Tore snakker om eldre sf og fantasy: Thorne Smith (1892-1934)

Av Tore G. Bareksten

 

Thorne Smith (1892-1934) var en av de ledende amerikanske humoristiske forfatterne i slutten av tyveåra, før han strøk med i 1934. Han kan på mange måter minne om P.G. Wodehouse i sine intriger, og om Monthy Python i sine surrealistiske samtaler. Noen steder kan språkbruken være like elegant som hos Oscar Wilde, og små misforståelser utvikler seg videre til katastrofer, akkurat som hos dagens britiske humorist Tom Sharpe – men Smith mangler hans splatterhumor. 

Noe som går igjen i Smiths bøker er at handlingen starter med et fantasi-element og inneholder dumme politifolk, brannbiler, halvnakne damer og komiske rettssaker. Bøkene kombinerer satire med store doser seksuell småfleip og latterliggjøring av forbudstidens alkoholforbud. Samtiden oppfattet nok bøkene som adskillig mer dristige enn dagens lesere vil gjøre. Blant annet sørget norske forlag for å la dem illustreres av tegnere som også tegnet damer for datidens såkalte pinup-blader (og for mer seriøse aviser).  

Jeg er sikker på at Smith er den mest leste fantasi-forfatteren i Norge. Det er mulig en av våre unge, norske, kvinnelige fantasyforfattere snart vil selge like mye, men de vil neppe få like mange til å le høyt. Bøkene hans sies å ha inspirert filmer som Beetlejuice, Cocoon, Ghostbusters og Night at the Museum. Siden sf og fantasy vanligvis mangler humor, blir mange nye lesere ofte overrasket over hvor mange ganger man smiler og ler under lesning av Smiths bøker. De engelske utgavene kan finnes både på Amazon [som det fins gode grunner til å boikotte, red. anm.] og på gutenberg.org. Fire av de norske utgavene er lagt ut på Nasjonalbibliotekets «bokhylla.no», sammen med flere hundretusen andre bøker som kan leses gratis.  

 

TOPPER, 1926

handler om Cosmo Topper, en middelaldrende tøffelhelt med rutinejobb i en bank  som føler at livet er blitt et kjedelig blindspor fullt av støvete rutiner. Frustrert rømmer han en dag huset og oppdager en bil til salgs. Den er av merket Phaeton og selgeren kan opplyse om at den nylig er fikset opp igjen etter de tidligere eiernes tragiske død. Topper gjenkjenner navnene til de avdøde: George and Marion Kerby kjent for vill, utagerende festing. Desperat etter å forbedre livet sitt, kjøper Cosmo Topper bilen på ren impuls, til tross for sine manglende kjøreferdigheter. 

Etter noen kjappe leksjoner fra selgeren, bærer det av sted – men han oppdager snart at han ikke er alene. De avdøde åndene til George og Marion sitter faktisk i førersetet med ham. Først er de usynlige, fordi de jo tilhører laveste nivå i fjerde dimensjon. Men etter hvert får de samlet nok ektoplasma (gjennom blant annet overspising) til å materialisere seg, helt eller halvt synlige, i lengre perioder. 

Hele gjengen havner på fylla, deltar i en slåsskamp og stilles for retten. Thorne Smith har en forkjærlighet for absurde situasjoner i rettssaler med mer eller mindre koleriske dommere. Og når to av de anklagede er usynlige, setter dette en ekstra spiss på hendelsene. De to spøkelsenes ulike grader av synlighet er et poeng det spilles mye på. Enten ved at den halvt gjennomsiktige Marion skremmer vettet av andre kunder ved å prøve truser, eller ved at en hund som dukker opp sammen med et nytt spøkelsespar, bare er synlig i den nederste delen. 

Smiths bøker har ofte en intelligent og foretaksom kvinne som heltens medhjelper eller erotiske utfordring. I Topper er det den foretaksomme Marion Kirby som legger seg etter hovedpersonen. Og når en blyg mann skal dele rom med en usynlig, pågående kvinne, kan det skje mange forviklinger – noe det også gjør 

Topper var Thorne Smiths største bestselger. Mellom 1926 og 1932 solgte den 2 560 806 eksemplarer. Deretter ble den trykket i nye opplag hele 11 ganger av Grosset and Dunlap mellom 1936 og 1942. I mai 1939 fortsatte Pocket Books med enda 22 opplag, på til sammen nye 1 564 000 eksemplarer. Slett ikke så verst for en bok jeg vil diagnostisere som humoristisk fantasy, adskillig bedre enn dagens Terry Pratchett. Boka er filmet med Gary Grant i hovedrollen.

 

DID SHE FALL?, 1930

er forfatterens forsøk på å skrive en kriminalroman. Han sier klart ifra i innledningen at noen mord er bra. Det finnes folk som fortjener å bli drept. «Sometimes a well-executed murder clears the air. This observation is in no sense suggestively advanced. But the fact is that in virtually all groups, communities, and gatherings of human beings there are certain members who would be far, far better out of the way … persons whose speedy absence would result in more actual good than would their continued presence.»

Deretter introduserer en slik kvinne, med en rekke frampek om at hun ikke har lenge igjen. Noe hun heller ikke har. Motivene for å drepe henne er mange. Og en kriminolog som både er foreleser og venn av familien, får av statsadvokaten etterforske saken på egen hånd ved hjelp av to usannsynlig teite politimenn. 

Denne boka inneholder ikke det minste fantasy og heller ikke den absurde fyllehumor vi forventer fra forfatteren, men den sedvanlige selvstendige og foretaksomme kvinnen er med. Et sidespor i forfatterskapet, men også en krimroman sterkt anbefalt av Dashiell Hammet (som sammen med Raymond Chandler fant opp det vi kaller hardkokt krim). Den koster 6 dollar på Amazon.  

 

TURNABOUT, 1931

Den norske tittelen var Skål for den lille forskjellen, Cappelen forlag 1951. De småfrekke tegningene er av Paul Lorck Eidem.

Dette synes jeg er den morsomste, og mest etterliknede, boka til Thorne Smith. Turnabout begynner med en ekteskapelig krangel, hvor begge beskylder den andre for å dra fordeler av sitt kjønn. Dette irriterer den indiske husguden Ram, som bytter om på kroppene. Tim Willows må lære seg å være kvinne og sliter med å få på seg bh, Sally må overta mannens jobb i reklamebyrået og opplever hvor vanskelige noen av kollegene er. 

Siden de ofte glemmer at de har nye kropper og stemmer, blir det mye forvirring i omgivelsene – når han snakker med kvinnestemme og hun med hans stemme, enten de er på møte i menighetsråd eller Tim i Sallys kropp utspekulert hevner seg på kollegaen som ville sjekke opp hans kone, og som ikke vet at konen nå er sin egen mann.

Det hele ender i en av Smiths mange surrealistiske rettsaker med atskillig strenge og sinte dommere og dumme politimenn. 

En av flere morsomme scener er når gravide Tim må gå til doktoren og irriterer seg over å være verdens første gravide mann. Eller når Sally skriver en provoserende sann reklametekst om underbukser. Selv om boka er over 70 år gammel, er dette likevel en morsom kritikk av reklamebransjen – som minnet meg om mitt korte opphold i et reklamebyrå. 

Boka har inspirert så mange kroppsbytte-filmer, både mellom kvinne og mann og ung og gammel, at dette nesten har blitt en egen sjanger. 

 

TOPPER TAKES A TRIP, 1932 (norsk utgave: Topper på ferde igjen)

er den andre boka om Topper. Historien begynner med at ekteparet Topper er på ferie ved rivieraen. Han forsøker å unngå fru Topper mest mulig, og beundrer tyske damer som solbader. Han tenker tilbake på eventyrene med Marion Kirby i forrige bok, og grubler over hva som skjedde med henne og hunden Oscar. Før han blir skikkelig nostalgisk, dukker det opp en løsrevet kvinnelegg. Og etter hvert som stadig større deler av den kvinnelige anatomi materialiserer seg, forstår han at Marion Kirby er tilbake, noe fru Topper ikke setter like stor pris på. Senere bidrar også obersten og hunden Oscar til kaoset. For hunden klarer bare å materialisere seg delvis. Som så mange oppfølgere, er ikke denne like god som den første – men det er mye å smile av. For eksempel da hovedpersonen og Marion er på kjøretur i åpen bil og hun prøver å bli kvitt bakrushodepinen ved å gjøre hodet sitt usynlig. Noe som gir tilskuere og politiet inntrykk av at Topper kjører rundt med et hodeløst lik. Dette skaper selvsagt nye forviklinger.   

Den norske utgaven av begge Topper-bøkene ligger gratis på bokhylla.no. Den andre boka ble filmet i 1939. Det kom i 1939 også en tredje Topper-film som ikke bygde på bok: Topper Takes a Trip. Bøkenes store suksess førte til en radioserie på NBC i 1945, The Adventures of Topper. I 1953 ble suksessen fulgt opp av en tv-serie, Topper, med Leo G. Carroll som Topper og Robert Sterling og Anne Jeffreys som spøkelsene. Det ble lagd 78 episoder. 

AdLibris kom med en ny norsk utgave av Topper-bøkene rundt 1999. De ble utsolgt. Men jeg vet ikke om de hadde de originale illustrasjonene til Eidem. 

 

THE STRAY LAMB, 1932

Hovedpersonen er, som i så mange andre av forfatterens bøker, et kjedelig rutinemenneske hvis ordinære kontortilværelse forstyrres av et fantasyelement som medfører forviklinger, surrealistiske rettssalsskildringer og en god del fyllehumor – av den typen man finner i russeaviser, men beskrevet med en formuleringsevne a la Arne Hestenes. 

I denne boka møter hovedpersonen en alv. Den lille alvemannen legger en fortryllelse over hovedpersonen som får ham til å endre form til en rekke ulike dyr, slik som hest, måke, hund, gullfisk og kenguru. Hans utro kone forsøker å myrde ham mens han er en gullfisk. Spesielt morsom er scenen der hovedpersonen forvandles fra kenguru til menneske i rettssalen, og forsøker å forklare dommeren at han så løkka som tidligere var rundt halsen på kenguruen ligge på bakken – og tilfeldigvis fikk slik lyst til å ta den på seg. 

Hovedpersonens kone er her en snobbete, utro dott. Men datteren er en fornuftig og handlekraftig kvinne. Og dette gjelder i enda større grad hennes modellvenninne som bestemmer seg for å sjekke opp hovedpersonen, forsøk som forvanskes av at han hele tiden blir til nye dyr. 

 

THE NIGHT LIFE OF THE GODS, 1935

het Gudenes natteliv på norsk. Her har vi faktisk både science fiction og fantasy-elementer, pluss de vanlige absurde scenene som opptrer når Thorne Smiths hovedpersoner har det festlig på fylla til stor forvirring for avholdsfolk, politifolk og dommere. Hovedpersonen Hunter Hawk er en eksentrisk vitenskapsmann som oppdager hvordan han kan gjøre mennesker og gjenstander om til statuer. Etter hvert møter han en forfylla faun som presenterer ham for historiens sterke kvinneskikkelse: ” a holy howling hell of a daughter», som faren beskriver henne. Hun har tilfeldigvis den egenskapen at hun kan gjøre statuer om til mennesker. 

Etter diverse typiske Thorne Smith-eventyrlige opplevelser oppsøker de the New York Museum of Art. Der får de bragt de antikke gudene Merkur, Bacchus, Venus, Diana, Hebe, Apollo og Persevs til live, og slipper dem løs i forbudstidens New York City. 

Selvsagt blir herr Hawk og frøken Turner forelsket. Og hun skildres som ganske deilig – hvis man liker litt over en meter høye 900 år gamle damer som har arvet personlighetstrekk fra sin tipp-tipp tipp-et-eller-annet-oldemor Medusa. På den annen side er ikke hovedpersonen så veldig stabil heller, og det samme gjelder de forfylla gudene som har trøbbel med å forstå nåtiden. 

Som vanlig står Smith på fyllebøttene og spritsmuglernes side, i kampen mot den forferdelige påtvungne edruskapen under forbudstiden basert på loven The Volstead Act. Skål. 

Idéen om å la statuer ble levende er gjentatt i blant annet flere Disney-serier, og selvsagt i Night at the Museum-filmene med Ben Stiller. 

 

THE GLORIOUS POOL, 1934

Eller på norsk Gamle piker blir som nye fra Cappelen forlag i 1954. Dette er Smiths nest siste bok. Den er filmet to eller tre ganger. Vi presenteres for den 60 år gamle levemannen Rex Pebble og hans elskerinne Spray idet de skal feire sin 25-års bryllupsdag. Begge gremmes over sitt fysiske forfall. Sentrale i historien er også en blodhund uten luktesans og en full og gal japansk hovmester, som snakker gebrokkent slik japanere ofte gjorde i bøker og filmer i 20-åra.  

Den som setter historien i gang, er en vakker, naken statue, Bagatull, som blir levende og kaster seg over manneben i nærheten. En bieffekt av at hun stuper ut i vannet ,er at de gamle hovedpersonene som bader i samme væske vender tilbake til sin fysiske ungdom-  med alle de forviklinger og forvekslinger som oppstår når de for eksempel skjenker brannmenn fulle, stjeler en brannbil, forfølges av politiet i slapstick-stil gjennom et varemagasin etc. 

Bokas svakhet er at de ulike Monthy Python-aktige sketsjene ikke helt henger sammen, og at det blir litt for mange Wodehouse-liknende ordspill. Dette kan skyldes at forfatteren døde før han fikk sett over boka en siste gang.  De halvnakne tegningene i den norske utgaven er gjort av den ikke ukjente Audun Hetland. Kindle-utgaven av boka på engelsk koster 1,59 dollar på Amazon. 

Ron Howards film Coccoon fra 1985 er tydelig inspirert av boka, men forklarer fenomenet på annet vis. 

 

SKIN AND BONES, 1939.

Det er mulig denne boka er like mye sf som fantasy. Vi møter et nytt kranglende ektepar, med utro kone. Hun drar ut for å møte en kjendis på et illegalt drikkested under forbudstiden, og Quintus Bland oppdager at han har blitt et snakkende skjelett. Forklaringen er at han som fotograf har eksperimentert med ulike kjemikalier for å kunne ta røntgen-liknende bilder. Han tror selv at innånding av disse kjemikaliene er årsaken til at han skifter mellom å være skjelett og kliss naken. Dermed er forviklingene i gang. Han møter et forfyllet ektepar og blir med dem på en runde, hvor de også møter kona og hennes elsker og skaper typiske Smith-forviklinger og merkelige fyllesamtaler. 

Deretter følger den ene absurde scenen etter den andre. Han blir et skjelett mens han er hos barbereren, under et møte med en prest. Konas slektninger kommer på besøk. Hunden hans smaker på kjemikaliene og blir også et skjelett. Han blir nesten innlagt på psykiatrisk når han forteller sin historie til legen, men blir så et skjelett mens legen ser på. Vi får besøke et psykiatrisk asyl. 

Han graver en grav i hagen og mistenkes av politiet for å ha drept seg selv. Mafialiknende alkoholsmuglere forsøker å drepe ham. En fransk magiker utfordrer ham til duell, og så videre. 

Som vanlig har vi surrealistiske fyllesamtaler, morsomme ordspill og spydige forfatterkommentarer som (ved Quintus Bland): «A man only knows how his wife is acting, never how she is thinking. God has spared him that final humiliation.»

Dette kunne blitt en morsom film i dag, men den gang hadde man ikke animasjon til å filme noe slikt. Boka ligger gratis på gutenberg.org. 

 

THE PASSIONATE WITCH, 1941

Min danske utgave heter Min kone er en heks og kosta 6,50 på Casper Nielsens forlag i 1948. Reklamen på baksiden er typisk dansk: En THORNE SMITH er billigere end en Bøhmand øl. Den varer længere! Den gir ingen tømmmermænd. 

Dette er Smiths siste bok, og slett ikke den beste. Kanskje fordi den ble fullført etter hans død av Norman H. Matson. Matson skrev også en fortsettelse Bats in the Belfry i 1942.

Som i så mange andre bøker er hovedpersonen, T. Wallace Wooly, med i det frivillige brannvesenet. Han er, i motsetning til andre, mer forknytte hovedpersoner, søkkrik – og leder sitt eget firma som han har arvet fra sin velstående far. Sekretæren klarer nesten å sjekke ham opp før han redder en naken heks ut av et brennende hotell. Hun drikker ved en feil en elskovsdrikk ment for ham (for å utnytte ham økonomisk), gifter seg med ham, og så er vi i gang. 

For Wooly, som er vegetarianer, er det selvsagt sjokkerende at kona slakter høner i badekaret midnattstid.  Men Smith har tydeligvis vansker med å skildre et menneske som bare er ondt. Han får ikke utnyttet alle mulighetene, selv om det selvsagt er en god idé å la heksa forbanne sekretærrivalen til å maskinskrive bakvendt mens hovedpersonen selv blir tankeleser. Og når heksa virkelig trapper opp og begynner å brenne kirker for å hevne drapet på sin stammor i heksepressessene i Salem, får Smith panikk og feiger ut. 

Slutten ble skrevet etter hans død, og er noe Dracula-inspirert med staker og veikryss og alt det der. Slett ikke overbevisende. Den engelske forsiden er fra en nyere utgave.   

For de lesere av Ex Libris som har sett filmen L.A. Confidential, hvor Kim Basinger spiller en kvinne operert for å se ut som Veronica Lake, kan det være greit å vite at sexsymbolet Veronica Lake spilte heksa i filmatiseringen (filmtittel: I Married a Witch) mot Fredric March i 1942. Filmen fjerner noe av boka og noen av heksas mørke sider. Boka om den lidenskapelige heksa regnes, sammen med teaterstykket Bell, Book and Candle av John Van Druten, som inspirasjonen til tv-serien Bewitched. Bell, Book and Candle ble også bearbeidet til en fantasy-film med James Stewart i hovedrollen, mens tv-serien Bewitched gikk i åtte sesonger og var blant de mest populærere seriene på amerikansk tv.

Flere av disse bøkene kan kjøpes rimelig på nettet, men papirutgaven av den mer sjeldne illustrerte barneboka Lazy Bear Lane koster flere tusen.