BAREKSTENS BARBISTISKE BETRAKTNINGER.
Den kontrafaktiske science fiction-filmen Barbie er ikke bare den mest sette filmen i Norge, men for tiden på toppen i mange land. Åpningen av filmen har så mange satiriske allusjoner til Kubricks 2001 – A Space Odyssey at et par mannlige sf-fans brøt ut i høy latter. Dette gjorde selvsagt de rosakledde kvinnene rundt oss skråsikre på at vi var spik spenna gærne.
I tillegg til store mengder satirisk humor har filmen også flere dansescener. Flere av sangene er nyskrevne til filmen. Et par av disse er like patetiske som de kjente artistene som står bak. Men en låt jeg har lastet ned mp3 spilleren min er Dua Lipas: «Dance the night away». Du finner videoen med glimt fra Barbiefilmen på Youtube.
Dua Lipa er en britisk-albansk sanger med flere Grammypriser og bestselgende låter bak seg. Av disse kan danselåten «Physical» og duettene med Elton John nevnes. Sangen «Cold Heart» er satt sammen av tre tidligere Elton John-låter. Dua Lipa er også den eneste artisten med lange nok ben til å være en barbiedukke. Men den sangen som kanskje ga Greta Gerwig ideen til filmen, Aquas «Barbie Girl», kommer først i rulletekstene. Årsaken er nok at Barbie-selskapet Mattel forsøkte å undertrykke den da dansk-norske Aqua ga den ut i 1997.
Filmen starter i Barbieland hvor alt er rosa og hvor kjønnsrollene er snudd opp ned. Akkurat som Ludvig Holberg gjorde i Niels Klims forunderlige reise i 1714. Her faller fortelleren ned i et hull i fjellene rundt Bergen og kommer blant annet til en verden hvor kvinnene styrer. Siden menn er sterkere enn kvinner, er det selvsagt at de skal gjøre alt det tunge arbeidet som ikke krever intelligens. Forfatteren Gerd Brantenberg gjentok denne kontrafaktiske ideen i Egalias Døtre i 1982. På et møte i forfatterforeningen fortalte Gerd meg at boka var hennes sikre inntekt. Vanligvis selger norske romaner bare i et par år før restopplaget havner på mammutsalg, men Egalias Døtre var oversatt til mange språk og kommet inn i pensumet til kvinnestudier på amerikanske college slik at den ga henne inntekter jevnt og trutt. Egalias døtre er nok en av Norges mest leste science fiction-romaner.
Handlingen i filmen er at Barbie begynner å få fremmede tanker om døden og appelsinhud. For å bli kvitt begge deler må hun reise til den virkelige verden, og Ken sniker seg med. Han og alle de andre mennene i Barbieland er vant til å bli betraktet som nuller siden det er barbier som er politifolk, dommere, forfattere og så videre. Menn er mer utskiftbare underholdningsleketøy. I vår verden oppdager Ken patriarkatet og blir begeistret. Men den mannlige ledelsen i Mattel får selvsagt panikk når de hører at en Barbie er løs i vår verden.
I filmen møter Barbie under flukten fra de klønete Mattelmennene Barbies skaper, Ruth Handler, som sitter bortgjemt i en glemt leilighet i Mattelskyskraperen. Det nevnes selvsagt ikke i filmen at hun i virkeligheten ble fjernet fra ledelsen i -74 på grunn av forfalsking av økonomiske rapporter.
Både Barbie og Ken er oppkalt etter barna til Ruth Handler, Barbara og Kenneth. Handler var gift med Mattel-medstifter Elliot. Hun så at barna hennes som lekte med barnedokker likte å kle dem opp og innbille seg at de var voksne, og så muligheten for en voksendukke, men møtte ingen støtte i selskapet.
Under en reise til Tyskland i 1956 oppdaget Ruth en voksendukke som het «Bild Lilli». Basert på en karakter i en satirisk tegneserie i den tyske avisa Bild, tegnet av Reynard Beuthin. Ruth kjøpte tre dukker og ga en til barna og to til Mattel. Ved hjelp av designer Jack Ryan ga Ruth dukka et nytt design. Og den første barbiedukke kom i 1959. Da Barbie ble en suksess, gikk det tyske firmaet Lois Marx and Company til rettsak. Og trakk fram at Barbies hofteledd var patentert av Greiner og Hausser. Rettsaken endte med at Mattel kjøpte Greiner & Hausser’s copyright og patentrettene for Bild-Lilli dokka for $21,600. Siden Mattel siden da har solgt en milliard Barbiedokker, kan vi trygt si dette var et godt kjøp.
Mitt personlige forhold til barbiedukker skyldes ikke min barndom, men en reise til Malaysia for å oppleve en av verdens eldste og tetteste jungler. Her har genetisk tilpasning til tett jungel skapt musehjorten som blir maks 45 centimeter lang og er verdens minste pattedyr med hover, pluss solbjørnen, verdens minste bjørneart. Jeg lå i et trehus i Taman Negara nasjonalpark nær et saltsted og håpet også å få se en malayisk tiger. Hver kveld måtte vi sove under et myggtelt. Årsaken var at jeger-edderkoppen liker å sove på varme overflater. Den kan bli stor som en middagstallerken og kan hoppe opp til en meter. («Heteropoda maxima attain a legspan of 25–30 centimetres»). Vi fikk derfor beskjed om at hvis vi fjernet teltet og våknet med en slik i ansiktet eller på brystet, måtte vi ligge helt stille til den gikk vekk av seg selv, siden bittet kunne føre til sterk skallebank.
Vel tilbake i Kuala Lumpur, ville jeg kjøpe en dukke til min lille niese, og håpet å finne en malayisk dukke. Malayere har som kjent samme kroppsbygning som samer og inuitter. Lav høyde, kompakt kropp og korte ben og armer. Men butikkene hadde i hovedsak høye anorektiske barbiedukker med store øyne. Jeg spekulerte over hvordan det måtte føles for malayiske jenter å leke med dukker så helt forskjellig fra deres egen fysikk. Og det er vel nettopp dette Barbie har fått mest kritikk for. Å representere et skjønnhetsideal som for mange jenter er umulig. I Sør-Korea er det opp til 50 % av kvinnene som utfører plastiske operasjoner på øynene for å få mer Barbie/manga-aktige øyne.
Mattel vil derimot gjerne fremstå som kvinnesaksvennlig. Siden begynnelsen har Barbie fått prøve seg i nesten 200 forskjellige yrker. I 1968 kom den første mørkhudede dukken fra Barbie-produsenten Mattel, i form av dukken Christie, som er en venn av Barbie. Den første mørkhudede Barbie-dukken ble dog ikke markedsført før i 1980.
Til presidentvalget i 1992 lagde Mattel den første Barbie-dukken som var president. I 2016 ble det for første gang også laget en visepresident. Barbie-dukken fikk hijab for første gang i 2017, da en dukke fra She heroes-serien, som baserer seg på kvinnelige helter, ble laget for å hedre den amerikanske fekteren Ibtihaj Muhammad, som vant bronse under OL i Rio i 2016.
Margot Robbie som spiller Barbie, får på en glimrende måte fram de positive og negative sidene ved barbiedukkene. Hun klarer å spille ekte overrasket og skuffet når opplevelsene i vår verden truer barbiefilosofien. Og Mattel-selskapet skildres på ingen måte bare positivt. Her er det småkrydder både med feminisme og kritikk av kapitalisme og patriarkat, men ikke store nok til å true salget. Margot Robbie har til nå tjent 25 millioner dollar på filmen. Det er mer enn mange sf-fans tjener i løpet av et langt yrkesliv. Hun er mest kjent for sin eminente skildring av Jokers kjæreste Harley Quinn i Suicide Squad-filmene, og fikk nesten Oscar for skildring av kunstløper Tonya Harding i I, Tonya fra 2017. Hun har som Julia Roberts et litt alienaktig utseende, i form av litt flere tenner i ansiktet enn normalt.
La oss ikke glemme å rose Greta Gerwig, som skrev manus sammen med sin livs- og arbeidspartner Noah Baumbach. Hun har tidligere i hovedsak har lagd filmer med mindre budsjetter. Men hun skrev manuset og regisserte dramakomedien Lady Bird i 2017, som vant en Golden Globe og er nominert to ganger til Oscar for beste regi og originalmanus. Etter å ha lagd Barbie, en av de best inntjenende filmene de siste ti årene, vil hun nok få færre problemer med å finansiere kommende prosjekter.
En litt annerledes anmeldelse. Morsomt og interessant!