Patrik Sahlstrøm har just avsluttet en føljetong på hele 27 episoder for Nye NOVA. Ingen visste hvor denne historien skulle ta veien, hvor lang den skulle bli, eller om den beveget seg mot en sannsynlig slutt der ute i det gåtefulle verdensrommet. Nå er føljetongen avsluttet, eller som forfatteren skriver: Sesongen er avsluttet. Vi lar forfatter Patrik Sahlstrøm oppsummere i egne ord.
Men du sier ikke nei til en gærning som Dennis. Siste fyren som kødda med han, fikk testiklene sydd fast i nesa. Tommys karriere som den neste Kid Rock fikk vente. Han ville uansett ikke fått noe glede av den med avrevne baller.
Derfor satt Tommy på vakt med ei avsagd hagle.
Iianea var på pletten med en brannslukker, mens en skrekkslagen Surklut styrte mer eller mindre i blinde. Skjoldene mistet effekt, og overga skroget til høylytte, skrapende risp og kutt fra strømmen av mikroskopiske gjenstander. Føljetongen fortsetter, folkens!
Patrik Sahlstrøms føljetong fortsetter: Systemets stjerne var ung og gul, og virket ellers helt urørt. Månefisken sendte av gårde en sverm langdistansedroner for å kartlegge det, og Surklut ble fullstendig oppslukt av holo-bildene dronene sendte tilbake fra alle månene. Det tok ikke lang tid før holo-projeksjonen var full av blinkende ikoner som indikerte hvor det burde foretas nærmere undersøkelser.
Var det ingen ende på kreative måter å dø på i rommet?
Patrik Sahlstrøms usannsynlige føljetong fortsetter.
Surklut var i ferd med å pakke ut de få eiendelene sine da lugarkameraten åpnet døren og kom inn. Den hadde en liten rund kropp og massevis med tentakler. Noen av dem måtte være sanseorganer, mens andre var langt mer massive, og så sterke nok ut til å kunne knuse metall.
Håper den er snill.
Føljetongen fortsetter: Talståkens Beskytter hadde nektet å bruke organiske tropper i spillene, og som følge av det lå de på bunnen av tabellen. Eneste håp var å få alle de andre lagene diskvalifisert for bruk av selvbevisste tropper. Det var bare et fnugg av et håp, men det var alt de hadde.
En svær landingskapsel slo ned på slagmarken og virvlet opp så mye støv at det var vanskelig å se hva foregikk. Da støvet hadde lagt seg, kunne man se en gigantisk kampdrone stige ut av kapselen.
«Si hei til Giganticus. Dette er ikke over før Giganticus synger seiers …» Beskytter 7 ble stille, og måpte over utviklingen på slagmarken.
I det siste hadde Vokteren knapt gjort annet enn å beordre bygging av monumenter til sin egen ære. Det siste prosjektet besto i å samle Føderasjonens fremste lærde og historieskapere for å skape et evangelium som skulle hylle Vokteren.
«Som du vet, utviklet biomassen teknologi ufattelig mye raskere enn det dere gjorde. I løpet av en tiendedel av en syklus ble dere ikke bare tatt igjen, men også forbigått. Ikke bare fordi biomasse tenker mange ganger raskere enn dere, men også fordi de plukket fra hverandre våpnene som ble brukt mot dem. Og lærte seg Føderasjonens teknologi på denne smertefulle måten.»
