Patrik Sahlstrøms føljetong “Et spørsmål om ståsted”: Episode 7

Patrik Sahlstrøm ble født i Warzawa, Polen i 1975, er av svensk-polsk herkomst, og er utdannet i religionsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har skrevet trilogien Books of Future Darkness samt tegneserien Future Darkness. Hans neste bok, Fugitive. The Dragongirl Chronicles Vol. 1, utkommer snart. 

Føljetongen Et spørsmål om ståsted publiseres for første gang via Nye NOVA. 

 

 

«Juks!» Beskytteren av Sektor 7 var i ferd med å sprenge sikringsboksen.

«I krig og kjærlighet …» svarte dommerdronen i en likegyldig tone.

«Jeg kommer til å sende en formell klage. Og få deg resirkulert!»

«Er det et løfte?» Hvis en drone kunne hånflirt, ville den gjort det. «For all del, hvis De ønsker å sløse datakraft på tull. De bør nok heller bruke den på bøtene De blir ilagt etter dette tapet.»

«Tapet??? Følg nå med, din ubrukelige metallboks!»

Troppene fra Sektor 11 stormet mot Giganticus. Selvmord, men de så ikke ut til å bry seg. Giganticus fyrte løs med alt den hadde, autokanoner, raketter, til og med en plasmaspruter. 11-erne ble massakrert uten at det bremset dem. Det var rett og slett for mange av dem. De døde i tusentall, men titusener nye rekrutter erstattet de falne. De første hadde allerede begynt å klatre oppover beina på Giganticus.

De klatret med seks lemmer, og de to siste var utrustet med gruvelasere. Rustningsplatene falt av, og den sårbare elektronikken til Giganticus var ikke lenger beskyttet.

«Den dronen ser dyr ut. Husk at de kan erkjenne nederlag når som helst.»

«Nederlag!?» Denne gangen gikk det noen sikringer. «Jeg vil aldri erkjenne nederlag i en kamp mot juksere!»

Giganticus eksploderte spektakulært og tok med seg 11-erne inn i evigheten.

«Erkjenne nederlag, Å, nei du. Det er derfor man installer selvmordsbomber. Jeg antar at dette betyr uavgjort, begge lag er utslettet.» Beskytter 7 var nesten tilfreds. 11 hadde prøvd seg med tjuvtriks, men 7 hadde utmanøvrert dem, og i det minste greidd uavgjort. Det fikk være godt nok.

«Se nærmere, 7.»

Landingskapsler påmontert store 11-er-emblemer regnet ned på slagmarken.

«Jeg erklærer herv …»

«Vent litt!» brølte 7. «Hva er stillingen, hvor mange enheter har de tapt?»

«303 286 enheter. Er det andre innsigelser før jeg utpeker en vinner?»

«Ja! Et så stort antall droner ligger langt over grensene for samlet masse og energi i denne kampomgangen. Jeg tar saken helt til Vokteren, om nødvendig!»

«Det er Deres fulle rett å klage inn mine avgjørelser, men er De helt sikker på at De ønsker det? Det ville implisere at Vokteren ikke er allvitende, og vil De virkelig risikere å bli anklaget for kjetteri over en tapt kamp?»

Dommerdronen lyste medlidende. «Kanskje det hjelper hvis jeg viser logikken i min avgjørelse? For det første: Vektbegrensningene gjelder metaller og andre mineralbaserte materialer. For det andre: Energirestriksjonene gjelder bare eksterne kraftkilder. Plasma-baserte eller biologiske tropper med interne kraftkilder teller ikke med.

7 var lamslått. «D-d-de brukte biologiske tropper?»

Dommeren lyste bekreftende. «Med stort hell også. Hvem kunne ha regnet ut at det skulle fungere så bra?»

7 scannet gjennom reglene gang på gang, men skjønte at Dommeren hadde dømt riktig. Det sto ingenting i reglene om organiske tropper. Konseptet i seg selv var absurd. Hvordan skulle vraltende væskeposer ha en sjanse mot metalliske kampdroner? Nettopp fordi de var væskeposer. Biologiske vesener bestod av maksimum 20 prosent metaller og mineraler, og deres interne biokjemiske kraftverk telte ikke som energikilde. Uansett hvor svak hver enkelt soldat var, ville hordens samlede størrelse overmanne hva som helst, noe stakkars Giganticus fikk erfare.

Det var lureri. Men lureri innenfor reglene. 7 var innerst inne litt imponert, men ikke klar til å gi seg, og spilte ut sitt siste kort. «Dommer, jeg har et lite spørsmål?»

Dommeren ønsket at den kunne rulle med sensorene sine. «Ja …?»

«Er det ikke noen regler om autonome våpensystemer?»

«Så klart. Paragraf 29 – Forbudte våpen. Seksjon 5 – Autonome våpen “Alle tropper på slagmarken skal styres fra Kommandosentrene”. Hva har dette med saken å gjøre?»

«Jeg er bare imponert over hvordan Sektor 11 fjernstyrte troppene sine. Meg bekjent var det ikke mulig å gjøre dette med biologiske vesener. Allikevel sloss de koordinert, og de tilpasset seg omstendighetene mesterlig. Nesten som om de var intelligente. Eller selvbevisste?»

«Selvbevisste organismer? Jeg tror De må ha kortsluttet! Uansett, ikke relevant. Den regelen er der for å beskytte KI-er fra å bli traumatisert etter å ha vært i direkte fare. Ingen grunn til slik beskyttelse for organismer. La meg si det enkelt, siden det allerede ryker fra prosessorene Deres. Ingen bryr seg om at de slaktes i hopetall, eller hva de eventuelt selv synes om det».

«Men det står fortsatt i reglene!» 7 nektet å gi seg. «Og hvorvidt denne regelen omfatter organismer eller ikke, er Deres vurdering, Dommer. Den er ikke et påbud fra Vokteren. Å stille spørsmål ved Dine dommer er ikke kjetteri.»

Dommeren likte ikke hvilken vei dette bar, men dens programmering hindret den fra å holde tilbake sannheten. «De vil uansett ikke få medhold. 14 av lagene stiller med organiske tropper. Hvis alle disse hærene skal diskvalifiseres, må vi avlyse alt sammen. Det kommer ikke til å skje på grunn av en formalitet.»

«Formalitet?! Med all respekt, dommer. De har kortsluttet og ser ikke hele bildet. Hva tror De vil skje hvis vi gjør oss avhengige av biomasse? I inneværende syklus lar vi dem utkjempe våre slag. Hva blir neste skritt? Før vi vet lyset av det, har vi selvbevisste organiske romskip. Hvem vet hvor dette vil ende? Biomasse som tilpasser seg. Det er det som er greia deres. Evolusjon kalles det. Vi har allerede tapt halve galaksen til dem. Skal vi skal vi uten videre servere dem den andre halvparten også?»

«Jeg er ikke programmert til å håndtere slike spørsmål. De ligger utenfor mitt ansvarsområde. Det er dermed også logisk at De leverer en klage til noen som har kompetanse til å vurdere den på en  korrekt måte.»

«Mange takk, Dommer. Jeg begynner å risse inn klagen til Overdommeren med en gang!»

Men før 7 kom så langt, gikk det store lyset opp for den: Det var de fattigste og svakeste sektorene som hadde tatt sjansen på å bruke biomasse. Dermed stilte de fortsatt med de aller beste oddsene. Med hjelp fra sine mer tvilsomme forbindelser satset 7 i all hast sektorens samlede energireserver på seier for de organiske lagene. Slik ville Sektor 7 skaffe seg rikdommer over all fatteevne. Og Vokteren? Den hadde sikkert full kontroll over biomassen.

 

 

Last ned som e-bok:
Del dette innlegget på:

Bjarne Benjaminsen

Bjarne Benjaminsen ble født i 1980 i Oslo, men er vokst opp på Leknes i Lofoten. Han har bakgrunn som loffer, smågårdsdreng, journalist, og master i filosofi – og har tidligere publisert tegneserier, dikt og fabler i blant annet Gateavisa, Psykose, Klassekampen, Filologen, og Lofot-Tidende. Ca. 2015 utkom diktsamlinga Kjærlighetsskjelv på avispapir, i co-produksjon med Jason Paradisas diktsamling Pirate of Oslo. Denne solgte i nærmere 5000 eksemplarer på gata i Oslo.  … som duften av en drøm … Kybernetiske fabler er hans "skikkelige" debut, utgitt av Orkana forlag i 2020, illustrert av Thore Hansen. I 2022 bidro Benjaminsen med den avsluttende novellen i antologien Althingi: The Crescent and the Northern Star, på amerikanske Outland Entertainment. Forfatterens andre bok, langnovellen Kalles kopier, utkom i 2023 på Orkana Forlag. Benjaminsen bor i dag på Leknes med kone og to barn, og arbeider til daglig som ansvarlig redaktør i lokalavisa Lofot-Tidende. Kontakt: bjarne@nyenova.no 

Tags:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *