Femten foretrukne filmatiske heltinner

1. I Nettflix-serien Z-NATION fra 2014 oppdager man tre år etter zombiekatastrofen en som er immun mot viruset. En gjeng frivillige forsøker å bringe denne motvillige pasienten tvers over USA, til et laboratorium som kan lage en medisin fra antistoffene hans. Lederen er Løytnant Roberta Warren spilt av Kellita Smith. En afroamerikansk fyldig, men kortvokst kvinne, som mestrer både nærkamp med hender og føtter og bruk av de fleste våpen. Hun får hjelp av en eldre lege, Doc, spilt av Russel Hodgkinson, og en tøff rødhåret kvinne med spiss metallkølle. Deres digitale veileder er en litt nerdete kriminell hacker som fikk velge mellom fengsel eller Forsvaret. Han er nå eneste overlevende på en militærbase i isødet, hvor han kan følge gjengen via satellitt.  Serien er mer surrealistisk og gladvold-morsom enn den kjente postapokalyptiske serien Walking Dead. Og Kellita Smiths rollefigur er den tøffeste kvinnelige amasonen du finner på dagens TV-skjermer eller kinolerreter. 

Z-NATION ble etter min mening en sesong for lang, men holder interessen gjennom flere sesonger på grunn av sin absurde humor. Våre helter snubler borti de rareste ting, fra feministiske kvinnekollektiver, via busser fulle av zombier som deltok på hvem ligner mest på Abraham Lincoln-konkurranse, kinesiske soldater, religiøse zombiekulter, kasinoer med indianske overlevende, overklassekrek fra et øyparadis som gjerne vil ha tak i vaksinen, og til et gigantisk ostehjul fra en ostekongress – som lurer seg av sted og soper med seg zombier og zombiekuer.

2. Liker du kvinner som slåss uten våpen, kommer Buffy, fra tv-serien BUFFY – THE VAMPIRE SLAYER, som en god nummer to. Buffy Summers, spilt av Sarah Michelle Gellar, er utvalgt til å bekjempe demoner og mørkets krefter – og er derfor født med unik styrke, smidighet og utholdenhet. Hun samler, liksom løytnant Warre et trofast team rundt seg, blant disse en vampyr som angrer på sine tidligere onde gjerninger og ei jente som får stadig sterkere heksekrefter. Vi som har sett seriens pilot, er glade for at den opprinnelige heksen fra pilotepisoden ble byttet ut. Slåsskampene mot vampyrer og demoner er godt koreograferte. Og det hele kombineres med intrigene på high school. Serien rapper frekt og frisk fra andre science fiction-filmer og- bøker, men gir lånene en kreativ vri som holder interessen oppe.   

3. Vil du se en kinofilm med kvinnelige krigere, er det umulig å finne noe bedre enn Hong Kong-filmen HEROIC TRIO eller Dong fang san xia (1993). Heltinnen, spilt av Michelle Yeoh, er en kvinnelig batman-figur – som sammen med to andre kvinner, blant annet en dusørjeger, må bekjempe onde magiske krefter. Yeoh begynte med ballett da hun var fire år. Hun har hatt en lang karriere i asiatisk og vestlig film. Crouching Tiger, Hidden Dragon! Hun har også spilt i mumiefilmen Dragekongens grav og en James Bond film, i Marco Polo-serien og i Star Trek Discovery. Dette er en serie hvor den afroamerikanske skuespilleren Sonequa Martin-Green, fra en birolle i The Walking Dead, har fått en hovedrolle som den Vulcan-oppdratte kulturforvirra Michael Burnham. Burnham er modig og flink til å slåss, og midt i sesong en klarer Sonequa å skifte ansiktsuttrykk. Michelle Yeoh viser i sin dobbeltrolle, hvor hun spiller samme person i to alternative universer (Emperor Georgiou/Captain Philippa Georgiou), en helt annen variert mimikk – og er overlegen Martin-Green i både skuespillerkunst og kampscener . 

I kinofilmen Heroic Trio er det ikke bare filmtriks, men kvinner som har trent kung fu og karate fra de var bittesmå – og idrettsmessig ligger på et olympisk nivå. Michelle Yeoh, Anita Mui og Maggie Cheung er sjarmerende, akrobatiske og i stand til å banke mennene de møter. På grunn av suksessen kom det en fortsettelse, ikke like genial. Men disse tre dyktige amazonene er alltid fascinerende å se på, både hver for seg og sammen.

4. VAN HELSING er en nettflix-serie om en verden erobret av vampyrer. Hovedpersonen, spilt av Kelly Overton, er en kvinne fra et militært forskningsanlegg som først ligger i koma. Når hun våkner opp, viser det seg at vampyrer som biter henne blir menneskelige igjen. Hun blir derfor populær både hos de- som vil lage en antivampyr-vaksine og blant vampyrer som vil bruke kroppen hennes til å gjøre seg i stand til å tåle sollys. Selv er hun opptatt av å finne sin datter og forsøke å huske fortiden sin, før og mens hun ble forsket på. 

Vannessa van Helsing er en fjern etterkommer av Draculas hovedfiende Abraham van Helsing. Vanessa slåss ikke elegant og akrobatisk som Michelle Yeoh. Hun følger en mer brutal samuraitradisjon, hvor målet er å kverke eller lemleste med første hugg. Hun er ingen sjarmerende, vakker ungjente som Buffy og har ingen kunstig høye spark som krigerprinsessen Xena, men er en voksen, ofte møkkete dame som moser vampyrer med alle midler til rådighet. Vanessa er verken fra overklassen som Xena eller fra middelklassen som Buffy, men en mer typisk arbeiderklasseheltinne – som ikke er redd for å få blod på hendene. Dette er en dystopisk serie med blodig vold og en rekke skuespillere som slett ikke er dukkepene, og karakterer som ikke er spesielt snille. Ondskapen i noen episoder kan gjøre den mest maniske deprimert. Humoren fra Z Nation finnes ikke her. 

5. Skal vi snakke om heltinner fra underklassen er WYNONNA EARP viktig. Denne etterkommeren av Wyatt Earp som temmet Tombstone, har arvet Wyatts historisk berømte spesiallagde colt med ekstra langt løp. Dette er et våpen med magiske krefter. Når det brukes av en ekte Earp, kan det sende folk rett til helvete. Melanie Scrofano spiller en selvsikker kvinne uten utdannelse, i en fattig småby i Canada kalt Purgatory (skjærsilden) – hvor en stor mengde demoner er fanget innenfor et bestemt område, kalt Ghost River Triangle. Demonene vil gjerne kunne herje verden rundt, mens Wynona vil sende dem til helvete. Hun får blant annet hjelp av den udødelige tannlegen Doc Holliday, en revolvermann som hjalp tipp-tipp-oldefar Wyatt Earp og en rømt agent fra et hemmelig etterretningsvesen. Også her er volden mer splatteraktig enn i familieserien Buffy. Wynonna er det mange vil kalle storkjefta, gatesmart white trash.

6. CHUCK er en serie som blander elementer fra James Bond-agentfilmene og nerdeskildringene i Big Bang Theory, krydret med litt fra første Matrix-film, Charlie’s Angels og The Office. Sønnen til en forsker jobber i supermarkedet Buy More sammen med andre nerder som gjør så lite arbeid de bare kan. Ved et uhell lastes et CIA-program, Intersect, inn i hodet hans – slik at han kan hente fram enormt mye kunnskap om så vel tørre fakta som ulike kampsporter. Han får støtte av en kvinnelig CIA-agent som vokste opp med farens svindletriks, og en marineoberst spilt av James Baldwin – sist sett i The last Ship. Nerden Chuck spilles av Zachary Levi, hans kvinnelige leder av Yvonne Strahovski, mens Joshua Gomez spiller bestevenn. 

Yvonne Strahovski som agent Sarah Walker er en mester i nærkamp, har en blond fotomodellaktig kropp og filmhistoriens søteste overbitt. Dette er ingen deprimerende skildring av menneskelig ondskap, som Van Helsing, men mer en serie om samhold og kjærlighet du kan bli i godt humør av. Særlig hvis du forstår slacker- og nerdehumor og parodiene på andre sf-filmer som Charlie’s Angels. |

7. LOST GIRL er en kanadisk fantasyserie om en biseksuell succubus som heter Bo, spilt av Anna Silk. Hun forstår først ikke hvorfor menn hun elsker med dør, før hun finner ut at hun er et magisk vesen. (Den finske Skam- og Lost Girl-inspirerte nettflix fantasyserien Nymfit, om kampen mellom nymfer og satyrer, begynner på samme måte.) Etter hvert møter Bo både varulver, havfruer, norner og en mengde andre magiske vesener. Man forsøker å tvinge Bo til å slutte seg til enten de mørke eller de lyse underjordiske, men hun nekter og åpner i stedet sitt eget detektivbyrå sammen med sin yngre russisk-kanadiske venninne Kenzi, glimrende spilt av Ksenia Solo. Hennes beste venner er en menneskelig, kvinnelig lege, en århundregammel varulv og en mannlig sirene. De to siste jobber i politiet. De første sesongene er morsomme på grunn av at forfatterne gir mytologiske skapninger en ny vri (både den norrøne nornen og valkyrjen er fantastisk). Måten man gjør en ny vri på gamle fantasy-plot kan minne om Harry Potter – men mot slutten, når guden Zevs dukker opp, blir det litt særere. Bo er uansett flink til å slåss mot både mennesker, underjordiske og halvguder, og sjekker opp både menn og kvinner – så her er det mer nakenhet enn de fleste konservative kristne vil sette pris på. Akkurat som Vanessa Van Helsing prøver Bo å finne ut hvor hun kommer fra.

8. RIZZOLI AND ISLES er en annen serie man blir i godt humør av. Hovedpersonene er en høy, mørk og mager irsk/italiensk tøff politikvinne fra arbeiderklassen, Jane Rizzoli (Angie Harmon) og hennes overklassevenn, den boksmarte, kortere, blondere og mer velkledde rettsmedisineren Dr. Maura Isles (Sasha Alexander). Sammen løser de en rekke kriminalsaker med klokskap, humor og lojalitet overfor hverandre og sine vennerpå politiavdelingen. Dette er en serie med lykkelig slutt og godt humør.

9. CASTLE. En forfatter får lov til å følge en kvinnelig drapsetterforsker, fordi en rekke mord er basert på bøkene hans. På grunn av forfatterens vennskap med ordføreren blir dette en permanent ordning, som etterforskeren først er meget motvillig til. Dette er som i Alien Nation, Private Eyes, X-Files og dusinvis av andre serier den klassiske buddy-intrigen, hvor to motsetninger tvinges til å samarbeide, men etter hvert utvikler gjensidig respekt. Spesielt er det blitt populært i politiserier å la kvinnelige etterforskere få hjelp av ulike typer amatører (Castle, The Mentalist, Perception, Private Eyes). Nathan Fillion spiller forfatter Richard Castle. Fillion er kjent fra Firefly, Frustrerte fruer og Lost. Stana Katic gir oss Kate Beckett. Denne gangen uten den franske New Orleans-aksenten hun brukte som snill vampyr i en av Librarian-filmene. Hennes beste venninne på stasjonen er en brystfager latino rettstekniker. Disse to sterke kvinneskikkelsene gir, sammen med Castles skuespillermor og tenåringsdatter, serien et litt feministisk preg. Serien glimter også til med en troverdig skildring av far og datter-forholdet mellom Richard og Alexis. Castle har i sine 173 episoder mye moro med mord i ulike nerde- og sf-miljøer. Castle var på mange måter en meget hyggelig serie. Dessverre gikk suksessen litt til hodet på Fillion, som ikke fikset at den tidligere modellen Stana Katic fikk mest oppmerksomhet. Konflikten mellom de to førte til at serien ble lagt ned etter at Fillion ville at produsenten skulle fjerne sine to kvinnelige motspillere. 

10. PRIVATE EYES fra 2016 handler om en tidligere kanadisk proff hockeyspiller, Matt Shade, som etter en ulykke ikke vet hva han skal gjøre. Et forsøk på å drive et spisested går til helvete, men så møter han Angie Everett, som har arvet et privatdetektivbyrå i den kanadiske byen Toronto etter sin far, en tidligere politimann. Matt Shade bestemmer seg for å bli hennes medhjelper, noe Angie i begynnelsen er skeptisk til, akkurat som i Castle. Kortvokste Matt Shade spilles av Jason Priestly, og Angie Everett, som er både høyere og mer slåsskamperfaren, av Cindy Sampson. Shade tar seg av en blind tenåringsdatter og bor også sammen med sin far. Angie har venner i politiet. Serien er preget av hovedpersonenes humoristiske forhold til hverandre og verden for øvrig. Akkurat som Chuck og Castle er dette en optimistisk serie du blir i godt humør av. Den sluttet for tidlig. 

Jeg avslutter med fire bipersoner som kunne fortjent sin egen serie eller film:

11. LUCIFER er en komisk krimserie om hvordan djevelen tar seg en pause fra Helvete for å drive nattklubb og hjelpe politiet i Hollyvood med å oppklare mord. Nærmere bestemt hjelper han den kvinnelige detektiven Chloe Decker, som har bakgrunn som skuespiller. Hun og Lucifer følger buddy-plottet kjent fra mange andre filmer og filmserier, hvor to personer først misliker hverandre og så etter hvert utvikler respekt for sine ulike karaktertrekk. Lucifer Morgenstjerne, glimrende spilt av Tom Ellis, har en kvinnelig medhjelper og livvakt, Mazikeen, spilt av Lesley-Ann Brandt. Hun er en afroamerikansk demon med hundrevis av års erfaring med å plage folk i Helvete. Hennes yndlingshobbyer er sex med begge kjønn, tortur, fyll og menneskejakt på ettersøkte kriminelle. Jo farligere, dess bedre. Mazikeen er en mester med alle våpen som har skarpe egger. En usedvanlig sensuell og livsfarlig kampsportmester som elsker fare og kamp og har en demonisk sans for humor. Jeg skulle gjerne sett en egen film om henne. 

Lucifer er en morsom action-serie. Lucifer Morgenstjerne var opprinnelig en tegneseriefigur skapt av Neil Gaiman i DC-tegneserien Sandman, men ble overtatt av Mike Carey – som skrev filmserien. 

12. ARROW er en filmserie som bygger på DC-tegneseriefiguren Grønne Pil. Her dukker av og til datteren til Ras Al Guhl opp. Ras Al Guhl, fra blant annet Batman-tegneseriene, er den udødelige lederen av Assasin’s League. Men datteren Nyssa vil ikke automatisk gå i sin fars fotspor, og kommer på kant med flere fraksjoner fra den opprinnelige snikmorderligaen. Nyssa al Guhl, spilt av Katrina Law, er med på å trene opp Grønne Pil, og er like god med pil og bue + sverdbruk som i våpenløs nærkamp. Arrow er nok den filmserien som har brukt mest penger på kampkoreagrafi. Her er det elegante kampscener i hver episode.

13. BODY OF PROOF fra 2011 er en feministversjon av krimtekniker-serien CSI, som i de to første sesongene hadde flere sterke kvinner. Den selvstendige og trassige patologen Megan Hunt ble spilt av Dana Delany, og hennes sjef Kate Murphy av Jeri Ryan, som noen husker fra Star Trek Voyager som Number 9. Den fysisk tøffeste i serien var den kortbygde afroasiatiske politikvinnen Samantha Baker, med whiskystemme, spilt av Sonja Sohn. Å se henne løpe etter mye større mistenkte menn, hoppe på ryggen deres og få dem i bakken med håndjern, er en estetisk nytelse. Hun forsvant dessverre etter sesong 2, men dukket opp som politikvinne i Luke Cage-serien.

14. I serien STAR TREK ENTERPRISE møter vi den kvinnelige vulcanske vitenskapsoffiseren T’Pol, spilt av av Jolene Blalock. Hun er totalt overlegen mennene om bord i romskipet når det gjelder intelligens, styrke og kamperfaring, og sannsynligvis sammen med Jeri Ryans Number 9 i Star Trek Voyager den mest sexy kvinnen innen science fiction tv-serier. Dessverre reduserer manusforfattere i siste sesong av serien henne til en underdanig kombinasjon av hushjelp, erotisk massør og sykepleier, og saboterer dermed alt Star Trek tidligere og senere har stått for når det gjelder å gi kvinner roller i actionserier.   

15. I TV-serien VIKINGS spiller Katheryn Winnick Ragnar Lodbroks første kone, kvinnekrigeren Lagherta. Både Ragnar og Lagertha nevnes i flere sagaer, kvad, og det vi kaller tåtter, uten at vi kan si at dette er sikre historiske kilder – og serien behandler uansett disse kildene rimelig fritt, og blander inn både fri diktning og hendinger som i sagaene ble opplevd av andre. I Vikings blir blant annet Ragnar smuglet inn i Paris i en kiste, hvor han spiller død. I virkeligheten skjedde dette sagamessig med en annen person i en kirke i Spania. Katheryn Winnick klarer uansett å gi et overbevisende bilde av en kvinnekriger, både i krigstid og fredstid. Også forholdet mellom henne og Ragnar Lodbrok før og etter bruddet er realistisk skildret.Brok er for øvrig et norrønt ord for klær eller bukser. Ragnar Loddenbukse fikk navnet sitt fordi Lagertha ifølge en saga tapte et veddemål med ektemannen. Straffen var å sy en skinnbukse til Ragnar. Lagertha hadde trent mer på sverdkamp enn behandling av skinn, så hun klarte ikke å fjerne alle hårene fra bukseskinnet. Av respekt for konas innsats valgte Ragnar likevel å gå med det litt sære klesplagget, derav kallenavnet Loddenbukse/Lodbrok. Lagertha ender etter bruddet opp som en selvstendig lederskikkelse. Men vil man ha en mer historisk korrekt vikingserie, se heller på The Last Kingdom basert på bøkene til Bernhard Cornwell fra perioden da awka av Englands syv kongeriker var styrt av vikinger. Her møter vi andre versjoner av historiske personer fra Vikings.  

 

Tore G. Bareksten (f. 1954) er forfatter og sf-fan, med mange års fartstid i norsk fandom. Han har sittet i redaksjonen for sf-tidsskriftet Algernon, hvor han bidro med utallige artikler, bokomtaler og festlige kongress-rapporter. Som så mange på 1970-tallet, debuterte han med noveller i NOVA og Algernon, og vant NOVA-Statuetten for årets beste sf-fortelling med kortromanen Amos i 1976. Han fikk utgitt to bøker: Gnomen forteller (1976) og Fortellinger fra Brattby FNL (1983). I dag er han pensjonist.