Luke 14: Erotisk sf-dikt: Super-Gaia og datagribbene

Syngende flyr hun over byen.

Håret spredt utover som et

magisk teppe.

Naken

og strålende. Glinsende

svett.

Kroppslighetens kilder er hennes hellige bryster.

 

Lea Kognistix Super-Gaia.

lar det regne melk og sevje,

sletter all digidatainfo-angst.

Øynene vidåpne, tar gledesfulle inn

detaljenes skjønnhet

i real-time.

 

Fra lendet strømmer

kroppslukt og frihetslys:

Super-elektrisk

drømmekraft.

 

Jeg drømmer: Lea

Kognistix Super-Gaia

Jordfarget stiger hun

ned over

meg.

Jeg:

Sovende, nevralt foret

med dunkle, deilige digi-drømmer.

Datagribbene sirkler meg

innenfra

min egen

prosessorhjerne.

 

Nei!

sier Super-Gaia

jeg er ingen drøm!

Jeg er

hvisker

Kognistix i øret mitt

ingen ferdigfabrikert

nevroimpuls.

 

Fra mine lender strømmer frelsen

roper LKSP

Vi skal drukne datagribbene

I HERLIG HÅP!

 

(Ja, alt dette

drømmer jeg spent

mens Hun rir meg

hinsides

kroppen.)

 

Bjarne Benjaminsen

 

Les også det første diktet om den digitale superheltinnen Lea Kognistix Super-Gaia, tidligere publisert av Nye NOVA. Sagaen fortsetter.