
Et dikt om å holde sammen i verdensrommet, skrevet for nåtida og framtida av Nye Novas mann i universets ytterkant.

Nye Novas Bjarne Benjaminsen har skrevet et stykke dramatikk til å komme i påskestemning av, med kjente påskemotiv som korsfesting og en isolert ansamling mennesker i en klaustrofobisk setting. Science fiction er det visst også. Hans faste beta-leser mener dette er det beste forfatteren har skrevet, men det gjør du (kjære leser) best i å dømme om selv.

«Ngannou stod i folkemengden og observerte scenen på torget. En mann hang opp ned mellom to påler, kroppen hans utstrakt som et grotesk kryss. Håndleddene var bundet med grovt tau som skar inn i huden, og blodet fra sårene dryppet ned i støvet under ham. Kroppen hans skalv i kramper, brystkassen hevet seg i flakkende åndedrag, som et dyr jaget inn i en fjellsprekk.» Ny novelle av Emil Flakk, inspirert av Conan, B. Andreas Bull-Hansen og … Flatland.

«En gang var hele himmelen vår. En gang skjøt våre stjerneskip gjennom natten som en eneste stor orgasme. Som sædceller myldret vi oss gjennom rommet på jakt etter våre egg, våre planeter. Men forholdet mellom skip og planeter var nær det motsatte av mellom sæd og egg, for så ubegripelig mange flere planeter var det, enn det var fartøy i våre flåter. En uendelighet av soler og kloder som vi gjorde til våre hjem.» Ny novelle av Lars Schwed Nygård.

«Morgenen slepte seg sakte av gårde mellom husveggene. Kjøkkenet seilte rundt som en egen verden av uendelig rot og oppvask. Han orket ikke tanken og snudde i døren. Ikke i dag igjen. Han nektet. Ville ut og svømme, ut å klatre, opp til stjernene, kjenne evigheten i sjelen.» Fantastisk «hverdagsnovelle» av Catharina Schønning-Lykke.

«Gir jeg alt, så kommer den dagen, før eller siden gjør den det, karrieren min er som motherfuckings togskinner foran meg, og jeg må bare køle på, holde dampen oppe, så, en dag, en dag så sitter jeg der. Da er det jeg som krever rapportene, og en eller annen annen stakkar som må sitte her og bruke kvelden sin på å sette dem sammen.» Aktuell novelle av Lars Schwed Nygård.

«– Dette er virkelig en rar krig, kommenter onkel Tom til No Pain Preston. No Pain er enig, men foretrekker lukten av røkelse framfor stanken av råtne lik. Lukten av røkelse minnet ham om ei hippiejente han hadde sjekka opp noen måneder før han havna i Vietnam.» Tore G. Barekstens siste novelle-bidrag (fra Vietnamkrigen) er til å dø av.