Cato Pellegrinis bedrifter

Plutselig, en sommerdag i 2022, fikk jeg en epost fra den skandinaviske sf-forfatteren og -entusiasten Cato Pellegrini.

Jeg kjente navnet fra før, Cato Pellegrini … Var ikke det han som bidro til utgivelsen av Dag Ove Johansens bok Lemenhæren, novellesamlinga som var planlagt som femte bok i den opprinnelige NOVA-serien på slutten av 70-tallet – men som først ble utgitt på Bondes forlag i 2021?

Jo, slik står det skrevet på baksiden av Lemenhæren, trygt plassert i bokhylla:

«Dag Ove Johansens novellesamling skulle utgis på Terje Wanbergs STOWA Forlag som bok nr. 5 i serien NOVA Science Fiction i 1977. Det skjedde ikke, uvisst av hvilken grunn. Annonseringen var alt trykket, med en illustrasjon av Thore Hansen. (…)
Novellesamlingen LEMENHÆREN gikk i glemmeboken helt til en annen fra sci-fi-miljøet, Cato Pellegrini, sendte forfatteren en epost våren 2020 om at det kanskje var på tide å få LEMENHÆREN utgitt – over 40 år etter.»

En typisk Cato-episode, dette, som leseren vil forstå av det følgende.

– I mangel av egnede fora

Eposten jeg mottok sommeren 2022 var en meget hyggelig sådan.

Det viste seg at Cato Pellegrini hadde anmeldt min debutbok, novellesamlinga … som duften av en drøm …, i det danske sf-tidsskriftet Proxima, vinteren 2020/21 (nr. 106). «Har ikke ekstra eksemplar, så jeg sender anmeldelsen i manusform. Håper det går greit å lese dansk. Har du planer om å utgi flere bøker?»

Dette visste jeg til da intet om, og man kan jo tenke seg champagnefølelsen første gang man får vite at ens egen bok lever et liv utover landegrensen (!).

Naturligvis ble jeg også nysgjerrig på det Cato skrev: «Jeg er sf-forfatter som utgir noveller og artikler i Danmark, i mangel av egnede fora i Norge.»

Ute en vinter før

Cato Pellegrini var meget aktiv i norsk sf-fandom tilbake på 80-tallet, og entusiasmen vokste inn i proff aktivitet. Sammen med den kjente sf-fan Johannes H. Berg – en venn av Cato – redigerte han sf-antologien Kaleidoskop på Bok og Magasinforlaget (arvtakeren etter STOWA forlag som utga det opprinnelige magasinet NOVA samt de opprinnelige fire bøkene i NOVA-serien). Også antologien Nye stjerner, redigert av Berg, hadde Cato vært involvert i bak kulissene. Han oversatte H.P. Lovecrafts Vanviddets fjell (Semic 1995), skrev forord til NOVA-bøker, ga ut fanzinet Capricorn (1982), og sto i.

Ikke minst fikk Cato på denne tida utgitt et titalls noveller i ulike publikasjoner. Noveller jeg ikke kjente til da jeg fikk eposten sommeren 2022, men som jeg senere skulle oppdage som en  hemmelig hule fylt av glitrende skatter: Et overvintret forfatterskap som lå ulmende i berggrunnen og bare ventet på å slippe fram i lyset igjen.

Tidlig Pellegrini er ikke nødvendigvis slike noveller som kvitterer ut den etablerte litteraturscenens forventninger til høyverdig «norsk samtidslitteratur» per 2024 – men de velskrevne novellene har driv og ekte personlighet; de er riktige edelsteiner for den entusiastiske & uavhengige leser!

Ny vår

I flere år var Cato Pellegrini borte fra norsk fandom og/eller publikasjonsvirksomhet, da utdannelse og jobb tok ham til ulike kanter av Danmark og Norge. Initiativet med Lemenhæren samt overfor Proxima (hvor han også hadde skrevet en oversiktsartikkel om norsk sf til nr. 105) ga startskuddet til en ny oppblomstring av Catos tilstedeværelse i skandinavisk sf.

De neste par årene ble det ikke bare en rekke omtaler fra Catos hånd i danske Proxima og Himmelskibet, men også nyskrevne noveller. Novellene fra 2020-tallet er, som trofaste lesere av Nye NOVA vil kunne bekrefte, svært lesverdige. Cato Pellegrini viser seg her som en sf-håndverker av rang: Med fabelens kraft maner han fram karakterer på randen av sin egen forståelseshorisont, han senker lodd ned i menneskets psyke og lodder stemningen av uhygge og/eller forvirring.

Dette er noveller som kunne fortjent et par stive permer.

Gnist fra stjernene

Et stykke ut i epostutvekslingen vår, som altså startet med at Cato sendte meg en mer enn ett år gammel omtale, foreslo jeg for ham at vi kanskje kunne starte opp et nettmagasin og kalle det Nye NOVA. Jeg hadde lekt med denne idéen en stund, og nevnt den for et knippe håpefulle forfattere – etter at en tidligere idé om å gjenoppstarte studentmagasinet Algernon rant ut i oppstartmøter tilbake i 2016/17. Men på egen hånd hadde jeg ikke fått virkeliggjort idéen; jeg hadde for eksempel ikke forespurt gamle NOVAs redaktør om saken ennå. «Nye NOVA» svirret rundt i bakhodet, ventet på den mirakuløse gnist som kunne gi den fart inn i virkeligheten.

Gnisten skulle vise seg å ha et hode og et navn: Cato Pellegrini.

Cato tente fullstendig på tanken. Han hadde selv båret på en drøm om å gjennopplive magasinet NOVA, som han hadde lest allerede som guttunge. (Cato hadde nærlest samtlige utgaver av det opprinnelige NOVA-magasinet fra 70-tallet, selv hadde jeg kun fått med meg bøkene i magasinets kjølvann). Cato er et oppkomme av kunnskap om norsk science fiction og fabelprosa. Ikke bare byr han på oversikt over antologiene, bøkene og billigbokseriene, han husker også hvilke noveller som er blitt oversatt til ulike publikasjoner gjennom tidene og hvilke fanziner som har trykket hva. Videre kjenner han norsk fandom opp gjennom tiårene fra innsiden.

Cato var – utvilsomt – nøyaktig den rette mann til rette tid da Nye NOVA eksploderte ut i norsk offentlighet adventen 2023.

Kunnskapens øse

Catos innsats for Nye NOVA i det drøye året som fulgte, var enorm.

Han kontaktet den gjenlevende «gamleredaktøren» av NOVA, Øyvind Myhre, og fikk velsignelsen til å starte opp. Både Myhre og Dag Ove Johansen bidro – via Cato – til lanseringsmåneden, med helt nyskrevne noveller. Det var også Cato som kontaktet Ingar Knudtsens familie og innhentet tillatelsen til å benytte også denne forfatterkjempens verk. Etter hvert skulle han skaffe tillatelser fra andre storheter som Tor Åge Bringsværd, Thore Hansen og Åsmund Forfang.

For Cato var det essensielt å knytte forbindelsen bakover til magasinet NOVA og tradisjonen av norsk sf. Navnevalget forpliktet. Han nedla derfor et stort arbeid i å skrive av eldre noveller fra NOVA og Algernon. Han bidro med lesverdige forfatterpresentasjoner som kastet velfortjent glans over norsk sfs eldre garde.

Cato øste også av sin kunnskap i lengre oversiktsartikler over norsk og skandinavisk sf, om magasiner og bokserier: Emneartikler som ikke tidligere var tatt initiativ til, som derfor representerte et pionérarbeid.

Imøtekommenhetens frukter

Men ikke nok med det: Cato var aktiv i samhandlingen med bidragsytere, oppmuntret til bidrag fra kjente og ukjente, og var en iherdig kvalitetssikrer. Cato Pellegrini trivdes i boklærdommens jevne, møysommlige rytme – der bearbeding og omskriving gir stadig bedre resultat.

En artig «typisk Cato-historie» kan nevnes som eksempel på fruktene av Catos imøtekommenhet. Han hadde funnet  fram til en selger av noen gamle eksemplarer av NOVA, utgaver han selv manglet. Det viste seg da at selgeren – Odd Eriksen – i sin tid hadde fått trykket en novelle i Nye NOVA – før livet hadde tatt ham i andre retninger og lagt bånd på denne slags skriving. Cato tilbød da å republisere Eriksens utmerkede novelle hos Nye NOVA – noe som ga opptakt til en hel bølge av utmerket skjønnlitteratur fra Eriksen i nettmagasinet.

Videre er det Cato Pellegrinis fortjenteste at Nye NOVA allerede fra oppstarten knyttet sterke bånd til dansk og svensk sf-fandom. Bidragene fra førsteklasses danske og svenske forfattere som H.H. Løyche, Kenneth Krabat, Thomas Winther og Ahrvid Engholm har løftet nettstedet til et videre utsynspunkt.

Smart og følsom

Også som forfatter beriket Cato Pellegrini nettstedet Nye NOVA. Den aller første novellen vi publiserte, var Catos «Den gamle jukeboxen». En smart og følsom fortelling om en verden etter internettets sammenbrudd – som på eksemplarisk vis viste den retning vi ønsket for magasinet: Et ettertenksomt blikk tilbake – med blikket festet mot det som betyr noe nå og i framtida.

Novellen står dessverre – i likhet med flere av Catos vektige bidrag – ikke lenger å lese på nettsiden. Men her er fortsatt nok av andre skrifter fra hans hånd til å gi nye lesere forståelse av mannens betydning.

Når Cato Pellegrini nå har annonsert at han trer av som medredaktør, er dermed magasinets innledende æra over. Uten Cato ville ikke magasinet blitt virkeliggjort, og slett ikke drevet så langt som det har blitt.

I løpet av 2023 begynte Cato å skrive for den internasjonale Encyclopedia of Science Fictionmed nyskrevet stoff så vel som oppdateringer av eldre artikler om norsk sf.

Også på det personlige plan fortjener Cato ære. Det er mye jeg gjerne skulle lagt til om hans vennlige karakter. Men her får vi sette grensene opp mot det private.

Hurra for Cato Pellegrini!

 

PS: Nye NOVA gir seg ikke. Vi fortsetter med undertegnede som redaktør og redaksjonell støtte i konsulent Jørn A. Jensen og «ambassadør» Nicolai Alexander Styve. Vi har ikke minst knyttet til oss en rekke aktive bidragsytere som er med på å gi nettstedet dets sjel, og som sprer ordet om nettstedet i mange fora. Flere av disse er så viktige at de må regnes til Nye NOVAs utvidede familie. (Dere vet selv hvem dere er!) Det myldrer i Catos fotspor, og fabelen lever videre! Vi høres, alle sammen!

 

Bjarne Benjaminsen

 

Del dette innlegget på:

Bjarne Benjaminsen

Bjarne Benjaminsen ble født i 1980 i Oslo, men er vokst opp på Leknes i Lofoten. Han har bakgrunn som loffer, smågårdsdreng, journalist & redaktør, og master i filosofi – og har tidligere publisert tegneserier, dikt og fabler i blant annet Gateavisa, Psykose, Klassekampen, Filologen, og Lofot-Tidende. Ca. 2015 utkom diktsamlinga Kjærlighetsskjelv på avispapir, i co-produksjon med Jason Paradisas diktsamling Pirate of Oslo. Denne solgte i nærmere 5000 eksemplarer på gata i Oslo.  … som duften av en drøm … Kybernetiske fabler er hans "skikkelige" debut, utgitt av Orkana forlag i 2020, illustrert av Thore Hansen. I 2022 bidro Benjaminsen med den avsluttende novellen i antologien Althingi: The Crescent and the Northern Star, på amerikanske Outland Entertainment. Forfatterens andre bok, langnovellen Kalles kopier, utkom i 2023 på Orkana Forlag. Benjaminsen bor i dag på Leknes med kone og to barn. Kontakt: bjarne@nyenova.no 

  9 kommentarer til “Cato Pellegrinis bedrifter

  1. Veldig leit at Catos noveller og tekster ikke er tilgjengelige lenger. Jeg håper nye kan komme til!

  2. Fint å lese om Cato. Godt å bli litt kjent med mannen bak navnet
    Og all heder og ære til Nyenovas redaksjon. At dere bruker så mye fritid på Nyenova er flott for oss som elsker fantastisk litteratur

  3. Veldig bra artikkel, Bjarne. Mye her jeg ikke visste om Caros bedrifter, selvom vi hadde flere lange og hyggelige telefonsamtaler da jeg hjalp dere å sette opp nettsidene.

    Jeg ønsker Cato lykke til med hans nye prosjekter!

    • Takk, en velfortjent hyllest til Cato.

      Are Hansens bedrifter er ikke skrevet ennå, men her er det verdt å nevne at uten Are Hansen hadde det heller ikke blitt noe av Nye NOVA. Are er vår mystiske hjelper, en som skaper planeter av kosmisk grøt, folkens! Så vet dere det. 😉

  4. ja, der må findes nye redaktører.
    Uden at søge en sådan stilling, hvilke behov, krav, opgaver kunne en sådan opgave rumme? Og hvor peger det hen, hvad er ambitionen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *