Novelle av Odd Eriksen og Sara Eriksen: Men det var de siste som ble de siste

«Først kokte Supernettet over av rop om fake news og haugevis av mulige konspirative forklaringer på at den globale oppvarmingen uteble år etter år. Vitenskapsfolkene kranglet vilt om mulige framtidsscenarier, og dommedagsprofetene hadde gode dager. Uroen spredte seg langsomt fra nord til sør. Men fortsatt var det optimistene som styrte den minkende befolkningen i verden. De bygget oppvarmede haller og møteplasser da temperaturen sluttet å gå over null, og hyllet snømengdene som lå året rundt i nord og begynte å få fotfeste på den sørlige halvkulen …»

NOVA-klassiker: «Mannen som kunne fly», novelle av Roar Ringdahl

«Nå måtte han ta motet til seg. Hagbart trakk pusten dypt, husket opp og ned et par ganger – og sparket fra med lukkede øyne. Ingenting hendte. Ergerlig åpnet han øynene og så rett ned i rommet. Et par centimeter over hodet hans var taket og det trengte å vaskes. Spindelvev og støv. Med et hest redselsskrik slapp han taket under lårene og deiset ned. Rett oppå bordet hvor Løiten, øl, glass og maten sto.» Roar Ringdahl (f. 1936) skrev noveller som ikke liknet noen andres. Les denne, så skjønner du hvorfor.

Norske sf-forfattere: Roar Ringdahl

Roar Ringdahl (f. 1935) heter en sf-fan fra Drammen, som sammen med Cato Lindberg – også drammenser – startet den første norske fandom lenge før vi som kom til senere gikk i knebukser og skjøt med sprettert. Som fanzine-utgiver, fan-skribent og novelle-forfatter satte Roar Ringdahl dype fotavtrykk etter seg. I dag er han antagelig bortimot ukjent blant især yngre sf-interesserte, men han er en grunnstein i fandom-historikken.

P. Sahlstrøm: Et spørsmål om ståsted 11

Sektoren den kom fra, anså ikke Surklut og artsfrendene som bevisste vesener. Surkluts hjem-pøl hadde spart i generasjoner for å få råd til å la en av sine bli utdannet ved Stjerneakademiet, og slik demonstrere at de var like gode som andre, og fortjente samme rettigheter som andre tenkende vesener. Det store ansvaret som hjem-pølen hadde lagt på den, gjorde at Surklut daglig følte seg tørr.