Iianea var på pletten med en brannslukker, mens en skrekkslagen Surklut styrte mer eller mindre i blinde. Skjoldene mistet effekt, og overga skroget til høylytte, skrapende risp og kutt fra strømmen av mikroskopiske gjenstander. Føljetongen fortsetter, folkens!
Norske sf-klassikere: «Dødstegn», novelle av Åsmund Forfang
•

Mange science fiction-forfattere – deriblant f.eks. Clifford D. Simak og Philip K. Dick – har behandlet temaet udødelighet. Men det spørs om noen har beskrevet konsekvensene av en slik medisinsk sensasjon mer overbevisende enn her. Åsmund Forfang (1952 – ) har virket som forfatter, oversetter og journalist. Han bokdebuterte i Lanterne science fiction som nittenåring, mens han stadig gikk på videregående, med novellesamlingen Bilen med det store hjertet (1972).
«Å se for seg fremtiden»: Thomas Seeberg Torjussen, manusforfatter og serieskaper bak «Kuppel 16», intervjuet av Marte Stapnes
•
Føljetongen fortsetter: P. Sahlstrøms «Et spørsmål om ståsted» 14
•

Patrik Sahlstrøms føljetong fortsetter: Systemets stjerne var ung og gul, og virket ellers helt urørt. Månefisken sendte av gårde en sverm langdistansedroner for å kartlegge det, og Surklut ble fullstendig oppslukt av holo-bildene dronene sendte tilbake fra alle månene. Det tok ikke lang tid før holo-projeksjonen var full av blinkende ikoner som indikerte hvor det burde foretas nærmere undersøkelser.
«Fremmedfolk» av Jørn A. Jensen. Ti nye striper
•
«Et spørsmål om ståsted» av Patrik Sahlstrøm, trettende episode
•
Dansk drama av Kenneth Krabat: «ELEVATO v.1.81»
•
P. Sahlstrøms føljetong «Et spørsmål om ståsted»: Episode 12
•
Surklut var i ferd med å pakke ut de få eiendelene sine da lugarkameraten åpnet døren og kom inn. Den hadde en liten rund kropp og massevis med tentakler. Noen av dem måtte være sanseorganer, mens andre var langt mer massive, og så sterke nok ut til å kunne knuse metall.
Håper den er snill.
Ny stripeserie i Nye NOVA: Jørn Jensens «Fremmedfolk»
•
P. Sahlstrøm: Et spørsmål om ståsted 11
•
Sektoren den kom fra, anså ikke Surklut og artsfrendene som bevisste vesener. Surkluts hjem-pøl hadde spart i generasjoner for å få råd til å la en av sine bli utdannet ved Stjerneakademiet, og slik demonstrere at de var like gode som andre, og fortjente samme rettigheter som andre tenkende vesener. Det store ansvaret som hjem-pølen hadde lagt på den, gjorde at Surklut daglig følte seg tørr.





