«Gir jeg alt, så kommer den dagen, før eller siden gjør den det, karrieren min er som motherfuckings togskinner foran meg, og jeg må bare køle på, holde dampen oppe, så, en dag, en dag så sitter jeg der. Da er det jeg som krever rapportene, og en eller annen annen stakkar som må sitte her og bruke kvelden sin på å sette dem sammen.» Aktuell novelle av Lars Schwed Nygård.
«– Dette er virkelig en rar krig, kommenter onkel Tom til No Pain Preston. No Pain er enig, men foretrekker lukten av røkelse framfor stanken av råtne lik. Lukten av røkelse minnet ham om ei hippiejente han hadde sjekka opp noen måneder før han havna i Vietnam.» Tore G. Barekstens siste novelle-bidrag (fra Vietnamkrigen) er til å dø av.
Han aktiverte seg, fikk en strøm av henvendelser rett i ansiktet. Han ristet på hodet og tryglet skjermen om hjelp til å få sakene sortert. Den metalliske følgestemmen til Montanas trofaste venninne i skjermhelvetet svarte: «Vi har her som du ser, flest mord, noe mishandling og en del drapsforsøk. Har du flere spørsmål?» Fersk novelle fra framtidas kriminaletterforskning.
«Du vet at her i Alberta er det funnet massevis av knokler etter T-rex, også her i Banff.» Alle tiders ferienovelle fra Emil Flakk.
Ingar Knudtsen jr. (f. 1944 på Smøla) har siden bokdebuten med novellsamlingen Dimensjon S (1975) utgitt over 20 bøker – science fiction, skrekk og fantasy – foruten en rekke vanlige romaner, ofte med en kvinnelig hovedperson. Knudtsen ble tidlig en yndling av det opprinnelige magasinet NOVAs lesere, hvilket ikke minst avspeilet seg i at han hele to ganger vant lesernes pris NOVA-statuetten for beste fantastiske fortelling – i 1977 for romanen Jernringen (1976) og i 1974 for novellen «Planetfall».
Nye NOVA har fått familiens tillatelse til å republisere noveller av forfatteren. Den følgende novellen fra noen år tilbake er en tydelig kommentar til fildelings- og copyright-problematikk. Problematikken er stadig aktuell, ikke minst med tanke på KI-språkmodellenes utnyttelse av åndsverk – men er en nitid håndhevelse av copyright veien å gå?
Dataprogram med satirisk snert?
Nye NOVAs redaktør er blant dem som får ubeskrivelige gysninger av kunstig intelligente språkmodeller som ChatGPT (med ambisjon om en dypere drøfting/et essay om emnet, jf. i mellomtida f.eks. Roald Dahls novelle «The Great Automatic Grammatizator» (1954)). Kanskje det beste man kan gjøre er å se en annen vei, se bort fra eksistensen av slike og leve i romantisk enhet med gammeldags kreativitet på trass? Samtidig er disse nyvinningene nå en del av virkeligheten, så hvordan forstå det – og hva får det å si for (morgen)dagens mennesker? Ahrvid Engholm går til den kunstige intelligensen med freidig glede, og har sendt følgende aktuelle bidrag til Nye NOVA, gjengitt etter innkommende epost i sin helhet.
2025 er over oss, framtida er her igjen. Ola Bog dikter for menneskene.
«En onsdag, midt i uka, midt i livet, midt i stua til Oda, dukket det plutselig opp en planet. Den bare hang der, halvveis over stuebordet, halvveis over det småslitne Ikea-teppet, der hang den bare, midt i løse luften, midt mellom sofaen og TV-en på veggen.» Ny novelle av Lars Schwed Nygård.
En engel og en djevel satt på hver sin side av den lille bekken og fisket. Ny novelle av Henrik Aareskjold med et gledens evangelium.
Hun hører en stemme inne i hodet: «Enheten Undolf søker å koble seg til internenheten din. Tillat eller avslå.»
Novelle fra fersk bidragsyter til Nye NOVA.
