Tvers over dalen, fra fjell til fjell, hadde menneskene strukket et kolossalt nett av fyrverkeri. Tre kilometer langt og fem bredt. Fra knutene i nettet skulle store raketthjul spinne mot himmelen i alle netters lysfantasi. Ungene trykket allerede nesene mot stuevinduene for å se, engstelige for ikke å oppleve noe de voksne hadde snakket om hele året.
Ola Bog, den kjente politiske stunt-poet, skrev dette sf-diktet i en svunnen tid. Diktet ble sendt ut i verden for å vandre blant venner og medmennesker. Men diktet gikk ikke tapt, og har omsider vendt tilbake til forfatteren, hvorfra det finner veien ut til nye lesere via Nye NOVA. Illustrert av KI Bing, som sies å være intelligent.
Denne forunderlige novellen er hentet fra Ahrvid Engholms fortreffelige bok Rumtidsenlig! Stjärnor, spårhundar och skrönor (TiraTiger Förlag 2022). Engholm (født 1959) har utgitt hundrevis av fanziner, vært redaktør i det svenske Nova Science Fiction og redaksjonsmedlem i Teknikmagasinet – og ikke minst forfatter av flere bøker.
Med kortnovellen «Kvanteriket» prøver Tor Nytyn seg skjønnlitterært for første gang. «Du er fortiden min. For meg er du evigheter siden. I dine øyne har vi alt det du drømmer om og alt du i din støpeform ennå ikke kan se for deg. Hvordan gikk det med oss? spør du. Gikk det bra eller gikk det dårlig? Svaret er begge deler. Husk at tiden rommer alt. Tusener av år med lidelse og tilnærmet utslettelse kommer. Endeløse tider med glede og harmoni likeså.»
Etter kort tid dukket de første robotpartiene opp, og gjorde rent bord i nasjonalforsamlingene i den demokratiske delen av verden. Det var da opprøret begynte å våkne, og det vokste fram motstandsgrupper … Ny humoristisk novelle av Odd Eriksen.
Et vanlig spørsmål fra Tolkien-lesere er: «Jeg har lest Hobbiten, Ringenes herre og Silmarillion, og vil lese mer. Hvilke bøker vil du anbefale?» Denne artikkelen er et forsøk på å svare på det. Gjengitt med tillatelse fra Arthedain – Norges Tolkienforening.
Et hull i gjerdet. Rikard stikker fingeren inn. Pirker, trykker mot den løse gipsen som mot et åpent sår. – Forsiktig, sier Sigrid. – Kantene kan være skarpe. Rikard trekker fingeren kjapt ut. Det lille hullet kom overraskende på voktersken; hans kjappe reaksjon sørger for at han slipper med irettesettelsen? Hun gir ham ikke noen…
Nå som det nærmer seg jul, lesningens høysesong i de tusen hjem, minner vi om hjemlige nyutgivelser vi har omtalt eller vist til i løpet av vårt første år som levende nettmagasin. Norsk og skandinavisk fabelprosa gjør viltre byks mot stjernene!
Etter å ha lest antologien er inntrykket mitt at bidragsyterne har lykkes i å tegne et mangfoldig, nyansert og til tider dypt bilde av ondskap. Jeg fikk som oftest ikke mer sympati eller empati for ondskapens aktører, men historiene utfordrer forestillingen om et monotont, reaksjonært monster som liksom er underkastet en eller annen iboende og automatisk, utilgivelig og selvutslettende naturkraft inni seg.
