Det er sikkert merkelig for dagens ungdom å høre dette, men i min ungdom var det vanskelig å få tak i science fiction. Nesten ingenting ble utgitt på norsk og vår eneste tv-kanal, NRK foretrakk spillefilm mandag, TV-teater tirsdag og kriminalserier fredag. En dag dukket det opp et blad som het Science Fiction Magasinet i Narvesen-kiosken i Drøbak. Det kjøpte jeg og fikk etter hvert inn en tekst.
Tegneserien Inkalen er et av de mest kjente mesterverkene i sci-fi sjangeren. Vi dykker ned i de tre nye tilskuddene til serien, og gir deg oversikten over hva du bør lese – og hva du bør unngå. Artikkelen er sakset med tillatelse fra Iris Nguyên Duys sci-fi-blogg hos Empirix, det norske tidsskriftet for tegneseriekultur. Inkalen ble…
Poet Ola Bog har skrevet en rekke sf-dikt opp gjennom årene. Her er ett av disse, i dialog med Kurt Vonneguts bok med samme tittel.
Studenten Kim opplever en brå nedtur i status og klasse, hennes kunnskap regnes som uvesentlig, ingen ser verdi i henne utover det usikre og manuelle arbeidet hun gjør. Kollegene er hennes eneste bekjentskaper, og hun skjønner etterhvert at selv om de kan være vennlige, vil ikke alle hennes vel. – Bokanmeldelse av ny norsk sf-bok.
Bjarne Benjaminsen begår en personlig bokomtale av Jack Londons framtidsroman Jernhælen – med avstikkere til Marx’ spøkelse, gamle Pax-bøker, 90-tallets hysteriske markedsoptimisme, Asimovs psykohistoriske vitenskap, norske tidsskrifter, og anarkistiske vranglesninger. Velbekomme!
Jeg levde gjennom tre ukers ustanselig tortur i Sjåførens leir. Og så, da han en dag var lei av meg, eller av det han mente var min dårlige innflytelse på Vesta, fortalte han meg at han året før, på veien gjennom Contra Costa-åsene, nede ved stedet ved Carquinez, hadde sett røyk på den andre sida av sundet. Det betydde at det levde andre mennesker der.
Trollkvinnen var over dobbelt så gammel som ham, og yndighetene hennes var for grove og usmakelige til å friste ham et eneste øyeblikk. Og omdømmet hennes var av en slik art at det ville ha opphevet tiltrekningskraften, selv om hun hadde vært en yngre og fagrere heks. – Ny skrekkelig fantasinovelle av Clark Ashton Smith.
På veggen bak læreren kom ei lys kule med røde knopper til syne.
Som vanlig var Elise, nummer en på vindusrekka, oppe med hånda. «Virus!»
«Det handler også om virus, ja. Har vi andre navn på dagens tema? Lanying?»
Jeg fulgte ham ned til leiren, og der så jeg henne, Vesta, den eneste kvinna. Det var storslått og … ynkverdig. Der var hun, Vesta Van Warden, John Van Wardens unge hustru, kledt i filler, med tilsølte, røde og oljeflekkete hender, bøyd over leirilden hvor hun gjorde det simpleste arbeid – hun, Vesta, som var født til de største rikdommer verden noensinne har kjent.
