Eirik Ildahl er en skyggenes mester i norsk åndsliv, hans dåder er bedre kjent enn hans navn. Han har skrevet for TV, film, radio og teater. Han har medvirket til kjente tegneserier. Dessuten står han bak et lite knippe romaner, deriblant en av norsk fabelprosas mest elskede klassikere.
Ynglingetida i undergrunnen
Ildahl ble født på Hamar i 1957, og var bare tidlig i tenårene da han begynte å levere tegneserier og satiretegninger til byens lokalaviser.
Som fremadstormende tegneserieskaper sendte han serier til en rekke motkulturelle fanziner, og bare 15 år gammel fikk han innpass i det motkulturelle tidsskriftet Vannbæreren – med stripeserien Den mystiske mannen. Vannbæreren ble utgitt fra hippi-samfunnet på Karlsøy, med den legendariske Jan Bojer Vindheim som primus motor. I motsetning til den andre sentrale tegneserieskaperen som publiserte i Vannbæreren, Arne W. Isachsen, skal Ildahl i mindre grad ha identifisert seg med hippi-blekka. Som mange av sin generasjons – og flere generasjoners – norske serieskapere, søkte han mot alle undergrunnsutgivelser han kunne finne, for å nå ut med sine tegnede idéer.
Kuriøst og interessant for Nye NOVA er samarbeidet hans med sf-forfatteren Leonard Borgzinner i studenttidsskriftet Algernon nr. 1, 1977, der Ildahl tegnet Den glasiale hollender. Den myteomspunne Borgzinner er nemlig et navn vi får se mer til Nye NOVAs spalter.
Fortellingen om Den
Det var også Algernons lesere som først fikk stifte bekjentskap med et lite navnløst og bortkomment dyr, på leting etter flokken sin i et fantastisk landskap formet av Ildahls skaperkraft. Men etter en spennende reise med viderverdigheter, møter og lærdommer, kommer dyret, som tiltales med pronomenet Den, på sporet av andre sider ved seg selv enn flokkdyret …
Fortellingen om Den gikk først som føljetong i Algernon, men utkom i 1981 som bok i Gyldendals Luna-Serie. Luna-serien var en kvalitetsserie med fantastisk litteratur for unge lesere (i alle aldre), søsterserien til den berømmelige Lanterne Science Fiction. Bing & Bringsværd skal ha hatt sitt å si for seriens kvalitetsstempel, der de ga veloverveide råd i redaksjonslokalene.
I Luna-serien utkom klassikere som Narnia-bøkene, Peter Pan, Sverdet i steinen og LeGuins opprinnelige Jordsjø-trilogi. Fabelaktige nordiske forfattere som Irmelin Sandman Lilius, Leena Krohn og Maria Gripe var også representert. Bare tre norske bøker utkom i serien, så her er Fortellingen om Den i celebert selskap. Luna-bøkene levde opp til sitt gripende motto, «Virkelig (s)om fantasi, fantastisk (s)om virkeligheten».
Fortellingen om Den er en av titlene som har en særlig kjær plass i dannelsen for mange av oss som søkte fantastiske fortellinger under oppveksten på 80- og 90-tallet.
Profesjonell tegneserieskaper
Det skulle ikke bli flere romaner på en stund, men historiefortelleren Ildahl har like fullt en imponerende merittliste bak seg fra tida etter Fortellingen om Den.
På 80-tallet var han en sentral forfatter i Skandinavias mest leste tegneseriehefter. Han skrev Donald Duck-historier via det nederlandske Oberon-forlaget. Ikke minst sto han bak manuset til en rekke Fantomet-fortellinger – ofte under pseudonymet Idi Kharelli. Mens Donald-bladet på denne tida ikke oppga navnene på tegner og forfatter, og lot Walt Disneys gjenferd stikke av med all æren, så er signaturen Kharelli kjent for mange som fulgte Ånden som går i denne tegneserielesningens gullalder. Ildahl skrev også biserier for Fantomet-bladet samt for Helgenen. Han virket dessuten som redaktør i tegneserieverdenen, og samarbeidet en god del med redaktør og tegneserieforfatter Terje Nordberg, samt med tegnere som Bjørn Ousland og Arild Midthun. Ildahl var en av Norges første virkelig fulltids profesjonelle tegneserieskapere.
1988-1993 kom Solruns saga, en tegneserieroman i tre deler fra Svartedauens tid, skrevet av Ildahl og tegnet av Ousland. Denne blir gjerne hentet fram som et høydepunkt blant Ildahls tegneseriebedrifter. Han fulgte opp med manus til flere album, samt diverse lisensserier som Brødrene Dal og tegneseriversjonen av Ingvar Ambjørnsens første bok om Pelle og Proffen. Stripeserien Pappa & Pestus, et samarbeid mellom Ildahl, Midthun og Nordberg, gikk både i Aftenposten og bladet Ernie, og tør være kjent for mange.
Dramatikk og nye eventyr
I 1986 kom den første filmen hvor Ildahl hadde medvirket til manus, Blackout. Utover 90- og 2000-tallet virket han som manusforfatter for film, radio, teater og TV. Blant de mest kjente slike dramatiske verker fra hans hånd, er filmen Hodet over vannet (1993, senere i Hollywoodversjon 1996) og såpeoperaen Hotel Cæsar (hvor han var del av et skrivende kollektiv). Vi snakker altså om en av norsk populærkulturs eminenser langt bak kamera.
For Nye NOVA er hans neste befatning med romankunsten vel så interessant. Den såkalte Ildahl-serien besto av tre romaner (Ildahl 1, 2 og 3) og utkom i årene 2014-2016 på forlaget Dr. Spruce Books. Dr. Spruce Books er inspirert av pulp-magasinene fra første halvdel av 1900-tallet, og utgir romaner som føljetonger. Hver delutgivelse kan leses i ett strekk på toget eller i parken, og til slutt foreligger hele romanen.
I Ildahl-serien forteller Eirik Ildahl røverhistorier om (visstnok) seg selv. Denne Ildahl driver nemlig ikke bare med karriere, han kastes også ut i de utroligste eventyr som involverer sirkus og demoner.
Fersk roman i Nye NOVA
Ikke nok med det, nå foreligger også en helt ny roman fra Eirik Ildahls hånd: Den fantastiske fortellingen Liriel publiseres for aller første gang julaften 2022 på Nye NOVAs nettsider. Det er en stor ære for redaksjonen å dele denne STORE JULEGAVEN med våre lesere. La deg rive med og nyt!
[Red anmerkning. november 2023: Romanen Liriel er nå avpublisert fra vår nettside. Etter planen vil den utkomme som bok med tid og stunder.]