i hovedrollen. Både boken og filmen oser av den paranoide mentaliteten som forekom i USA på 1950-tallet – foruten å gi en herlig skildring av Ungdomsopprøret og noen av de følger det fikk … Etter min ringe mening er dette Kings litterære mesterverk og den er politisk så det holder!

  3. Artig med lister og kanon som skyter. Noen definitive klassikere med politisk grunntendens til venstre, som vel ikke kan overses i denne sammenheng, er:
    H.G. Wells: Tidsmaskinen
    Jack London: Jernhælen
    Frederik Pohl og C.M. Kornbluth: The Space Merchants
    Ursula LeGuin: The Dispossessed
    En utpreget anti-kapitalistisk storhet fra nyere tid som China Mieville burde vel også med? Og mange flere … Kanonisering handler om utvelgelse!

  4. Men ellers synes jeg selve diskusjonen om politisk tendens i (store deler av) sf-litteraturen er artig. “Venstreorientert” kan for eksempel være så mangt, fra anarkisme til stalinisme, og en god roman taler for seg selv forut for politiske merkelapper. Science fiction egner seg til å holde en lupe over samfunnet – til samfunnskritikk og problematisering. Slik sett er det mye “revolusjonært” potensiale i science fiction, både ved sjangerens utopiske fantasier og dens dystopiske (e.l.) advarsler mot trekk ved samtida. Derav de mange verkene som lett kan plasseres til venstre i det politiske landskapet, men derav også mange libertarianske sf-klassikere (som jo er samfunnskritiske ut fra sitt eget ståsted, da uten en markedskritikk eller anti-kapitalisme i bunn).
    Samtidig er det noe tveegget over dette, for dystopiske advarsler kan også (og på samme tid) rette seg mot pågående samfunnsendringer. Da kan science fiction framtre med “konservativ” klang, i hvert fall i de tilfeller der verket retter lupen mot påstått “progressive” samfunnsendringer. Slik kan man utmerket argumentere for at Vidunderlige, nye verden eller Fahrenheit 451 på et vis er “konservative”. Men med dette menes jo ikke nødvendigvis en tone som strider mot sosial utjevning eller klassebevissthet per se, altså ikke nødvendigvis en anti-sosialisme.
    En suveren roman som er konservativ og (kanskje?) revolusjonær på samme tid, er Ernst Jüngers Glassbiene (1957), som jeg en gang vil komme tilbake til i Nye NOVA. (Jünger sto for meget politisk tvilsomt gjennom livet, men må regnes med i et mesterstudium av sf!)
    En annen, god sf-roman som samtidig regnes som en verdikonservativ milepæl (av mange) er Cormad McCarthys The Road. Men en roman som denne tematiserer vel noe annet enn det vi vanligvis mener ved høyre-venstre-aksen (formidlingen mellom arbeid og kapital). Her handler det om verdien av sivilisasjon som sådan?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *