Tore G. Bareksten anmelder Barbie-filmen

Plottet i filmen er at Barbie begynner å få fremmede tanker om døden og appelsinhud. For å bli kvitt begge deler må hun reise til den virkelige verden og Ken sniker seg med. Han og alle de andre mennene i Barbieland er vant til å bli betraktet som nuller, siden det er barbier som er politifolk, dommere, forfattere og så videre. Menn er mer utskiftbare underholdningsleketøy.

«Den røde pest» av Jack London, del 4 av 11

«Et godt spørsmål, et svært godt spørsmål, Hu-Hu. Men vi kunne se noen av dem. Vi hadde det vi kalte mikroskoper og ultramikroskoper, som vi satte foran øynene våre og så gjennom, slik at tingene virket større enn de var, og mange ting kunne vi ikke engang se i mikroskopene.» Her kan du lese 4. del av Jack Londons kortroman!

«Den røde pest», av Jack London, del 3 av 11

«Verden var full av mennesker. Folketellinga i 2010 kom til åtte milliarder i hele verden – åtte krabbeskall, ja, åtte milliarder. Det var ikke slik som nå. Menneskeheten visste langt mer om å få tak i mat. Og jo mer mat det ble, jo flere mennesker ble det.» 3. del av vår føljetong.

Dansk novelle av Kenneth Krabat: «Historiens korte arm»

Køens sneglen sig op mod grotten fik ham til at bide neglene ned til kødet. Hvis smertende fingerspidser ikke huskede ham på, hvad han ikke var og ikke kunne, fyldtes hans tanker af forestillinger om at tabe, ikke nå frem, hvad så end årsagen måtte blive: At Maskinen holdt op med at fungere, at han døde, blev syg, brækkede et ben, at han på den ene eller anden måde mistede sin plads i køen.

«Den røde pest», av Jack London, del 2 av 11

Guttene var overveldet av fryd ved synet av skuffelsens tårer hos den gamle. Ubemerket byttet Hu-Hu det tomme skallet ut med en nykokt krabbe. Det hvite kjøttet ga fra seg ei sky av velluktende damp. Gamlingen merket lukta og så forbløffet ned for seg. I ett nå skiftet sinnsstemningen hans fra sorg til fryd.

«Dovrebanen» – novelle av Øyvind Kvernvold Myhre

«Mørket klemte mot ruta – liksom sultent. Vinduet var et gapende hull i virkeligheten, et tomrom … Av og til fikk gnistregnet fra de strømførende kablene mørkblå, fantastiske skikkelser til å danse uhyggelig på snøen utenfor. Men jeg satt trygt, med fem millimeter glass mellom meg og – tomheten …» Uhyggelig novelle av Norges fremste skrekk-mester.