En rapport i flyktig poetisk form fra nevronenes digitale framtid. Lea Kognistix, anarkoprimitivist og kroppsfanatiker, skjuler seg bak flere lag av virkelighetsbeskrivelse i den virtuelle verden. En trussel mot «personvernet»?
Kortprosa av Jørn A. Jensen, forfatteren av novellesamlinga Gjenkomst. «De to spillerne betrakter en verden i krig. Overalt er det rykende ruinhauger fulle av død og hat, fortvilelse og tapt håp. Det blir uutholdelig å se på. «Vi starter på nytt og tar bort krig,» sier de.»
Noen er pretendere. De later som om de er forbedrede. Kanskje de har gjort noen småting. Litt plastisk kirurgi. Kjøpt et interface som får dem til å ligne på de forbedrede. De lynraske vittighetene som ofte er kjempemorsomme, den avslappede, men overlegne holdningen som de fleste aldri vil lære seg, selv om de prøver så mye de kan. Jeg lurer på om man virkelig kan late som om man er forbedret, selv om man ikke er det. Av forfatter Kjetil Karlsen, lege og spesialist i anestesiologi.
Christian Mumford er serieskaper med bakgrunn fra blant annet Pyton og Gateavisa, kjent for speisa tegneserier der virkeligheten er på en snurr. Vi bringer to ensiders fortellinger fra Mumfords usannsynlige penn, og andre merkelige streker.
Tidligere upublisert novelle av fremadstormende forfatter Emil Flakk. «Den forklarte at de hadde evnen til å transportere til hvor som helst i universet og fange opp lys. Det var derfor de var kommet hit til jorden. For hele jordens historie var fortsatt der ute i universet som lys. Det var deres rolle i universet, forklarte den. Å fange lys og vise fortider. Til gjengjeld ville de bo i menneskenes hus, for de var karbonbaserte vesener som måtte ha hvile og næring som andre.»
Et grynt får deg til å heve hodet. Purketrynet ser på deg og slikker seg om truten. Tunga kryper inn det ene neseboret og etterlater seg et slibrig spor av spytt, som renner i en langsom, seig strøm ned på skuldra di.
Kortprosa av Bjarne Benjaminsen, er hele festen arrangert?
Thomas Ligotti (f. 1953) er en amerikansk grøsserforfatter som bokdebuterte i 1985, etter flere år som bidragsyter i litterære undergrunnsmagasiner. Alle fortellingene hans er i skrekksjangeren, men kan også leses som eksempler på Ligottis livssyn. Hos Ligotti er nemlig uhyggen, eller følelsen av at noe ikke er som det skal være, det første tegnet på at en er i ferd med å ta virkeligheten innover seg. Her intervjues forfatteren av Pål Flakk.
Hun så det komme, da dørvakta brått prøvde å ta på armen hennes. Ville han tvinge skadevare på henne? Men brannmuren hennes var oppdatert og svært god. Hun ville uansett aldri vurdert sammenkobling med en som tok seg til rette. Det var ikke greit, men orket hun å gjøre noe mer?
Her og der gjennom Kollektivets mangslungne bedrifter, siver interessen for roboter og fantasi-rollespill gjennom. Med tegneserieskaperens velsignelse gjengir vi en side fra Kollektivet som passer som hånd i hanske, som sverd i skjefte, som roboten i eventyret, til Nye NOVAs profil. Science fiction og fabelprosa, sa vi? Jammen så vi smør!
Eirik Ildahl er en skyggenes mester i norsk åndsliv, hans dåder er bedre kjent enn hans navn. Han har skrevet for TV, film, radio og teater. Han har medvirket til kjente tegneserier. Dessuten står han bak et lite knippe romaner, deriblant en av norsk fabelprosas mest elskede klassikere.
