«Nå var Malygris gammel, og all den ødeleggende kraft i hans forhekselser, alle de grufulle og besynderlige demonene under hans kontroll, all den frykt som han hadde forvoldt i kongenes og prelatenes hjerter, var ikke lenger nok til å lindre den svarte livstretthet i hans dager.»
«Verden var full av mennesker. Folketellinga i 2010 kom til åtte milliarder i hele verden – åtte krabbeskall, ja, åtte milliarder. Det var ikke slik som nå. Menneskeheten visste langt mer om å få tak i mat. Og jo mer mat det ble, jo flere mennesker ble det.» 3. del av vår føljetong.
Køens sneglen sig op mod grotten fik ham til at bide neglene ned til kødet. Hvis smertende fingerspidser ikke huskede ham på, hvad han ikke var og ikke kunne, fyldtes hans tanker af forestillinger om at tabe, ikke nå frem, hvad så end årsagen måtte blive: At Maskinen holdt op med at fungere, at han døde, blev syg, brækkede et ben, at han på den ene eller anden måde mistede sin plads i køen.
Julia Martinčičs novellesamling er preget av en utviklet og konsistent litterær stemme med et transrealistisk preg. Med andre ord behandles teknologi og fantastiske fenomener med et sterkt fokus på den sansemessige og perseptive opplevelsen. Samlingen består av syv noveller, og får positiv omtale av Nye NOVAs anmelder.
Guttene var overveldet av fryd ved synet av skuffelsens tårer hos den gamle. Ubemerket byttet Hu-Hu det tomme skallet ut med en nykokt krabbe. Det hvite kjøttet ga fra seg ei sky av velluktende damp. Gamlingen merket lukta og så forbløffet ned for seg. I ett nå skiftet sinnsstemningen hans fra sorg til fryd.
«Mørket klemte mot ruta – liksom sultent. Vinduet var et gapende hull i virkeligheten, et tomrom … Av og til fikk gnistregnet fra de strømførende kablene mørkblå, fantastiske skikkelser til å danse uhyggelig på snøen utenfor. Men jeg satt trygt, med fem millimeter glass mellom meg og – tomheten …» Uhyggelig novelle av Norges fremste skrekk-mester.
Jack London (1876-1916) skrev flere verk innen de fantastiske sjangrene: En håndfull noveller, samt romanen Before Adam (1906; på norsk som Før Adam), dystopien The Iron Heel (1907; på norsk som Jernhælen), og kortromanen «The Scarlet Plague» (utgitt som selvstendig bok 1915). Den er en av de tidligste eksemplene på fortellinger der menneskeheten nesten blir utryddet – av en fryktelig pest.
Det hele startet for lenge siden, og når folk fra Syrillia snakker om lenge siden, så betyr det gjerne nesten den tida det tar for en planet å utvikle seg til sitt maksimale potensial. Den gangen var Hectus nettopp ferdig med kokonglivet i læringsdrivhuset, og ble satt inn som aspirant på Jorden-prosjektet, men likevel med ansvar for natur og miljø i prosjektboblen. Han var med da planter og dyr ble fordelt og omgivelsene ble tilrettelagt for de såkalte «menneskene».
Patrik Sahlstrøm har just avsluttet en føljetong på hele 27 episoder for Nye NOVA. Ingen visste hvor denne historien skulle ta veien, hvor lang den skulle bli, eller om den beveget seg mot en sannsynlig slutt der ute i det gåtefulle verdensrommet. Nå er føljetongen avsluttet, eller som forfatteren skriver: Sesongen er avsluttet. Vi lar forfatter Patrik Sahlstrøm oppsummere i egne ord.
