
Nye NOVAs trofaste bidragsyter P. Sahlstrøm deler av sine erfaringer med selvpublisering. Han må jo regnes som en erfaren traver i gamet. Såpass kan vi straks røpe, at her snakker vår mann om en læringskurve.

Med eller uden forsæt panorerer billedet over på den kvindelige vært, der sidder og stirrer ned på sin bordskærm med et udtryk af ærefrygt eller chok, mens mandens mikrofon samtidig slukker eller slukkes og hans ord bliver til uforstærket mumlen. Og frem for at søge tilbage til manden bliver kameraet hængende, mens mikrofonen fanger kvinden tale til sig selv – som i trance.

Ola Bog, den kjente politiske stunt-poet, skrev dette sf-diktet i en svunnen tid. Diktet ble sendt ut i verden for å vandre blant venner og medmennesker. Men diktet gikk ikke tapt, og har omsider vendt tilbake til forfatteren, hvorfra det finner veien ut til nye lesere via Nye NOVA. Illustrert av KI Bing, som sies å være intelligent.

Denne forunderlige novellen er hentet fra Ahrvid Engholms fortreffelige bok Rumtidsenlig! Stjärnor, spårhundar och skrönor (TiraTiger Förlag 2022). Engholm (født 1959) har utgitt hundrevis av fanziner, vært redaktør i det svenske Nova Science Fiction og redaksjonsmedlem i Teknikmagasinet – og ikke minst forfatter av flere bøker.

Med kortnovellen «Kvanteriket» prøver Tor Nytyn seg skjønnlitterært for første gang. «Du er fortiden min. For meg er du evigheter siden. I dine øyne har vi alt det du drømmer om og alt du i din støpeform ennå ikke kan se for deg. Hvordan gikk det med oss? spør du. Gikk det bra eller gikk det dårlig? Svaret er begge deler. Husk at tiden rommer alt. Tusener av år med lidelse og tilnærmet utslettelse kommer. Endeløse tider med glede og harmoni likeså.»

Et hull i gjerdet. Rikard stikker fingeren inn. Pirker, trykker mot den løse gipsen som mot et åpent sår. – Forsiktig, sier Sigrid. – Kantene kan være skarpe. Rikard trekker fingeren kjapt ut. Det lille hullet kom overraskende på voktersken; hans kjappe reaksjon sørger for at han slipper med irettesettelsen? Hun gir ham ikke noen…